![\"-](\"https:\/\/www.blakors.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2020\/11\/Snakk-om-Mobbing-Marianne-L.-Bujordet-0215-4-e1426099379672-scaled.jpg\")
Det er Marianne L. Bujordet og Per Arne Lidbom som sier dette. De to har v\u00e6rt viktige medspillere i \u00e5 utvikle det faglige innholdet i det tilbudet som Snakk om Mobbing\u00bb skal gi n\u00e5r de \u00e5pner tjenesten.
\nBakgrunnen er at over 155.000 barn og unge jevnlig opplever \u00e5 bli mobbet og krenket. Sv\u00e6rt mange av disse forteller verken familie eller venner at de opplever dette. Snakk om Mobbing etableres for \u00e5 f\u00e5 flest mulig til \u00e5 ta kontakt og fortelle hva som skjer. Tilbudet skal gis via en chattetjeneste. Denne tjenesten kan dermed hjelpe til at man for f\u00f8rste gang forteller noen om hva hver enkelt utsettes for i hverdagen.
\n– B\u00e5de Lidbom og Bujordet har v\u00e6rt gode r\u00e5dgivere for oss helt siden h\u00f8sten 2013. De har bidradd i utviklingen av konseptet og vurdert det faglige samarbeidet vi m\u00e5 ha med andre akt\u00f8rer. Ikke minst er det viktig at vi samarbeider med de rette akt\u00f8rene, forteller Kirsten Rypest\u00f8l som har v\u00e6rt sentral \u00e5 utvikle innholdet som konseptet skal ha.
\nMarianne L. Bujordet er utdannet sykepleier. Hun har arbeidet i 20 \u00e5r p\u00e5 Barneposten p\u00e5 sykehuset f\u00f8r hun tok videreutdanning innen \u00abPsykososialt arbeid blant barn og unge\u00bb. Hun utdannet seg videre til helses\u00f8ster, og har de siste to \u00e5rene jobbet blant annet p\u00e5 to barneskoler som helses\u00f8ster, og p\u00e5 helsestasjon for ungdom.
\nPer Arne Lidbom er psykologspesialist og forsker ved Familie- og ungdomsteamet, Kristiansand, og arbeider ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup). Dette er en del av S\u00f8rlandet sykehus. Avdelingen har enheter i Flekkefjord, Farsund, Mandal, Kristiansand og Arendal, og gir tilbud til barn fra 0-18 \u00e5r, og deres familier.<\/p>\n
Lider i det stille<\/strong><\/p>\n – Mange barn og unge som utsettes for mobbing lider i det stille. Noen av dem kan ha fors\u00f8kt \u00e5 sende opp en pr\u00f8veballong for \u00e5 se om noen skj\u00f8nner hvordan de har det. Andre kan ha v\u00e6rt direkte n\u00e5r de har fortalt en l\u00e6rer, foreldre eller andre om hva de opplever. Men nesten halvparten av alle ber\u00f8rte gj\u00f8r ikke det. I de tilfellene mobbingen p\u00e5g\u00e5r over tid, kan det s\u00e5 rart det enn h\u00f8res ut for en utenforst\u00e5ende, bli slik at den som blir mobbet tenker \u00abdet m\u00e5 v\u00e6re noe med meg som gj\u00f8r at jeg blir mobbet\u00bb. Derfor er det s\u00e5 viktig at det personellet som skal ta imot henvendelsene som kommer tar alle henvendelsene alvorlig, sier Per Arne Lidbom. Lettere \u00e5 skrive enn \u00e5 snakke<\/strong><\/p>\n – Et forhold er det talte ord. Det er noe helt annet med det skrevne. Det skrevne ordet blir mer tydelig. Det kan faktisk v\u00e6re lettere for en som blir utsatt for mobbing \u00e5 skrive hvordan man har det. M\u00e5 bruke ungdommens eget spr\u00e5k<\/strong><\/p>\n De sier videre det hele handler om relasjonsbygging. Lidbom streker under at ungdommen m\u00e5 bli m\u00f8tte med sitt eget spr\u00e5k, at ungdommen f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l som de vil klare \u00e5 svare p\u00e5. Handler om \u00e5 bli trodd<\/strong><\/p>\n – Det er derfor en chatteside er s\u00e5 bra. Det skjer noe med en ungdom som begynner \u00e5 skrive. Mange har opplevd at det de utsettes for, ikke er blitt sett. For flere kan det faktisk ha v\u00e6rt en l\u00e6rer som har sett at barnet eller ungdommen mobbes, men som ikke har grepet inn. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re elever som har sett og som ikke gj\u00f8r noe med det. Det er da det er naturlig \u00e5 analysere seg selv. Da er veien kort for mange til at de klandrer seg selv. Det blir da lett \u00e5 tenke \u00abjeg har ikke gjort nok for \u00e5 stoppe mobbingen selv\u00bb. Man kan ogs\u00e5 lett tenke at \u00abfordi den fortsetter, er det meg det er noe galt med\u00bb. Igjen vil jeg understreke at det \u00e5 f\u00e5 en bekreftelse p\u00e5 det man opplever, handler om \u00e5 bli sett og trodd, sier Lidbom. <\/p>\n
\n– Det handler om \u00e5 m\u00f8te ungdommene i deres verden, og det er viktig \u00e5 m\u00f8te ungdommen p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at ungdommene kjenner seg trygge, sier Lidbom.
\n– Det er mange som opplever mobbing, langt flere enn vi tror. Mange sliter derfor med sin psykiske helse. Mye kunnet v\u00e6rt unng\u00e5tt av smerte og lidelse dersom barn\/unge hadde blitt m\u00f8tt og forst\u00e5tt tidligere. N\u00e5r et barn eller en ungdom som mobbes klarer \u00e5 ta kontakt og si hvordan de har det, er det viktig at tilbudet Snakk om Mobbing skal gi er tilgjengelig, sier Bujordet.
\nDe to mener en chattetjeneste kan ha st\u00f8rre betydning for de barn og unge som tar kontakt, enn om de muntlig skulle ha fortalt en voksenperson om hvordan de har det og hva de utsettes for.<\/p>\n
\n– N\u00e5r et barn eller ungdom som mobbes tar kontakt med Snakk om Mobbing vil jeg tro at de aller, aller fleste forteller om dette for f\u00f8rste gang, sier Lidbom.
\nDe streker under at det som da er viktig, er at de f\u00e5r rask respons.
\n– \u00c5 bli h\u00f8rt, handler om at det barnet eller den ungdommen som tar kontakt f\u00e5r en bekreftelse p\u00e5 det de sier. \u00c5 kunne svare \u00abjeg h\u00f8rer hva du sier\u00bb, skaper trygghet, og gj\u00f8r at det enkelte barn eller ungdom t\u00f8r \u00e5 forteller mer om hvordan de har det og hva de opplever. Tenk hvor verdifullt for et barn eller en ungdom som sliter med mye smerter, angst, vonde opplevelser og usikkerhet, \u00e5 h\u00f8re at \u00abjeg h\u00f8rer det du sier, og det du sier gj\u00f8r inntrykk\u00bb, sier Lidbom.<\/p>\n
\n– Det er f\u00f8rst n\u00e5r chattingen har p\u00e5g\u00e5tt litt at ungdommen kjenner trygghet. Den tryggheten som skal til for at barnet eller ungdommen kjenner at de blir trodd og er trygge. Da kan det v\u00e6re at ungdommen etter hvert vil sp\u00f8rre om hva de n\u00e5 b\u00f8r gj\u00f8re.
\n– Vi m\u00e5 huske at mobbing er skambelagt. Er det noe som preger dem som sliter med skam, er det at vi har f\u00e5 ord vi kan bruke om situasjonen vi opplever, legger han til.
\n– Noen vil nok ta kontakt for \u00e5 f\u00e5 tr\u00f8st og f\u00e5 en bekreftelse p\u00e5 at det er noen som tror en. S\u00e5 ser den enkelte at det kanskje ikke var s\u00e5 farlig \u00e5 chatte om situasjonen som man kanskje trodde i utgangspunktet, sier Bujordet.
\n– En ungdom som mobbes \u00abd\u00f8r\u00bb ikke av \u00e5 snakke om hva man opplever, men man kan \u00abd\u00f8\u00bb av ikke \u00e5 snakke om det, sier Lidbom med tynge.<\/p>\n![\"-](\"https:\/\/www.blakors.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2020\/11\/Snakk-om-Mobbing-Per-Arne-Lidbom-0215-20-scaled.jpg\")
det at vi har f\u00e5 ord vi kan bruke om situasjonen vi opplever, sier Per Arne Lidbom.<\/figcaption><\/figure>\n
\n– \u00c5 bli utsatt for mobbing kan gi lav selvtillit og lav selvf\u00f8lelse. Selvf\u00f8lelse er en ferskvare. Det skal ikke s\u00e5 mange krenkelser til f\u00f8r selvf\u00f8lelsen forsvinner, sier Bujordet.
\nEtter mange \u00e5rs virke som helses\u00f8ster tilknyttet skoleverket, har hun sett hvor brutale barn og unge kan v\u00e6re mot hverandre.
\n– S\u00e5 omfanget av mobbing kan v\u00e6re betydelig st\u00f8rre og mer innfl\u00f8kt i dag enn hva som var tilfellet da foreldrene til dagens barn og unge selv gikk p\u00e5 skolen, sier hun.<\/p>\n