Anne-Karin Kolstad sier til Vårt Land at de fem helseminsitrene kunne gjort en mye bedre jobb. Hun tar i bruk ordet ”svikter” i sin vurdering. De fem fungerer og fungerte mer som ”reperasjonsminstre” enn som ”forebyggingsministre”.
– Rusfeltet lider av at det settes i gang noen små enkelttiltak som hjelper noen få, men den helhetlige satsingen uteblir, sier hun.
I årets stadsbudsjett e r det gitt 150 millioner kroner ekstra i tilskudd til russektoren. Et altfor lite beløp hevder Actis-lederen. Kolstad mener en milliard kroner ville være et mer passende beløp.
– Det blir som å bruke plaster, når det egentlig trengs en hel operasjon, sier hun.
Kolstad påpeker at ministrene er flinke til å bruke fine ord, men at det svikter når ordene skal bli til handling. På oppfordring fra Vårt Land gir hun ministrene følgende vurderinger.
Anne-Grete Strøm-Erichsen (2009-) Har sittet for kort tid i statsrådsstolen til å bli evaluert. Kan bidra: Gjøre rusfeltet til en budsjettvinner.
Bjarne Håkon Hanssen (2008-2009) Bidro med: Debatt om ruspolitikk. Foreslo innskjerping i -alkoholpolitikken. Sviktet: Tilførte ikke rusfeltet nok penger. Rusakutten ble ikke det man hadde håpet på. Penger til eget tiltak for unge med rusproblemer uteble.
Sylvia Brustad (2005-2008) Bidro med: Opptrappingsplan for rusfeltet, foreslo vinmonopol i alle kommuner og ventetidsgaranti for unge med rusproblemer. Sviktet: Realiserte ikke opptrappingsplanen. Rus ble ikke prioritert høyere enn somatikk og psykiatri.
Ansgar -Gabrielsen (2004-2005) Bidro med: Ansvar for omstridte Rusreform 2. Prioriterte rus foran somatikk og psykiatri. Restriktiv alkoholpolitikk. Sviktet: Innførte egenandeler for poliklinisk rusbehandling, som gjorde at færre kom til time fordi de ikke hadde råd til egenandelen.
Dagfinn -Høybråten (2002-2004) Bidro med: Rusreformen, rettigheter til pasienter og individuelle planer. Forbedret senere forebyggingen som arbeids- og sosialminister. Sviktet: Greide ikke å sikre rusbehandling godt nok innenfor spesialisthelsetjenesten. Utvidet taxfree ved ankomst, som har gitt økning i det uregistrerte alkoholforbruket.
Anne-Karin Kolstad peker på fem problemområder på rusfeltet, og presenterer følgende forslag til å løse dem:
1. Mest fokus på reparasjon, for lite på forebygging.
Løsning: Satsing på forebyggende arbeid, som rommer alt fra å stoppe innførsel, til forebygging i lokalmiljø og tidlig intervensjon ovenfor unge mennesker med rusproblemer.
2. Lange ventelister for rusbehandling.
Løsning: Flere behandlingsplasser og utbygging av rusmestringsenhetene i norske fengsler.
3. Manglende oppfølging av rusavhengige på vei ut av behandling eller på LAR.
Løsning: Samhandling mellom spesialhelsetjenesten og kommunene, for å få mest mulig ut av behandlingen. Flere boliger til rusavhengige (mange bostedsløse har rusproblemer) og tilbud om skole eller aktiviteter.
4. For få akuttplasser og sjelden tilgang til videre behandling og oppfølging etter avrusning.
Løsning: Flere til behandling. Heller satse på behandling enn straff og fengsel for unge mennesker som er på vei inn i miljøet.
5. Manglende tiltak for de mest utsatte heroinavhengige på gata.
Løsning: Ingen enkle løsninger, men vi kan ikke kun diskutere heroinstøttet behandling. Utbygging av rusakutt og styrke lavterskeltilbud og feltpleie. Fjerne ventetid mellom avrusning og behandling.