Når “hjemme” er rusinstitusjon

Avdelingslederne Lars Fredriksen og Lena Larsen
Avdelingslederne Lars Fredriksen og Lena Larsen.

Vi har alle vært mye hjemme det siste året hvor korona-tiltakene preger hverdagen. Hvordan oppleves det når «hjemme» er en rusinstitusjon?

Alle opplever mindre frihet og restriksjoner nå, så livet her «inne» er nok ikke så annerledes enn «der ute», sier pasientene vi har snakket med om å være i rusbehandling i korona-tida.

De trekker fram at det er positivt å slippe å være ensomme, fordi de har et fellesskap med måltider og samvær med de andre pasientene på enheten der de bor og får behandling. Men det er også flere regler å forholde seg til enn før på en behandlingsinstitiusjon som Blå Kors Borgestadklinikken.

Får behandling som vanlig

Pasientene vi møter er fire kvinner og menn som er innlagt på en kortids-døgnavdeling, og vi har snakket med en av de unge mødrene på familieenheten.

– Da jeg kom hit før jul i 2020 var jeg en stund bekymret for at tilbudet skulle bli stengt og at vi måtte reise, det visste vi jo skjedde enkelte steder på grunn av smitteutbrudd. Jeg er først og fremst glad for at alt er åpent her, og at vi får behandling som vanlig, sier en av pasientene.

– Vi er i samme båt alle sammen, sier en annen. Livet er ikke helt som før koronaen, enten en er på institusjon eller har et hverdagsliv hjemme.

– Det er fint å slippe å være ensom, sier en tredje pasient.

Flere regler

Det er flere regler å forholde seg til rundt hygiene og smittevern-tiltak. Det er færre permisjoner, færre turer ut, besøk foregår som oftest utendørs.  Det kan være frustrerende enkelte ganger, forteller de.

Men pasientene trekker også fram at begrensninger opplever de fleste i samfunnet nå og at de er glad for turer i skog og mark, ha felleskap med de andre pasientene og at behandlingshverdagen går som planlagt.

Nybakt mamma

Hun er nybakt mamma og pasient på familieenheten. Her bor det rundt 20 voksne og barn, og de bor tett. Pasienten har vært i rusbehandling hele «korona-tiden», også en god stund før smitten kom, da hun også var innlagt i graviditeten.

På mange måter tenker jeg at vi har hatt det bedre her enn «ute». Vi får jo være sosiale vi som bor sammen på enheten, vi får gjøre ting sammen, dra på tur og ha felles måltider rundt langbordet. Det er slikt folk flest savner.

Pasientene er opptatt av smittevern

– Vi har selvsagt også vært redde for smitte og måttet ta ekstra hensyn, sier hun videre. Jeg har et barn som har spesielle behov pga sykdom, så jeg har vært ekstra redd og på vakt. Men personalet har vært veldig påpasselig med hygiene og lagt til rette for at færrest mulig er sammen med sønnen min.

– Med-pasienter tar hensyn og vil også gjerne være påpasselige med smittevern. Det er for eksempel stor forståelse for at det er kuttet kraftig ned på turer ut av klinikken for å handle el.l. Det er også fint at  personalet har kjørt oss når vi skal til avtaler utenfor klinikken, så vi har sluppet å reise kollektivt, sier hun.

Ingen smitte på klinikken

Pasienten sier videre at det i perioder har vært flere vikarer på jobb fordi ansatte må i karantene eller holde seg hjemme pga forkjølelse-symptomer. Men det er jo fantastisk at det ikke har vært noe smitte hverken blant pasienter eller ansatte hele denne perioden, sier hun.

– Vi har også hatt færre permisjoner enn normalt, men det er det som oftest forståelse for blant pasientene. Det blir på mange måter tryggest å være på enheten, her vi bor.

Legger vekt på informasjon

– Pasientbehandlingen er i liten grad påvirket. Vi har opprettholdt behandling i grupper og individuelt. Det er også tilbud om fysisk trening og noen turer, sier avdelingsleder Lars Fredriksen. Han forteller videre at han har ukentlig møter med pasientene hvor korona-situasjonen lokalt og nasjonalt og tiltak på klinikken er tema.

– Det hender jo at pasienter ikke kan få permisjoner som ønsket eller planlagt fordi det er smitteutbrudd på hjemstedet. Det hender at vi må endre planer på kort varsel. Det kan være krevende å forholde seg til, men for en stor del så forstår pasientene dette. De er jo også redde for å bli smittet og smitte andre.

Noen aktiviteter har måttet utgå i korona-tida og det kan bli mer stille utenom behandlingstiltakene. På seksjon for behandling på Borgestad er store puslespill et hyggelig avbrekk, sier miljøterapeut Nathanie Staudt. Foto: Hilde E. Holm

Smittevern og barn

– I familieenheten kan dette med avstand som smitteverntiltak være krevende fordi her bor og oppholder det seg små barn. De skal ha nærhet og omsorg, noen ganger også fra andre enn foreldrene sine. Det kan skape bekymringer hos ansatte som er redde for å komme for nær og eventuelt smitte noen.

– Men vi har lege tilgjengelig og som er tett på, og vi kan raskt ta tester om vi er usikre. Det er med på å skape trygghet. Vi har også måttet være mer restriktive enn før med tanke på besøk fra pårørende inn i avdelingene pga smitte vern, men vi tar også individuelle hensyn, sier avdelingsleder Lena Larsen.

– Også de gravide pasientene får behandlingstilbud i grupper og individuell oppfølging fra behandler, jordmor og andre fagfolk som før. Det er færre handle- og kafeturer ut, som pasientene nok savner. Som ellers i samfunnet holder vi oss mer hjemme. Og for våre pasienter er hjemme Blå Kors Borgestadklinikken, sier Lena Larsen.

Senest oppdatert: 25. februar 2021

Var dette nyttig?