En speider på Oslos østkant

– Et spesielt minne fra min speidertid var da vi om jula deltok med program på sykeavdelingen i 9. etasje i Blå Kors-gården, forteller Bjørg Allergoth. Bjørg kan konstatere at det i dag er en trivelig kantine der det en gang var sykeavdeling. (Foto: Steinar Glimsdal)

Bjørg Allergoth, i dag bosatt på Kolbotn, vokste opp i Oslo, og hører til de mange, mange som kan se tilbake på fine barneår i speideren. «Speiderhytta» for Bjørg var Blå Kors-gården i Storgata på Oslos østkant.

 

– Det var to av mine tremenninger, Aud og Unni, som fikk meg med i Blå Kors-troppen Oslo 9. Mine tremenninger bodde i Osterhausgata rett ved Blå Kors-gården, mens jeg vokste opp i Thereses gate en god trikketur unna. Jeg ble med i speideren i en alder av 7-8 år og var aktiv i nesten 10 år, forteller hun.
Bjørg (74), født Haakensen, forteller at jentespeidertroppen også var tilknyttet KFUK-speiderne ved siden av Blå Kors.

 

– VI HADDE UKENTLIGE SAMLINGER, og jeg mener å huske at det var i tredje etasje i Blå Kors-gården. Vi hadde i alle fall inngang via bakgården, forteller hun.
– Hva slags speiding var det mulig å drive med i Blå Kors-gården midt i byen?
– Vi drev med helt vanlige speideraktiviteter. Vi lærte knuter, kart og kompass, førstehjelp. Samlingene ble alltid innledet med andakt før vi gikk over til dagens program. Slik jeg husker det varte samlingene mellom halvannen til to timer.

 

BJØRG FORTELLER at mens jentene holdt til over gatenivå, holdt en tilsvarende guttespeidertropp til i den store kjelleren i Blå Kors-gården:
– Der hadde de i alle fall bra med boltreplass, skulle en tro. Ved siden av de vanlige speidermøtene ble det arrangert overnattingsturer der vi kunne få praktisere det vi hadde lært. Og hver sommer var det speiderleir, ofte sammen med Blå Kors-speidergrupper fra andre steder i Norge. Ja, det var en fin tid, understreker Bjørg Allergoth.

 

– HVA ER DE STERKESTE MINNENE?
– Det må være vennskapet og samholdet! Vi hadde det fryktelig moro i speideren. Jeg kan huske to turer med buss til Blåkorshjemmet på Eina. Et spesielt minne er også da vi hver jul deltok med et program på sykeavdelingen ved Blå Kors Klinikk. Dette var i 9. etasje i Blå Kors-gården.
Bjørg Allergoth reflekterer rundt sin speidertid på Oslos østkant:
– I dag tror jeg ingen foreldre hadde sendt et 7-8 år gammelt barn på kveldstid til denne delen av Oslo med trikk, men på 1950-tallet var dette ganske uproblematisk. Etter at jeg giftet meg og flyttet fra Oslo, mistet jeg dessverre kontakt med de fleste av mine speidervenner. Men noen bilder og mange gode minner har jeg fortsatt!

 

FAKTABOKS
Blå Kors Oslo 9
• En jentespeidertropp tilsluttet Blå Kors Speidere og Norges KFUK-speidere.
• Ble stiftet 10. november 1923, nedlagt 1965.
• Hadde sitt utspring i Oslo Kameratklubb. Kameratklubben var en forening for kvinnelige studenter og arbeiderkvinner. I de første årene var møtestedet i Biermannsgården i Maridalsveien, deretter i Storgata 38.
• I rapporten for 1931, står det at speidergruppen har egen misjonsforening og musikkforening. Speiderjentene var også ivrige til å skaffe penger til «Obligasjonsfondet» i Blå Kors. Dette var bidrag til Blå Kors Oslo krets, slik at lånet på Storgata 38 kunne nedbetales.
• Høsten 1941 ble speiderarbeidet i Norge forbudt. Gruppen startet opp igjen høsten 1945.
• I 1946 ble Edel Wright Nilsen troppsfører.
• Troppen besto da av 20 speidere fordelt på to patruljer og 23 meiser.
• I 1953 hadde gruppen 43 medlemmer og feiret sitt 30 års jubileum.
• Lederne gjennom årene har vært: Gunda Johansen, Fanny Holboe, Borhild Moan, Karin Barbo, Else Glomstein, Alfhild Dahl, Inga Baden, Erne Rud og Edel Wright Nilsen.

Kilde: Speiderveteran i Blå Kors, Yngve Andersson, er i ferd med å skrive hundreårsboka om Blå Kors-speidere. I boka vil en finne en oversikt over alle de 79 lokale troppene/gruppene som har vært en del av Blå Kors Speidere i Norge fra starten i Bergen i 1918.

Comments are closed.