Ny retning for ruspolitikken i Oslo

– I møte med rusmisbrukere har vi satset i altfor stor grad på juridiske reaksjoner gjennom mange år, sier Tone Tellevik Dahl (Ap), byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo. Her er hun i sofakroken hos Blå Kors Kompasset i Oslo. (Foto: Steinar Glimsdal)

Oslo byråd har laget en ny rusmelding for hovedstaden med et uttalt mål om å føre en mer fordomsfri og humanistisk ruspolitikk. Ingen mennesker med rusproblemer skal lenger bli vurdert kun på grunnlag av misbruk og avhengighet. De skal møtes som mennesker flest, og med respekt, heter det i meldingen.

 

«Heller humanisme enn pekefinger» er kortversjonen av meldingen, sier Tone Tellevik Dahl (Ap). Hun er byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo, og øverste politiske ansvarlige på russektroen. Under et besøk hos Blå Kors Kompasset Oslo i april var hun mer enn villig til å veksle noen ord med Rusfri om den nye meldinga.
– I møte med rusmisbrukere har vi satset i altfor stor grad på juridiske reaksjoner gjennom mange år. Vi må forsøke å avdekke hva som førte den enkelte utpå, og ikke kun slå ned på vedkommendes adferd. Vi skal spørre: «Hva er viktig for deg og dine pårørende?» og tilby tiltak i tråd med svaret. Det å gjøre opp for seg i forhold til samfunnet, skal skje i etterkant, understreker Tellevik Dahl. – Jeg tror rusomsorgen er kommet til et paradigmeskifte der livskvalitet og livsmestring er plassert i høysetet. Vi er stolte over at Oslo på mange vis går foran her, sier hun.

 

I FORBEREDELSENE TIL RUSMELDINGEN utarbeidet Velferdsetaten i Oslo kommune et kunnskapsgrunnlag som involverte brukere og brukerorganisasjoner, pårørende og pårørendeorganisasjoner, bydeler, etater, spesialisthelsetjeneste, frivillige- og ideelle organisasjoner, fagforeninger, politi og fengselsvesen, samt fag- og kompetansemiljøer. Personer med rusproblemer, som alle andre, skal ha de samme vilkår om frihet, valg og ansvar, står det i meldingen. Lokalt rusarbeid skal i større grad bidra til flere friske leveår for innbyggerne og redusere negative konsekvenser av rusproblemer for den enkelte, familien og for samfunnet.
– Vi har ønsket å få fram brukerstemmen, understreker byråd Tellevik Dahl. – Vi er ikke så opptatt lenger i å sette riktig «diagnose» på problemene til den enkelte. Vi spør heller brukeren: Hva er krisen din? Tabletter hjelper for noe, men ikke for alt. Den enkelte trenger hjelp til å mestre livet, og målsettingen er å komme tidlig på med spørsmål hva som kan være nyttig: Hva skal til for at du makter å mestre livet der du er?

 

– Samarbeidet med de frivillige har tverrpolitisk tilslutning, men stadig skal vi spørre oss om vi kunne gjøre samarbeidet enda bedre, sier Tone Tellevik Dahl. Her på besøk hos Blå Kors Kompasset Oslo i april. (Foto: Steinar Glimsdal)

KONSEKVENSEN AV DEN NYE RUSMELDINGEN er at flere tjenester legges til bydelene og færre til sentrum. Flere døgnplasser blir lagt ned til fordel for flere ambulante og fleksible tilbud lokalt. De frivillige aktører har sin rolle å spille: «Framover er det ønskelig at flerårlige tilskudd til frivillige og ideelle tiltak i sentrum skal bidra til samarbeid om en felles og helhetlig tiltakskjede for utsatte grupper i hele byen. Slik kan samarbeidet bygge opp under vridningen mot flere desentraliserte tiltak og lettere tilgang til hjelp i bydelene,» heter det i meldingen.
Byråd Tone Tellevik Dahl understreker gjerne frivillig sektors rolle:
– Myndighetene er helt avhengige av en frivillighet som ikke føler seg bastet og bundet av offentlige mandater. Helsepolitikere er svært takknemlige for frivillighetens innsats. Vi stiller oss stadig spørsmål om vi bruker tilstrekkelig med midler på frivillige aktører, understreker Tellevik Dahl, og legger til: – Samarbeidet med de frivillige har tverrpolitisk tilslutning, men stadig skal vi spørre oss om vi kunne gjøre samarbeidet enda bedre. Dersom vi ikke makter å få til et godt samarbeid, så er det myndighetene som står igjen med regningen.
Rusmeldingen forteller at Velferdsetaten i Oslo kommune disponerer 696 døgnplasser og at 236 av disse plassene er rammeavtaler er inngått med ideelle og private leverandører, altså litt over en tredjedel.

 

– MELDINGEN FORESLÅR ENDRINGER i bruken av sprøyterom. Er dette utrykk for ønske om å legalisere narkotikabruk?
– Meldingen går ikke inn for legalisering av narkotika, men vi vil ikke bare jage de narkomane. De vet så altfor godt at narkotikasalg er forbudt. Det aller viktigste er at den enkelte rusavhengige i første omgang har behov for å mestre sin helsesituasjon. Vi foreslår vi at det i sprøyterommet må være lov å røyke heroin og at det må være lov å innta også andre former for narkotika. Målsettingen er å bedre den helsemessige situasjonen for målgruppen og få ned de høye overdosedødsfallene i Oslo, svarer Tellevik Dahl, som samtidig understreker viktigheten av ikke å glemme alkoholen: – Det er ikke slik at «rus» kun handler om narkotika.

 

– DERSOM RUSMELDINGEN OMSETTES I PRAKTISK POLITIKK må det mer penger til i helsesektoren?
– Pengebruken skal utredes, overføringen av midler som nå må skje fra justissektoren til helsesektoren. I Oslo skal mye skje ute i bydelene. Her skal forebyggingen skje blant unge som er kommet i en sårbar livsfase. Den tidlige hjelpeinnsatsen skal også skje der, avslutter byråd Tone Tellevik Dahl, som ser fram til den videre behandlingen av rusmeldingen. Høringsfristen gikk ut i mai. Og sluttbehandling skjer til høsten.

Her finner du utkastet til Oslo kommunes rusmelding som ble lagt fram i april.

(Artikkelen har stått på trykk i Blå Kors-magasinet Rusfri nr 2/2018.)

Comments are closed.