Hva med dagens ruspolitikk, Torgeir Micaelsen?

Nå er det gått over to år siden regjeringsskiftet i 2013. Hva mener stortingsrepresentant og Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen har et sterkt engasjement i ruspolitikken. (Foto: Anders Blixhavn)helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet (Ap), Torgeir Micaelsen om dagens ruspolitikk?

– Ap har på sitt landsmøte vedtatt å dele ut gratis heroin. Hvorfor vil ikke Ap være med på å lage behandlingen så riktig og god som mulig slik at rusavhengige faktisk kan bli rusfrie – fremfor å dele ut gratis heroin?
 – Det er ikke riktig at vi ønsker å dele ut gratis heroin. Det eneste vi foreslår er at en lege ikke skal ha politikere som overprøver legens vedtak, og vi sier at syntetisk heroin, som er et preparat på lik linje med de andre preparatene, også kan inngå i et behandlingsopplegg for noen veldig få enkeltpersoner som har prøvd alt annet. Det er det vi har vedtatt. Det er kunnskapsbasert og skyldes at vi ikke har ideologiske skylapper, sier Micaelsen og understreker at dette vil gjelde svært få mennesker.

– Hva synes du om dagens ruspolitikk?
– Ruspolitikken i Norge preges av et paradoks. På den ene siden har vi gjort mye riktig i Norge. Vi har hatt modige politikere som på tvers av partier har våget å gå inn for de tiltakene som fungerer best. Derfor har vi et system som består av omfattende reguleringer. Norge har en relativt streng forebyggingspolitikk overfor barn og unge hvor vi forsøker å gjøre forskjellige arenaer så rusfrie som mulig. Skal forebyggingstiltakene ha en effekt må en gjennomføre tiltak på befolkningsnivå. Det har fungert bra i Norge, sier Micaelsen.

– Hva er det som ikke fungerer?
– Det er ille at vi ligger i Europa-toppen når det gjelder alle antall overdoser. Altfor mange misbruker narkotiske stoffer og dør av det. Det har slått meg etter at jeg ble helsepolitiker på heltid at behandlingsapparatet er veldig sammensatt, på godt og vondt. I andre sammenhenger i politikken har vi systemer som forteller oss hva som virker best, hva som virker nest best og hva som ikke virker i det hele tatt. Slik er det ikke i ruspolitikken. Jeg sier ikke at det burde finnes et system som kan fikse alt og som er for alle typer mennesker som har en rusavhengighet. Men det er et stort paradoks når vi på den ene siden vet hva som funker når det gjelder forebygging på befolkningssiden. Mens det er mer utfordrende å vite det på behandlingssiden, sier Micaelsen.

– Har vi en god alkoholpolitikk og en dårlig narkotikapolitikk?
– Jeg synes alkoholpolitikken er vellykket på en del områder. Jeg husker da jeg selv trodde det var narkotika som var hovedproblemet i Norge. Men på tross av alle virkemidlene for å hindre problemer, er det alkohol som skaper mest utrygghet og skader. Regjeringen snikliberaliserer alkoholpolitikken. Mot flertallet på Stortinget sin vilje. Det handler delvis om alkoholreklame. Det er bare et tidsspørsmål før slike forbud blir utfordret av internasjonale aktører som har helt andre muskler enn det vi er vant med. Hvis reklameforbudet ryker har vi et stort problem. Tax-free er også er problem. En for stor andel av alkoholsalget går via en aktør som ikke er i tråd med resten av norsk alkoholpolitikk. Det er regjeringens ansvar, sier Micaelsen.

– Hva med norsk narkotikapolitikk?
– Norsk narkotikapolitikk er også vellykket på mange områder. Men veldig dårlig på andre områder. Ap har vedtatt at mennesker som åpenbart sliter og som har utviklet en sykelig rusavhengighet, ikke skal behandles som kriminelle, men som pasienter som må tilbys helsehjelp, gjerne i kombinasjon med kriminalomsorg. Å tro at vi skal løse problemene ved å jage folk som er sykelig avhengige av rus er uverdig og må stanses, sier Micaelsen.

– I debatten rundt Vinmonopolets åpningstider i fjor betegnet du julaften som en verneverdig «symboldag». Sier du med det at vinmonopolets åpningstider for det meste dreier seg om symbolpolitikk?
– Politikk vi ble enige om på 70-tallet skal ikke gjelde for alltid. Det er ikke hugget i stein. Mange av oss kom til at hvis vi skal forsvare et strengt omsetningssystem, så må det til en hvis grad tilpasse seg virkeligheten. En del av de aftenene som før var symboltunge er det ikke lenger. Derfor ønsket vi forsiktig å liberalisere. Politikken må oppleves som fornuftig av folk flest, sier han.

– Men er ikke dette å snikliberalisere?
– Nei, man er nødt til å gjøre to ting samtidig. Det har vi klart i Norge. Man kan ikke opprettholde systemet dersom folk ikke synes det er fornuftig. Mange tror det er upopulært å være for en streng alkoholpolitikk. Det stemmer ikke. Det er i tråd med hva det store flertallet i Norge mener. Alkohol er ingen ordinær vare, og må behandles med forsiktighet. Men jeg tror ikke folket hadde hatt samme oppfatning av Vinmonopolet om man fremdeles måtte gått til en disk og si navnet på de flaskene man ønsker. Nordmenn opplever i dag Vinmonopolet som ålreit. Hvis vi bare fortsetter slik det var, ville folk blitt utålmodige og krevd en endring. Vi måtte gjøre en forsiktig modernisering av åpningstidene, sier Micaelsen.

– Er du enig i at forebyggingsperspektivet er mangelvare i norsk ruspolitikk i dag?
– Det er ikke mangelvare, men for mye prat og for lite action. Jonas Gahr Støre hadde som mål at han som helseminister hver eneste dag skulle snakke om forebygging. Dette er ikke fremst på radaren til dagens regjering. Det er ikke bare regjeringens ansvar, men et felles ansvar. Det neste løftet for velferdsstaten bør være forebygging og folkehelse rettet mot barn og unge. Da snakker vi om psykisk helse og rusproblematikk som henger tett sammen. Istedenfor bare å snakke om tiltak i behandlingskjeden så bør man snakke mer om en opptrappingsplan for forebygging, sier Micaelsen.

Les hele intervjuet med Torgeir Micaelsen i Rusfri nr 3/2015.

Comments are closed.