{"id":3006,"date":"2023-05-15T13:31:56","date_gmt":"2023-05-15T11:31:56","guid":{"rendered":"https:\/\/www.blakors.no\/klinikk-skien\/?p=3006"},"modified":"2023-05-15T14:13:26","modified_gmt":"2023-05-15T12:13:26","slug":"forskjellsbehandling-for-pasienter-med-ruslidelser","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.blakors.no\/klinikk-skien\/nyheter\/forskjellsbehandling-for-pasienter-med-ruslidelser\/","title":{"rendered":"Forskjellsbehandling for pasienter med ruslidelser"},"content":{"rendered":"\n
\"header\"<\/div>
<\/div><\/div>\n\n\n\n

–Diskriminerende forskjellsbehandling gj\u00f8r at pasienter med ruslidelser f\u00e5r trekk i pensjonen n\u00e5r de er innlagt til rusbehandling. Det samme opplever ikke pasienter med somatiske sykdommer. Det f\u00f8rer til at pasientene ikke lenger har r\u00e5d til \u00e5 v\u00e6re innlagt over tid. Dermed g\u00e5r de i mange tilfeller glipp av livsn\u00f8dvendig behandling.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Dette skriver overlege Inger Margrete Hageberg ved Bl\u00e5 Kors klinikk Skien og Lars Lien som er professor og spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri i et nylig publisert debattinnlegg i Aftenposten<\/a>. Hageberg er ogs\u00e5 leder av Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin og Lien er leder av Norsk Psykiatrisk forening. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bilde: Inger Margrete Hageberg og Lars Lien tar til orde for en endring i dagens regelverk.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi gjengir innlegget her:<\/p>\n\n\n\n

Massivt frafall<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

I tverrfaglig spesialisert rusbehandling tilbys pasienter langtids inneliggende behandling. En paragraf i folketrygdloven som opprinnelig var beregnet p\u00e5 dem som skal ha varig innleggelse p\u00e5 sykehjem, spenner bein p\u00e5 flere av pasientene i behandling. Paragrafen p\u00e5legger institusjoner \u00e5 melde fra om innleggelse i d\u00f8gn, slik at Nav kan vurdere trekk i ytelser. Trekket gjelder alle ytelser fra Nav, men avkortning vurderes ulikt ut fra hvilken ytelse man har. I l\u00f8pet av \u00e5ret har det v\u00e6rt et massivt frafall av pasienter etter at de har f\u00e5tt beskjed om trekk i ytelser.<\/p>\n\n\n\n

\n

En paragraf i folketrygdloven som opprinnelig var beregnet p\u00e5 dem som skal ha varig innleggelse p\u00e5 sykehjem, spenner bein p\u00e5 flere av pasientene i behandling.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Krevende regelverk<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Hvilken type \u00f8konomisk ytelse pasientene f\u00e5r fra Nav, styrer indirekte hvor lenge pasienter kan v\u00e6re i behandling. Mange drar f\u00f8r de er ferdige med sine behandlingsforl\u00f8p. Regelverket er krevende og f\u00f8rer til uforutsigbarhet med ulik praksis. Det blir en forskjellsbehandling der fag settes til side. Mennesker som allerede har stram \u00f8konomi, fratas det lille de har, om de er s\u00e5 uheldige \u00e5 ha en rus- eller psykisk lidelse og ikke somatisk lidelse.<\/p>\n\n\n\n

Forstyrrer behandlingen<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Dersom institusjoner velger ikke \u00e5 melde, har pasientene selv meldeplikt og kan risikere \u00e5 bli trukket i etterkant av oppholdet. For mange vil det bli sv\u00e6rt vanskelig.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 noen avdelinger informeres alle i pasientforberedende arbeid om denne regelen og mulige konsekvenser. Regelen f\u00e5r stort fokus og blir ofte behandlingsforstyrrende for avhengighetsproblematikken og utredningen pasienten skulle hatt. Reglene om trekk i ytelser er utdaterte og var ment for pasienter i institusjoner mot livets slutt. Problemet er at reglene anvendes mer og mer inn mot pasienter i spesialisert rusbehandling. Pasienter trenger i l\u00f8pet av et opphold ofte \u00e5 bli avruset, stabilisert og utredet og dessuten \u00e5 gjennomf\u00f8re livsstilsendringer. Bare for livsstilsendringer trengs minimum 12 ukers opphold.<\/p>\n\n\n\n

Frykt for inkasso<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser rammes ogs\u00e5 \u00f8konomisk p\u00e5 andre m\u00e5ter, eksempelvis ved ikke m\u00f8tt-gebyr. Pasienter er sykere enn resten av befolkningen, og livslengden er forkortet med 10\u201320 \u00e5r. Den somatiske helsen kan forvitre dersom de ikke t\u00f8r \u00e5 bestille time i frykt for \u00e5 f\u00e5 1500 kr i inkasso. Uheldig bruk av gebyrer bidrar til denne uetiske forskjellen. Ofte er egenandeler f\u00f8r frikort n\u00e5s, en barriere for \u00e5 ta kontakt med helsevesenet. Fastlegen har en n\u00f8kkelfunksjon for disse pasientene. Det b\u00f8r v\u00e6re et m\u00e5l at fastleger skal f\u00e5 sine betalinger samtidig som pasienter med begrenset oppm\u00f8teevne ikke straffes.<\/p>\n\n\n\n

\n

Slik reglene praktiseres i dag, faller de med minst betalingsevne, men st\u00f8rst behov utenfor.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Tre oppfordringer til regjeringen<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

I Norge har vi m\u00e5l om at helsehjelpen skal v\u00e6re tilgjengelig for alle uansett evne til \u00e5 betale. Slik reglene praktiseres i dag, faller de med minst betalingsevne, men st\u00f8rst behov utenfor.<\/p>\n\n\n\n

Vi oppfordrer <\/strong>derfor regjeringen til \u00e5:<\/p>\n\n\n\n