Støtte til tenåringenes «bakkemannskap»

Blå Kors’ prosjektansvarlige for tenåringsguiden: leder forebygging Amund Gillebo og rådgiver forebygging Hanne Bache-Hansen. (Foto: Steinar Glimsdal)

Blå Kors’ prosjektansvarlige for tenåringsguiden: leder forebygging Amund Gillebo og rådgiver forebygging Hanne Bache-Hansen. (Foto: Steinar Glimsdal)

Foreldre er viktigst, mener Blå Kors, og sender i denne måneden ut hele 100.000 brosjyrer med gode råd om ungdom og alkohol til landets tenåringsforeldre . Kampanjen er støttet av Helsedirektoratet.

AV SIDSEL SKOTLAND, FRILANSJOURNALIST

– Foreldre er kjempeviktige! Vi er bakkemannskapet for tenåringen vår. Vi skal ikke synes, men være trygt til stede i livet deres.
Christina Søgård er generalsekretær i organisasjonen Ungdom og Fritid. Hun har en gutt på 10 år og ei jente på 19 – ett barn snart på vei inn i tenåra, og ett på vei ut. Både hjemme og på jobb er hun med andre ord tett på ungdomslivet og på det å være foreldre til tenåringer.
Hun synes Foreldreguiden til Blå Kors er en god idé.

Christina Søgård er generalsekretær i Ungdom og Fritid – og tenåringsmor. (Foto: Trond Skog)

Christina Søgård er generalsekretær i Ungdom og Fritid – og tenåringsmor. (Foto: Trond Skog)

Tillit er nøkkelordet
Foreldreguiden «Du er viktigst!» gir argumenter og fakta om hvordan man kan snakke med ungdom om alkohol. Selv om søkelyset først og fremst er på alkohol, har mange av rådene overføringsverdi til andre temaer som har med grensesetting og tillit å gjøre.
Og tillit er et nøkkelord i forholdet mellom foreldre og tenåringsbarn. Klarer man å opprettholde den er mye gjort, for det er ikke alt i tenåringslivet de unge klarer å hamle opp med seg imellom.

«Likes»= verdi
Søgård mener at de jevnaldrende blant annet ikke klarer å bidra til det hun kaller følelsesarbeidet.
– Vi foreldre må hjelpe dem med å bearbeide og tolke de sosiale utfordringene de har.
Og de er ganske store, slik hun ser det.
– Allerede i 5. klasse, når det er slutt på SFO, begynner grupperingene. De som foretrekker hverandre søker sammen, og kampen om å være den foretrukne starter for fullt. Det å få for få «likes» på Snapchat og Facebook er en tragedie. «Likes» er symbolet på hva du er verd.

Sosialt kastesystem
Det hersker nærmest et sosialt kastesystem blant tenåringer, og bevisstheten om hvor du hører til er stor. Det er nærmest umulig å krysse grensene, forteller hun.
De sosiale mediene bidrar til både å etablere og opprettholde rangordenen. Men hvordan tolke alvorlighetsgraden av dette?
– Barnet ditt kommer hjem og forteller: «Så sa hun, og da svarte hun og da gjorde hun…» – det er ikke alltid lett å få tak i de egentlige problemstillingene i fortellingene. Det er mye info i de små detaljene. Men i hvilke detaljer ligger det viktige?
Søgård mener at en av de største utfordringene til tenåringsforeldre i dag er å få tak i dette så vi kan hjelpe dem å sortere stort fra smått, og bidra til å bygge selvtilliten deres så de ikke prostituerer seg i meninger og holdninger for å være innenfor sosialt.

Lite om tenåringen
Slik hun ser det, er det et vakuum når det gjelder informasjon om tenåringer.
– Det finnes masse stoff om barn i ulike aldre, men det finnes veldig lite veiledning til foreldre med store barn.
Et hederlig unntak er boka «Storbarnsliv – Om å vokse opp med barn» av forfatter og journalist Guro Hoftun Gjestad. Boka kom ut i 2015. Denne boka tar for seg temaer både foreldre og store barn kan kjenne seg igjen i – som sosiale mediers glede og makt, skilsmisse, isolasjon på rommet med dataspill og andre dataaktiviteter, spiseforstyrrelser, skoleskulk, status og pengeforbruk. Alt belyst fra både foreldrenes og barnas synsvinkel.

Usikre foreldre
De aller fleste ungdommer begynner å eksperimentere med alkohol i midten av tenåra. Foreldreguiden gir tips om hvordan foreldre kan snakke med ungene sine om dette, for mange foreldre synes det er vanskelig. En befolkningsundersøkelse gjort av Ipsos/MMI på oppdrag for Blå kors sommeren 2016 viste at én av tre av de spurte foreldrene sa de var usikre på hva som er riktig å gjøre når det gjelder tenåringer og alkohol. De mest usikre er foreldre mellom 30 og 39 år. I denne gruppa er 40 prosent enige i at de er usikre på hva som er riktig.
Søgård tenker at dette kanskje kommer av at voksne kan ha dårlig samvittighet fordi de drikker for mye selv.

Uferdig hjerne
Når vi snakker med ungdommene våre minner Søgård om at det er viktig å være klar over hvor en tenåring er «i hodet» – det gjelder både når vi snakker med dem om den sosiale rangordningen, skole- og linjevalg og om alkohol og andre rusmidler.
– Vi stiller ofte urimelige krav til dem om langsiktighet. Men dette er mennesker som ennå ikke har utvikla evnen til å tenke langsiktig. Tenåringshjernen er ikke ferdig. Det må vi alltid ha i bakhodet, men de er interessante personer! Det er i tenåra mennesket begynner å tegne seg som personer. Det er nå de blir synlige og tydelige som noe eget.
Å få følge med på det er noe av det beste ved å ha tenåringsbarn, synes Christina Søgård.

FAKTA:
* Foreldreguiden er utviklet av Blå Kors i samarbeid med alkovett-organisasjonen AV-OG-TIL og baserer seg på www.kjipeforeldre.no
* I løpet av 2017 skal det sendes ut til sammen 300.000 foreldreguider til tenåringsforeldre i hele landet.
* Første opplag sendes ut til utvalgte fylker: Oslo, Østfold, Vestfold, Nordland, Vest-Agder, Aust-Agder, Sør-Trøndelag og Buskerud.

Comments are closed.