Ledertroika ser fire år framover

Olaug Bollestad (KrF), leder for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
Olaug Bollestad (KrF), leder for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Olaug Bollestad (KrF), leder for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. (Foto: Anders Blixhavn/Blå Kors)

Det har godt tre måneder siden høstens stortingsvalg. Rusfri har tatt en prat med den nye ledelsen i Stortingets helse- og omsorgskomite. Ledelsen består av leder Olaug V. Bollestad (KrF), første nestleder Kjersti Toppe (Sp) og andre nestleder Sveinung Stensland (H).

En av løftene fra de borgerlige partiene før forrige stortingsvalg var en opptrappingsplan for rusfeltet. Det er ganske nøyaktig to år siden den ble lagt fram, i midten av forrige stortingsperiode.

– Hva vil du si om opptrappingen så langt, Sveinung Stensland?

– Det er akkurat to år siden starten. Opptrappingsplanen preget mye av starten på forrige periode. Hvis du ser på omfanget av hele helsepolitikken så er rusfeltet ganske lite, men politisk sett får det ganske mye oppmerksomhet. I forrige periode var det mye snakk om det statlige løpet gjennom tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) der ikke minst Blå Kors er inne, sier Stensland.

– Blir planen oppfylt slik som lovet?

Sveinung Stensland (H), andre nestleder Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Sveinung Stensland (H), andre nestleder Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

– Vi ligger omtrent i rute. Men ikke helt. Det skal følges opp. Så lenge Venstre, KrF, Høyre og Frp samarbeider om budsjettet har vi en gjensidig forpliktelse, sier Stensland.

OLAUG BOLLESTAD ER TYDELIG at det må stilles større krav til kommunene på rusfeltet.

– Det må være en felles standard for kommunene. Ingen går i fakkeltog for misbrukergruppa. Men man går gjerne i fakkeltog for å hindre at en barnehage legges ned. Det er et politisk ansvar å løfte rusfeltet, sier hun engasjert.

– Har kommunene fått for mye ansvar, Stensland?

– At Høyre ønsker sterkere kommuner er ingen hemmelighet. Jo mer som kan løses på kommunenivå, jo bedre er det for den det gjelder. Det er bedre for en rusavhengig å få god omsorg på hjemstedet. Men når vi har lagt inn kommunale penger i budsjettet, så har ikke alle kommuner brukt pengene rett. Det er svært uheldig. Jeg kommer til å bruke mye energi på at kommunene skal bruke midlene på en mer riktig måte.

KJERSTI TOPPE SIER AT MAN HAR SETT en tendens mot færre sengeplasser i rusomsorgen:

– Riksrevisjonen har sett at den nedbyggingen har skjedd uten at kapasiteten i kommunene har vokst tilsvarende. Vi må styrke disse tjenestene. Veksten er ikke i tråd med det økte ansvaret, det er et gap mellom ansvar, ressurser og kapasitet, sier Toppe.

Kjersti Toppe (SP), første nestleder, Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Kjersti Toppe (SP), første nestleder, Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

 

– Hva tenker du om øremerkede midler, Olaug Bollestad?

– Når vi ikke øremerker midler, så er faren for ikke å nå målene større. Jeg har vært opptatt av øremerking. Vi kan ta vekk øremerkede midler når vi har fått på plass en god rusomsorg fra lavterksel til avansert behandling, sier Bollestad.

DETTE ER EN TANKEGANG som Kjersti Toppe også deler.

– Det vil alltid være en diskusjon om hvordan vi finansierer helsetjenestene. Senterpartiet støtter opptrapping i en avgrenset periode. Satsingen på rus og psykiatri er eksempler på det.

Kjersti Toppe minner om at det i forrige periode ble jobbet mye med handlingsrommet for frivillige og ideelle organisasjoner.

– Vi har et anbudshysteri i dag, og jeg er kritisk til anbud i helse- og omsorgssektoren. Vi må kunne skjerme de ideelle aktørene. Det må jobbes for egne anbudsrunder der kvalitet og kontinuitet vektlegges. Jeg savner en sterkere bevissthet rundt ideell sektor. Vi kan ikke være likegyldige. Det blir en viktig sak de fire neste årene å ta vare på ideell sektor på helse- og velferdsfeltet.

TOPPE MINNER OGSÅ OM AT SENTERPARTIET fikk gjennomslag for å sette et måltall på hvor stor andelen av ideelle på helse- og omsorgsfeltet skulle være.

– Vi fikk ikke gjennomslag for vårt forslag om 25 prosent, men det er gjort et felles vedtak om at det skal settes et måltall. Regjeringen skulle komme tilbake med både kortsiktige og langsiktige planer. Det har de ikke gjort. De mener saken er kvittert ut allerede. Dette diskuterer vi med dem nå. Det er en viktig sak, sier Toppe.

I LIKHET MED TOPPE er også komitéleder Bollestad kritisk til dagens anbudssystem.

– Det fører til at vi mister mange tilbud. Vi er så redde for EU og alle europeiske lovverk at vi står i fare for å sage av greina vi sitter på. Jeg skal ikke gi meg på dette. Vi er avhengige av ideelle aktører. Ikke fordi de gjør en passe god jobb, men fordi de gjør den beste jobben.

Bollestad sier videre at hun er helt overbevist om at jo mer man ødelegger for ideelle aktører, jo dårligere blir rusomsorgen.

SVEINUNG STENSLAND SIER HØYRE ØNSKER et mangfold av tjenester, men at det finnes utfordringer i EØS-avtalen.

– Vi ønsker og tror på bruk av ideelle virksomheter, spesielt innenfor rus. Vi ser i tillegg at fritt behandlingsvalg har vært viktig for mange ideelle. Det er viktig for Høyre å ha fleksibilitet i finansieringsløsningene for å opprettholde det mangfoldet i de ulike tjenestene som de ideelle tilbyr.

ETTERVERN ER NOE SOM ALLE TRE LEDERE i komiteen er opptatt av. De er tydelige på at det er mye som må bli bedre.

– Hvis vi ikke får til ettervern, så får vi ikke til rusomsorg. Det nytter ikke å være supergod på behandling, når overgangene etterpå ikke er gode nok. Ettervern er der det glipper mest. En lovfesting kan være fornuftig nok, men det viktigste er hva innholdet er og tilpasningen til den enkelte. En lovfesting betyr et A4-opplegg, og det passer ikke alle, sier Stensland.

OLAUG BOLLESTAD SER FREM TIL den kommende stortingsperioden og forteller at hun som leder av Helse- og omsorgskomiteen er opptatt av å bygge relasjoner basert på et godt arbeidsmiljø og samhold.

– Jeg har brukt mye tid på bygge strukturer i komiteen. Jeg er skrudd sammen slik at jeg synes det er fantastisk når mennesker rundt meg blomstrer. Klarer vi å bygge et godt kollegialt miljø i komiteen, så vil det bli enklere å ta de vanskelige diskusjonene.

Hun nevner at det er mange nye stortingsrepresentanter i komiteen, kun noen få har vært med før.

– Jeg føler et ansvar for å bidra til deres kompetanseheving. Jeg skal være en tydelig og raus leder, avslutter Olaug Bollestad.

Saken sto opprinnelig på trykk i Rusfri nr. 4 2017.

Comments are closed.