{"id":1750,"date":"2016-12-04T00:00:00","date_gmt":"2016-12-03T23:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/www.blakors.no\/kristiansand\/2016\/12\/04\/adventskalenderen-tidgiver-for-bla-kors-luke-4\/"},"modified":"2016-12-04T00:00:00","modified_gmt":"2016-12-03T23:00:00","slug":"adventskalenderen-tidgiver-for-bla-kors-luke-4","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.blakors.no\/kristiansand\/2016\/12\/04\/adventskalenderen-tidgiver-for-bla-kors-luke-4\/","title":{"rendered":"Adventskalenderen | Tidgiver for Bl\u00e5 Kors | Luke #4"},"content":{"rendered":"
\"Roar
Roar Doks\u00e6ter<\/figcaption><\/figure>\n

Navn: Roar Doks\u00e6ter<\/p>\n

Fra gr\u00e5tt til bl\u00e5tt<\/h2>\n

– \u00c5 flytte fra Bergen til Kristiansand er noe av det beste som har hendt meg. Det har v\u00e6rt helt avgj\u00f8rende for \u00e5 komme tilbake til et rusfritt liv. Det \u00e5 v\u00e6re aktivt med i Bl\u00e5 Kors-arbeidet i Kristiansand som Tidgiver gir inspirasjon og motivasjon til \u00e5 forbli rusfri.<\/strong><\/p>\n

Roar Doks\u00e6ter vokste opp i \u00abet pent m\u00f8blert hjem\u00bb i Fyllingsdalen i Bergen. Det var ingenting verken hjemme eller i oppveksten som skulle tilsi at Roar skulle ende ut som en tung rusmisbruker.
\nHan stiftet bekjentskap med rus f\u00f8rste gang da han gikk i 8. klasse. Det var tid for skoleball, og flere av medelevene hadde f\u00e5tt tak i alkohol til festen.
\n– Mange skulle drikke, og jeg tenkte \u00abhvorfor ikke?\u00bb, forteller Roar.
\nUngdomsgjengen samlet seg i helgene. Det som startet med alkohol, utviklet seg etter hvert ogs\u00e5 til \u00e5 omfatte hasj. Noen av elevene som var noen \u00e5r eldre hadde f\u00e5tt tak i hasj.
\n– Nok en gang tenkte jeg \u00abhvorfor ikke?\u00bb Jeg kjente meg mer frigjort, ble mer utadvendt, og turte \u00e5 gj\u00f8re ting jeg ellers ikke hadde v\u00e5get. Det var ingen sperrer, ingen alarmklokker som kimte, sier han.<\/p>\n

Trangen til rus l\u00e5 latent<\/h2>\n

Etter en tid ble det ogs\u00e5 tilbudt amfetamin p\u00e5 festene, og nok en gang ville Roar pr\u00f8ve uten at det slo ham at dette kunne v\u00e6re farlig.
\n– Jeg overlot ansvaret til rusen og rusen svarte for meg. Jeg ble t\u00f8ffere og kjente at jeg ble litt st\u00f8rre, og fikk en annen selvtillit.
\n– Som ung var jeg nysgjerrig, tenkte at det var ikke s\u00e5 farlig og at det bare var g\u00f8y. Det skumle var at jeg likte alkohol- og hasjrusen. Jeg var veldig mottakelig for det rusen gav meg. Trolig l\u00e5 trangen til rus latent. Det var kanskje det at jeg ikke hadde noen sperrer som er \u00e5rsaken til at rusavhengigheten l\u00e5 latent. Derfor er det s\u00e5 viktig for unge som i dag tenker det samme, \u00e5 vite at man vet ikke hvordan kroppen er disponert for rus. For min del gikk det forholdsvis raskt til jeg ble en rusmisbruker, sier han.<\/p>\n

N\u00e5r du henger nederst i stigen er det enten \u00e5 begynne og klatre oppover eller \u00e5 slippe taket<\/p><\/blockquote>\n

– Jeg hadde to valg<\/h2>\n

– Drakk jeg alkohol, tok jeg hasj og amfetamin for \u00e5 dempe alkoholrusen slik at jeg kunne drikke enda mer.
\n– Jeg fortsatte \u00e5 ruse meg, og jeg ruset meg til bunns. Jeg fant da at jeg hadde to valg. Jeg kunne enten ut \u00e5 finne mer rusmidler og ruse meg to the bitter end, eller jeg ta grep. N\u00e5r du henger nederst i stigen er det enten \u00e5 begynne og klatre oppover eller \u00e5 slippe taket, forteller han.
\n– N\u00e5r jeg s\u00e5 at jeg m\u00e5tte gj\u00f8re noe drastisk og at jeg m\u00e5tte ha hjelp, tok jeg kontakt med den personen det var t\u00f8ffest for meg \u00e5 si det til, og det var min egen mor. Det var overfor hun jeg visste det ville svi mest for meg \u00e5 fortelle det. Der skamf\u00f8lelsen og skyldf\u00f8lelsen ville v\u00e6re verst, der gikk jeg f\u00f8rst. I etterkant har det v\u00e6rt en kjempefordel. Det var b\u00f8ygen, etter det kunne jeg g\u00e5 til det offentlige og hvor som helst og si det som det var at jeg trengte hjelp. Det valget der har hjulpet meg mye i tilfriskningen.<\/p>\n

Alt i livet m\u00e5tte endres<\/h2>\n

Han streker under at det ble viktig for ham \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig, \u00e5 avst\u00e5 fra alt som gjorde ham avhengig av rus; \u00e5 bli totalavholdsmann. Det ble ogs\u00e5 helt n\u00f8dvendig \u00e5 snu opp ned p\u00e5 hele livet. Det innebefattet \u00e5 bytte milj\u00f8, bytte ut det gamle nettverket med et nytt, og \u00e5 ta helt nye valg i livet.
\n– For meg var det en viktig erkjennelse at det er forskjell p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re rusfri til \u00e5 leve rusfritt. N\u00e5r du kun er rusfri, har du ikke helt tatt inn over deg erkjennelsen av at det m\u00e5 mer til for \u00e5 kunne leve rusfritt helt og fullt, sier han.<\/p>\n

Byttet milj\u00f8 \u2013 flyttet til Kristiansand<\/h2>\n

Roar valgte \u00e5 bytte milj\u00f8. Ettersom det \u00e5 v\u00e6re rusavhengig blir kategorisert som en sykdom, faller behandlingen inn under regelverket som gjelder for fritt sykehusvalg. Roar ville til Kristiansand. Der hadde han h\u00f8rt at rusavvenningsprogrammet til ARA, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved S\u00f8rlandet Sykehus, var s\u00e5 bra.<\/p>\n

Han flyttet, deltok i behandlingen, og kom p\u00e5 Halvveishuset, som det blir kalt, huset som ligger vegg i vegg med lokalene til Bl\u00e5 Kors Kristiansand i Gyldenl\u00f8vesgate. Etter hvert ble han spurt om \u00e5 bli med i Bl\u00e5 Kors-arbeidet. Han takket ja, og ble med av og til i starten. Han mestret og fikk kjenne p\u00e5 den gode mestringsf\u00f8lelsen, og fikk etter hvert flere og flere oppgaver.<\/p>\n

Jobber hos Bl\u00e5 Kors<\/h2>\n

– Det har v\u00e6rt sv\u00e6rt viktig. Jeg jobber hos Bl\u00e5 Kors hver dag, jeg st\u00e5r opp til faste tider. Jeg har en jobb \u00e5 g\u00e5 til. Jeg verner om min egen tilfriskning hver eneste dag ved de valgene jeg tar. Jeg verner om meg selv samtidig som jeg gj\u00f8r noe bra for andre. Det som startet med \u00e5 gj\u00f8re det jeg hadde behov for mer enn det jeg hadde lyst til, er n\u00e5 blitt til at jeg i dag gj\u00f8r det jeg har lyst til. Det er ogs\u00e5 samsvarende med det jeg har behov for.
\n– Bl\u00e5 Kors er en flott plass \u00e5 v\u00e6re. Her f\u00e5r jeg v\u00e6re meg selv, og kan takke nei til en oppgave hvis jeg kjenner at dette er jeg ikke klar for riktig enda. Samtidig blir jeg utfordret til \u00e5 ta nye steg. Jeg ble rusfri i en alder av 46 \u00e5r den 27. august 2014. Veien jeg har g\u00e5tt, valgene jeg har tatt, og oppgavene jeg n\u00e5 har, er samlet sett viktige elementer i prosessen for \u00e5 kunne leve rusfritt, helt og fullt.<\/p>\n

Mange t\u00f8ffe tak<\/h2>\n

Han forteller om en prosess med mange t\u00f8ffe tak, likevel har de v\u00e6rt n\u00f8dvendige. Han streker selv under at alternativet hadde v\u00e6rt s\u00e5 mye, mye verre om han ikke hadde tatt grep og helt nye valg.
\n– Jeg har f\u00e5tt andre verdier i livet. Jeg har f\u00e5tt hjelp til \u00e5 bearbeide sorg, skam og skyldf\u00f8lelse for alle de jeg har skuffet og gjort vondt mot i den perioden jeg ruset meg. B\u00f8ren er lagt av. \u00c5 leve rusfritt, er som \u00e5 kj\u00f8re bil. Du har en stor frontrute for \u00e5 se fremover, og en mindre rute for \u00e5 kunne se bakover.
\n– Jeg vil v\u00e6re rusavhengig resten av livet. Ettersom jeg er allergisk mot rusmidler fordi jeg ikke t\u00e5ler det, har jeg f\u00e5tt hjelp til \u00e5 ta de valgene som trengs for \u00e5 leve rusfritt fullt og helt. Jeg har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re gr\u00e5 til \u00e5 bli bl\u00e5. Det er godt for meg \u00e5 v\u00e6re i Bl\u00e5 Kors, og jeg oppfordrer varmt andre til \u00e5 ta turen innom. Du kan risikere \u00e5 bli positivt overrasket!<\/p>\n

\n
\n\t
\n\t\t

Var dette nyttig?<\/h2>\n\t\t
\n\t\t\t