I kamp for barna gjennom tre tiår

– Jeg og mine kolleger på Borgestadklinikken så det som en selvfølge å stille opp i organisasjonssammenheng. Det var bare en del av det vi gjorde, en del av jobben, forteller den nyslåtte Blå Kors-pensjonisten Frid Hansen. (Foto: Steinar Glimsdal)

– Det var i en terapisituasjon med ti forholdsvis ressurssterke mannlige pasienter at tanken slo meg: Hva med barna til disse flotte mennene?
Psykolog Frid Hansen minnes ofte dette «sannhetens øyeblikk» i terapirommet.

 

Øyeblikket fant sted på slutten av 80-tallet. For Borgestadklinikken i Skien og for Blå Kors generelt fikk oppdagelsen store konsekvenser.
I disse dager er Frid (65) i full gang med å etablere seg som pensjonist etter 31 år som psykolog og fagsjef ved Borgestadklinikken. I sitt virke har Frid sammen med gode kolleger, deriblant tidligere ledende psykolog ved Borgestadklinikken, Oddfrid Løvdal, bidratt til et styrket familie- og generasjonsperspektiv inn i rusbehandlingen. Det har fått ringvirkninger utover i hele rusfeltet. For Blå Kors, landets største ideelle aktør på feltet, ble resultatet noe av et paradigmeskifte.

– OPPDAGELSEN FIKK MEG TIL Å SPØRRE: Hva er det som gjør at vi ikke ser nødvendigheten av å forebygge neste generasjon? Jeg begynte å lete i litteraturen. Jeg fant mye nordisk forskning rundt de glemte og sviktede barna. Det var i svenske fagmiljø forsket en god del på hvilke risikofaktorer man kan se hos barn av rusmisbrukere. Barna var allikevel ikke løftet inn i behandlingen, forteller Frid.
Borgestadklinikken og flere andre behandlingsvirksomheter i Blå Kors har vært foregangsinstitusjoner i det å innarbeide et familierelatert behandlingstilbud.
– Hva med den rusavhengiges ektefelle eller samboer?
– Jeg ble tidlig overrasket over hvor mye «kjærlighetspartneren», som jeg kaller dem, var involvert i misbruket. Dette er et sterkt argument for å ha ekstra fokus på barna. På Borgestadklinikken ble vi svært familieorienterte i vår tilnærming til problematikken.

Frid Hansen nevner særlig inspirasjonen hentet fra den amerikanske «Minnesotamodellen» som vesentlig.

– VAR DET VANSKELIG Å FINNE FORSTÅELSE for barneperspektivet hos fagfolk på 80- og 90-tallet?
– Vi fikk med en gang en overraskende sterk støtte både hos ledelsen ved Borgestadklinikken og Blå Kors sentralt. Her har vi et eksempel på at det er lettere for en privat ideell aktør på rusfeltet å ta nye utfordringer, enn det offentlige. Fleksibiliteten til Blå Kors som en frivillig organisasjon var helt avgjørende for oss. Motstanden kunne jeg derimot merke fra enkelte eksterne fagmiljø. I starten var det mange som framholdt at vi la sten til byrden hos de rusavhengige ved vår tankegang og våre prioriteringer. Det ble noen faglige kamper her, ja.

FRID HANSEN HAR IKKE OPPLEVD offentlige oppdragsgivere som Helse Sør-Øst som de enkleste av samarbeidspartnere når det gjaldt tilbudet til pårørende:
– De er ofte mer opptatt av metodene i behandlingen enn selve problematikken i møte med mennesker. Jeg har også ofte måttet kjempe mot «quick fix»-tankegangen. Rusbehandling tar ofte mye mer tid enn bare noen få uker.
– Er det noe du tenker tilbake på med særlig stor glede fra din tid ved Borgestadklinikken?
– Jeg ble veldig glad da loven om tilbakeholdelse av gravide rusmisbrukere kom i 1996. Dette fikk stor innvirkning på våre muligheter for å hjelpe og forebygge. Slik lovhjemlet tilbakeholdelse av gravide er en viktig solidaritetshandling med tanke på det ufødte barnet.

– DU HAR ALDRI VÆRT VANSKELIG Å BE med tanke på foredrag og andre faglige bidrag inn i Blå Kors-organisasjonen, både innenfor og utenfor fagmiljøene?
– Jeg og mine kolleger på Borgestadklinikken så det som en selvfølge å stille opp i organisasjonen. Det var bare en del av det vi gjorde, en del av jobben.

Frid husker første gang hun på en større organisasjonssamling så at folk satt og strikket mens hun holdt foredrag.
– Det var en ny opplevelse, smiler hun. – Men jeg tror folk fikk med seg hovedpoengene allikevel. Blå Kors var og er en mangfoldig størrelse. Vi på Borgestadklinikken har hatt stor glede av fagmiljøet ved andre virksomheter i organisasjonen. Det har samtidig vært spennende å formidle kunnskap og erfaring til det interesserte «lekfolket». Jeg stilte opp for jeg var stolt av arbeidsplassen min. Men det var nødvendig tidlig å gjøre det klart at jeg er fagperson og kan sånn sett ikke brukes til noe annet.
– En sortering av «hatter» kan være greit fra tid til annen?
– Ja, det er det. Jeg presenterte meg alltid som en av fagpersonene i Blå Kors. Der sto jeg – og kunne ikke annet, for å si det slik. Jeg så at det var viktig å skille på tingene i vår diakonale sammenheng. Vi må unngå både å åndeliggjøre psykologiske problemer og å psykologisere åndelige problemer. Noe jeg har funnet grunn til å advare innad i Blå Kors er tanken «Nå er jeg frelst, og da er alle problemer løst!» Den tanken er farlig.

SÅ ER TIDEN KOMMET FOR Å TRAPPE NED den faglige aktiviteten. En fleksibel frilans-foredragsholder i forståelse med sin tidligere arbeidsgiver vil hun være noen måneder til. (Red anm: Vi møtte Frid Hansen til intervju på et hotell i Tønsberg i ferd med å forberede foredrag for kommunalt ansatte. Dette var fem dager etter den offisielle pensjoneringsdatoen.) Frid gleder seg over en økende interesse for foredrag om pårørendeperspektivet, også i våre naboland Danmark og Sverige.

– Det er en bevegelse på gang, sier hun optimistisk.

Men, det er sikkert: Egne barn kommer i økende grad i fokus heretter:
– Nå skal det bli mer tid for familie, barn og barnebarn, lover hun og smiler med en egen bestemor-glans i øynene.
Mer konsertgåing og en real rundreise i Sør-Amerika med runding av Kapp Horn i januar sammen med sin mann og kjærlighetspartner Rolf står også på agendaen.
Frid Hansen kommer etter alle solemerker til å følge med videre på hva som skjer i Blå Kors. Hun kjenner en veldig stolthet over etableringen av Kompasset, et arbeid for den samme gruppen unge mennesker som Frid har arbeidet med, men som hun ofte møtte i en tidligere fase i livet.
– Jeg er særlig glad for måten Kompasset involverer foreldrene på. Det kan noen ganger være en krevende øvelse, avslutter nyslått Blå Kors-pensjonist Frid Hansen.

FAKTA
Frid Anny Hansen
• født 20. oktober 1952 i Ballangen.
• uteksaminert i 1980 som psykolog fra Universitetet i Oslo.
• har arbeidet ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor i Rissa og Trondheim og ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Telemark.
• fra 1986 tilknyttet Blå Kors Borgestadklinikken i Skien.
• fra 1992 fagsjef samme sted.
• var viktig bidragsyter inn i Blå Kors-programmet «Barn i faresonen»/«Bevisste foreldre».
• har skrevet en rekke fagartikler og -bøker.
• redaktør for boken Barn som lever med foreldres rusmisbruk (Oslo 1994).
• var fagambassadør for TV-aksjonen Blå Kors 2008.
• ble i 2013 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for sin innsats for barn og familier med rusrelaterte problemer».
• aktiv pensjonist fra 1. november 2017.

Comments are closed.