{"id":5434,"date":"2026-10-08T12:36:18","date_gmt":"2026-10-08T10:36:18","guid":{"rendered":"https:\/\/www.blakors.no\/klinikk-skien\/?p=5434"},"modified":"2026-10-08T12:36:21","modified_gmt":"2026-10-08T10:36:21","slug":"a-holde-fast-ved-hapet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.blakors.no\/klinikk-skien\/nyheter\/a-holde-fast-ved-hapet\/","title":{"rendered":"\u00c5 holde fast ved h\u00e5pet"},"content":{"rendered":"
\"\"<\/figure>\n\n

Ingrid er rusfri, og har en hverdag som gir glede og mestring. \u2013 Det livet jeg har n\u00e5 var en umulig tanke da jeg kom til behandling p\u00e5 ROP-seksjonen for 5 \u00e5r siden. Dere holdt fast i h\u00e5pet- og etter mange m\u00e5neder i behandling snudde det, og jeg begynte \u00e5 h\u00e5pe jeg ogs\u00e5.<\/em><\/p>\n\n\n\n\n

Ingrid Br\u00e5ten(36) er tilbake p\u00e5 Bl\u00e5 Kors klinikk Skien for \u00e5 dele sine erfaringer om behandling og veien ut av rus.<\/p>\n\n\n\n

-Jeg var veldig d\u00e5rlig da jeg kom til dere i november 2020. Da hadde jeg hatt flere \u00e5r med problematisk rusbruk og d\u00e5rlig psykisk helse.<\/p>\n\n\n\n

Hun forteller at hun er fra Nordm\u00f8re og at hun flyttet til Lillehammer for \u00e5 studere. Det tredje studie\u00e5ret eskalerte rusbruken og store psykisk helse problemer, og det f\u00f8rte til at hun ikke fikk fullf\u00f8rt studiene.<\/p>\n\n\n\n

I tiden som fulgte ble det fors\u00f8kt poliklinisk behandling, men hun begynte \u00e5 bruke sterkere rusmidler enn tidligere og den psykiske helsetilstanden ble verre.<\/p>\n\n\n\n

Rusepisoder<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

-I l\u00f8pet av en fem\u00e5rs-periode hadde jeg et par behandlingsopphold, men jeg var egentlig ikke interessert i \u00e5 slutte og ruse meg. Det var legen og ruskonsulenten og familien som var opptatt av det- ikke jeg. Det f\u00f8rte til at s\u00f8steren min kuttet kontakten med meg, og mine foreldre gav ogs\u00e5 tydelig beskjed om hva som m\u00e5tte skje. S\u00e5 jeg var i behandling, men jeg gjorde det for dem egentlig. Selv s\u00e5 jeg ingen mening uten rus.<\/p>\n\n\n\n

-F\u00f8r jeg kom hit til seksjon for rus og psykisk lidelse (ROP) ved Bl\u00e5 Kors klinikk Skien var det tydelig at jeg trengte behandling b\u00e5de for rusmiddelmisbruket og for min psykiske helse. Jeg var langt nede da jeg kom hit, veldig deprimert og apatisk egentlig. L\u00e5 mye p\u00e5 rommet, var ikke med p\u00e5 noe. <\/p>\n\n\n\n

Hun foreller videre om at de ansatte gav henne tid, de jobbet med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass det viktigste f\u00f8rst: En struktur, f\u00f8lge m\u00e5ltidene, spise ordentlig mat, sove.<\/p>\n\n\n\n

-Men allerede etter forholdsvis kort tid s\u00e5 gjorde jeg som i tidligere behandlingsopphold; jeg ville ut \u00e5 ruse meg.  Jeg sa fra om hva som skulle skje, planen var jo \u00e5 komme tilbake igjen. Det ble \u00abstyr\u00bb, men jeg var bestemt og dro. Jeg ruste meg i 5-6 dager og kom tilbake, som planlagt. Jeg fikk en streng, tydelig beskjed om at hvis jeg ruste meg igjen kunne det f\u00f8re til utskrivelse, da var det meningsl\u00f8st at jeg var innlagt.<\/p>\n\n\n\n

\n

De ansatte gav henne tid, de jobbet med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass det viktigste f\u00f8rst<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n


Avstand til rusen<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Ingrid forteller videre at hun etter hvert deltok mer og mer p\u00e5 det som ble tilbudt av behandling, individuelt og i grupper. <\/p>\n\n\n\n

-Rusen kom p\u00e5 avstand, jeg ble mer interessert i alt rundt meg og jeg tenkte klarere. Men i p\u00e5sken hadde jeg igjen planer om \u00e5 ruse meg. Jeg var ikke ferdig. Men det var noen gode milj\u00f8terapeuter som fikk snakket meg ut av det flere ganger faktisk, det er jeg glad for n\u00e5. Jeg hadde ogs\u00e5 en episode med behandleren min, som ble skikkelig frustrert og sint, da jeg nok en gang snakket om planene om \u00e5 ruse meg, og det snudde noe i meg. At hun var s\u00e5 investert og viste s\u00e5 mye f\u00f8lelser, fikk meg til \u00e5 v\u00e5kne p\u00e5 et vis.  Det gjorde inntrykk og ble et tydelig bilde p\u00e5 at mine handlinger og valg p\u00e5virker andre. S\u00e5 f\u00f8rst i mai- et halvt \u00e5r etter at jeg kom hit- var jeg for alvor klar for behandlingen. Det at jeg fikk denne tiden var nok avgj\u00f8rende for oppholdet og at jeg ble her ett \u00e5r. Personalet holdt fast ved h\u00e5pet, selv om jeg ikke hadde noe h\u00e5p.<\/p>\n\n\n\n\t\t

\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\tLES MER OM \n\t\t\t\t\t<\/span>\n\n\t\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\tSeksjon for ROP, Bl\u00e5 Kors klinikk Skien\n\t\t\t\t\t<\/h3>\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/a>\n\t\t<\/div>\n\n\n

Grundig utredning<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

–Men n\u00e5r begynte du selv \u00e5 h\u00e5pe?<\/em>
– Etter en utredning i l\u00f8pet av v\u00e5ren som var utrolig grundig. Jeg hadde jo mange diagnoser for \u00e5 si det s\u00e5nn, s\u00e5 det var ikke f\u00f8rste gang. Men n\u00e5 ble jeg kjent med meg selv uten rus og fikk nye medisiner. Depresjonen slapp taket. Jeg begynte \u00e5 si ja til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 ting. Jeg kjente p\u00e5 et snev av glede. Det hadde jeg ikke kjent p\u00e5 mange \u00e5r. Bare en s\u00e5nn ting den sommeren som \u00e5 bli med til Langesund for \u00e5 kj\u00f8pe en is liksom. Det var glede. Det var trygt, s\u00e5 jeg ble v\u00e6rende. N\u00e5 for min egen del, ikke for andres. Jeg begynte \u00e5 se for meg et liv uten rus, og jeg m\u00e5tte bli kjent med meg selv som rusfri.<\/p>\n\n\n\n

\n

Jeg kjente p\u00e5 et snev av glede. Det hadde jeg ikke kjent p\u00e5 mange \u00e5r. <\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Bildetekst: Hyggelig gjensyn med behandler og psykologspesialist Mai-Britt Gr\u00f8sfjeld<\/em><\/p>\n\n\n\n

\u00c5 bruke tid<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

-Hva er det som gj\u00f8r at det holder, at det b\u00e6rer?<\/em><\/p>\n\n\n\n

-Det f\u00f8rste \u00e5ret etter utskrivelse var jeg tilbake her p\u00e5 brukerstyrt plass og jeg hadde ogs\u00e5 en kort re-innleggelse. Jeg flyttet ogs\u00e5 hjem til mine foreldre, var ikke klar for \u00e5 komme tilbake til Lillehammer og leiligheten min der. S\u00e5 jeg brukte tid.  Men jeg flyttet til Lillehammer igjen og klarte etter hvert \u00e5 psyke meg opp til \u00e5 ta kontakt med brukerorganisasjonen A-larm, som s\u00e5 vidt var i gang p\u00e5 Lillehammer p\u00e5 den tiden. Jeg m\u00e5tte finne folk og aktivitet, ha noe \u00e5 fylle dagene med. Mitt nettverk p\u00e5 den tida var fastlegen og ruskonsulenten\u2026<\/p>\n\n\n\n

Meningsfull hverdag<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

–  I A-larm fikk jeg kontakt med en dame som virkelig fanget meg opp, hun ble min mentor og fikk meg med p\u00e5 fredagskafe og snugruppe. Det var veldig skummelt i begynnelsen, jeg sa ikke stort. Bare svarte n\u00e5r noen snakket til meg. Men det var noen som ventet p\u00e5 meg, en slags forpliktelse som jeg trengte. Jeg signerte frivilligkontrakt og fikk selv ansvar der og A-larm Innlandet utviklet seg med mye vekst og nye tilbud.<\/p>\n\n\n\n

Ingrid peker p\u00e5 betydningen av \u00e5 ha en meningsfull hverdag, oppleve mestring og felleskap uten rus.<\/p>\n\n\n\n

-Det er fortsatt utfordrende perioder. Rusen ble jo min mestringsstrategi for \u00e5 h\u00e5ndtere det som var s\u00e5 vanskelig. Det trenger jeg ikke n\u00e5, jeg har andre strategier.<\/p>\n\n\n\n

En personlig revolusjon<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

-Noen overtalte meg til \u00e5 bli med p\u00e5 klatring, det hadde jeg aldri trodd jeg skulle drive med. Klatringen har gitt s\u00e5 mye mestring og glede. En personlig revolusjon rett og slett! I dag er jeg ansatt i A larm der vi driver et prosjekt med klatregrupper i Lillehammer og Hamar og jeg elsker det!<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Bildetekst: Ingrid har funnet mye glede og mestring i klatreveggen! Foto:privat<\/em><\/p>\n\n\n

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t

Del dette<\/p>\n\t\t\t\t