Hva med dagens ruspolitikk, Bent Høie?

I intervjuet vi gjorde med Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen kom han med to utfordringer til helseminister Bent Høie. Micaelsen synes det er rart at Bent Høie som helseminister har vedtatt at den mye tryggere formen for bruk av heroin, nemlig å røyke den, er ulovlig på sprøyterommene.Foto: Steinar Glimsdal

– Micaelsen lurer på hvilke råd du har fått som kan underbygge et slikt standpunkt, eller har dette kun en ideologisk begrunnelse?
-Når Arbeiderpartiet diskuterer tilbudet til rusavhengige så begynner de med de sære og smale temaene som skaper mye diskusjon. Det har lite med de store utfordringene på rusfeltet å gjøre. Hovedutfordringen er at tilbudet til rusavhengige ikke har blitt prioritert på mange år. Den forpliktende opptrappingsplanen vår er et helt nødvendig steg etter at behandlingstilbudet ble løftet inn som en del av spesialisthelsetjenesten, sier Høie.

– Jeg er opptatt av å hindre avhengighet av rusmidler i Norge ved å ha en tydelig linje på at illegale rusmidler er forbudt. Det står i vår regjeringsplattform at vi er i mot legalisering av narkotika. Ulike fagmiljøer forteller oss at å utvide en frisonetenkning er feil. Sprøyterommene ble etablert mot Høyres stemmer. De ble etablert for å ha et sted der de som injiserer heroin kan få hjelp hvis de tar en overdose. Å røyke heroin fører ikke til overdose, da blir røyking på sprøyterommet en frisone. Vi har en nasjonal strategi mot overdose, der at av tiltakene er «Switch-kampanjen». Den skal få rusavhengige til å røyke istedenfor å injisere. Dette når betydelig flere, enn å ha et lite tilbud på sprøyterommet i Oslo, svarer Høie.

– Torgeir Micaelsen har inntrykk av at det å være helseminister samtidig som man er nestleder i Høyre, er en vanskelig kombinasjon. Han lurer på hvilke råd du har fått av ekspertene i departementet som helseminister, da du som nestleder i Høyre valgte å utvide tax-free-kvoten? Er det god eller dårlig alkoholpolitikk i et helsepolitisk perspektiv?
– For det første vil jeg si at det er to roller som fint lar seg kombinere! Det hører med til historien at den regjeringen som Ap var en del av, økte kvotene mer radikalt enn det vi gjorde. Det gjorde de uten den type motkrav som lå i vår økning. Ap sa ja til en økning som hadde stor betydning i negativ forstand. At tre-literen ble lansert på tax-free gjorde virkelig at vinsalget økte. Vår endring var også knyttet opp mot et annet folkehelsetiltak, nemlig å redusere bruken av tobakk, svarer Høie.

– Men dere øker også tilgjengeligheten. Motsier du ikke deg selv nå?
– Det er hele tiden en balansegang. Jeg mener at tax-free-ordningen er en del av den alkoholpolitiske totalpakken. Norge har en streng alkoholpolitikk, og tax-free kan sies å ha bidratt til aksept overfor de andre alkoholpolitiske virkemidlene vi har. Strammer man for mye til, øker presset på andre viktige alkoholpolitiske virkemidler. En avgiftsøkning vil føre til mindre forbruk, men kan for eksempel øke grensehandelen. Svekker man oppslutningen om alkoholpolitikken oppnår man til slutt det motsatte, svarer Høie.

– I november la dere frem opptrappingsplanen for rus. Hva vil du si om den?
– Dette er et forpliktende beslutningsdokument som vil innebære en opptrapping på rusfeltet med 2,4 milliarder kroner i løpet av fem år. Det er en historisk opptrapping. Planen går inn på det som er hovedproblemet i ruspolitikken. Manglende oppfølging i kommunene, manglende bolig- og aktivitetstilbud. Planen går inn for å hjelpe mennesker, ikke straffe mennesker, svarer Høie.

Hva er suksessformelen for et godt ettervern?
– Den er lik som for alle mennesker, like vanskelig og like enkel. Vi må ha et sted å bo og vi må ha et godt nettverk. Der har det sviktet. Selv mennesker som har vært motivert til behandling, har fått behandling og har klart å bli rusfri, sliter i etterkant. Altfor mange kommer ut igjen til dårlige boforhold som gjør at veien tilbake til en rusavhengighet er altfor kort. Dette skal vi gjøre noe med. Også er det den tidlige innsatsen som har manglet. Spesielt overfor barn og unge. Også barn og unge får i dag mulighet til å utvikle en avhengighet før de får tilstrekkelig hjelp, svarer Høie.

– Er forebygging mangelvare?
– Vi har mangler. Vi gjør mye med de virkemidlene vi har, men det er et stykke igjen. Det største rusproblemet vi har i Norge er alkoholavhengighet. Et av de områdene vi ser på i opptrappingsplanen er utviklingen der alkohol har blitt en integrert del av arbeidslivet. Bevisstheten rundt dette er vi nødt til å få opp. Det er et tydelig og klart lederansvar å ha et bevisst forhold til alkoholbruk i jobbsammenheng. Å bli eksponert for alkohol øker risikoen for å utvikle en avhengighet. Dette jobber vi mye med gjennom AKAN, svarer Høie.

– Gitt at vi har verdens beste helsesystem. Burde vi ikke klart å ta bedre vare på pårørende av rusavhengige?
– Jo, det burde vi absolutt. Dette er en viktig del av opptrappingsplanen. De pårørende trenger å bli tatt bedre vare på, men vi ser mange gode eksempler på behandlingsinstitusjoner i dag som i mye større grad enn før involverer pårørende. Ofte er pårørende en del av løsningen og behandlingen, og andre ganger dessverre en del av problemet. Jeg er også opptatt av å skjerme barn. De er en sårbar gruppe som skal avlastes og slippe å måtte bære ansvar de ikke skal ha, svarer Høie.

Les hele intervjuet med Bent Høie i Blå Kors-magasinet Rusfri nr 4/2015.

 

 

Comments are closed.