– I dag har jeg det godt. Det er fint \u00e5 v\u00e6re med i Bl\u00e5 Kors Kristiansand og A-larm. Det hjelper godt p\u00e5 veien til \u00e5 leve et rusfritt liv, smiler han videre.<\/p>\n
Det har kostet \u00e5 komme dit han er i dag. Etter mange \u00e5r med rus, valgte han til slutt \u00e5 be om hjelp for \u00e5 bli rusfri. Veien for \u00e5 komme dit ble noe annet enn det han forestilte seg i utgangspunktet.<\/p>\n
Livet er en reise<\/h2>\n
– Jeg trodde at det \u00e5 bli rusfri var et prosjekt som jeg mente jeg ville bli ferdig med i l\u00f8pet av en kort periode. S\u00e5 har jeg erfart at det \u00e5 ta livet tilbake, er noe jeg aldri blir ferdig med. Det er noe jeg m\u00e5 ha fokus p\u00e5 hver eneste dag, og \u00e5 ta de riktige valgene hele tiden. Livet er ikke en prosess, men en reise som varer en dag av gangen. For meg handler det om at dersom jeg legger meg rusfri, v\u00e5kner jeg rusfri i morgen tidlig. Livet handler mye om \u00e5 bidra og \u00e5 v\u00e6re der for andre. For \u00e5 v\u00e6re der for andre, er den setning som er s\u00e5 viktig og som jeg ofte gjentar for meg selv: Den viktigste personen i mitt liv er meg selv. Tar jeg ikke vare p\u00e5 meg selv, hvis jeg ikke holder meg rusfri, kan jeg ikke gj\u00f8re de tingene som jeg elsker mest i livet, og det er faktisk \u00e5 v\u00e6re der for andre, sier han.<\/p>\n
M\u00e5 ta vare p\u00e5 meg selv<\/h2>\n
– Det kan jeg bare gj\u00f8re ved \u00e5 ta vare p\u00e5 meg selv. Jeg vil v\u00e6re der for min mor, jeg vil v\u00e6re der for min bror, jeg vil v\u00e6re der for vennene mine i Bl\u00e5 Kors Kristiansand og A-larm. Jeg er s\u00e5nn sett en brikke i puslespillet, og vet at sammen er vi veldig sterke. Derfor trenger vi mange brikker i puslespillet.
\n– Det er veldig spennende \u00e5 leve. Jeg kunne ha sagt at det \u00e5 leve rusfritt er bare flott og brukt mange floskler. De som sier det, sier ikke sannheten. Det er ikke sant. Jeg er rusfri, ja, og er utrolig takknemlig for det. Men livet er mer sammensatt enn at det bare er flott. Livet har sine opp og nedturer og utfordringer. Noen dager er tunge. Andre dager er flotte. Jeg bekymrer meg masse, for dagen i morgen og for fremtiden. Da er det godt \u00e5 vite at jeg har gode plasser \u00e5 g\u00e5, som i Bl\u00e5 Kors og A-larm. Jeg har gode venner.<\/p>\n
– Jeg har det godt<\/h2>\n
– Jeg har det godt. Jeg trenger ikke \u00e5 v\u00e5kne redd. Jeg trenger ikke \u00e5 lete etter rusmidler. Som sagt, legger jeg meg rusfri, v\u00e5kner jeg rusfri. Klarer jeg \u00e5 tak i litt i dag, s\u00e5 klarer jeg litt i morgen, det \u00e5 kunne ta gode valg i dag, sier Olav.<\/p>\n
Livet handler if\u00f8lge Olav ogs\u00e5 om det som gir energi. Han forteller at han har et par-tre sanger som har betydd mye for ham, og som han kommer tilbake til, gang p\u00e5 gang. Den ene er Jahn Teigens \u00abOptimist\u00bb. Den andre er Lynda Randles \u00abGod of the mountain\u00bb.<\/p>\n
– En flott sang med en fantastisk tekst, som sier det meste om det \u00e5 leve, smiler Olav.
\n\u00abLife is easy, when you’re up on the mountain\u2028And you’ve got peace of mind, like you’ve never known\u2028But things change, when you’re down in the valley\u2028Don’t lose faith, for your never alone
\nFor the God on the mountain, is still God in the valley\u2028When things go wrong, he’ll make them right\u2028And the God of the good times, is still God in the bad times\u2028The God of the day, is still God in the night
\nWe talk of faith way up on the mountain\u2028But talk comes easy, when life’s at its best\u2028Now its down in the valley, trials and temptations\u2028That’s where your faith is really put into the test\u00bb<\/p>\n
Olav vokste sammen med sin bror opp i et godt, trygt og stabilt hjem, med kristne foreldre som formidlet gode verdier. Men barne- og ungdomstiden ble vanskelig. Olav ble mobbet mye allerede fra han var 10-11 \u00e5r og gikk i 4. klasse, b\u00e5de verbalt og fysisk.
\n14 \u00e5r gammel pr\u00f8vde han cannabis (hasj) f\u00f8rste gang. Det viste seg at rusen gav Olav fred og ro, fred fra redselen og tankekj\u00f8ret omkring sin egen mobbesituasjon og hva som ville skje neste dag p\u00e5 skolen.<\/p>\n
Levde et dobbeltliv<\/h2>\n
Han ruste seg mer. Det ble fort veldig mye rus. Rusen fikk etter hvert alt fokus. Olav droppet ut av skolen da han gikk i 2. klasse p\u00e5 videreg\u00e5ende. 20 \u00e5r gammel fikk han kj\u00e6reste. Kj\u00e6resten som var noen \u00e5r yngre ble gravid og f\u00f8dte etter ni m\u00e5neder en velskapt baby. Olav gav ikke opp rusen. Han levde et dobbeltliv. Han fulgte opp jobben han hadde f\u00e5tt p\u00e5 en fabrikk. Han bodde hjemme, tok seg av barnet, gikk p\u00e5 fest, gikk p\u00e5 jobb, var hjemme igjen.
\n– Det var ei skikkelig sm\u00f8rje, forteller han.
\n– Jeg levde et dobbeltliv. Jeg turte ikke ta heroin, da jeg fryktet for konsekvensene for hva det ville f\u00e5 \u00e5 si for \u00e5 muligheten for \u00e5 v\u00e6re sammen med barnet, sier han.<\/p>\n
Ruste seg p\u00e5 tyngre stoffer<\/h2>\n
Etter hvert ruste han seg p\u00e5 tyngre stoffer, med b\u00e5de amfetamin og piller. Etter 13-14 \u00e5r i yrkeslivet orket han ikke lenger \u00e5 jobbe. Kj\u00e6resten hadde for lengst flyttet ut og tatt med seg barnet. Olav satt mye hjemme, var ensom, eneste tr\u00f8st i livet var rusen.<\/p>\n
Han fikk etter hvert hjelp. Kontaktpersonen p\u00e5 sosialkontoret oppfordret han til \u00e5 takke ja til \u00e5 f\u00e5 arbeidspraksis hos Mental Helse. Olav satt p\u00e5 et kontor i Marvika og l\u00e6rte seg data, blant annet bilderedigeringsprogrammet Photoshop. Etter hvert fikk han mer ansvar. Da R\u00f8de Kors og flere andre organisasjoner kj\u00f8pte den gamle sykepleierskolen p\u00e5 Eg og dannet Frivillighetens Hus, fulgte Olav med.<\/p>\n
Tok steg for steg<\/h2>\n
\u00d8nsket om \u00e5 bli rusfri var blitt sterkere. P\u00e5 Frivillighetens Hus m\u00f8tte Olav mennesker som motiverte ham og som s\u00e5 ham som menneske.
\n– Jeg s\u00e5 hvordan A-larm, Wayback og Rio hadde hjulpet og lagt til rette for andre som var blitt rusfri. Noe riktig m\u00e5tte de jo ha gjort, tenkte jeg. De jeg m\u00f8tte hjalp meg til \u00e5 se meg p\u00e5 en annen m\u00e5te, for f\u00f8rste gang i livet. Jeg fikk motivasjon til \u00e5 ta de rette valgene, og tok utfordringene som ble presentert meg, forteller han.
\nOlav tok steg for steg. Han ble rusfri. Da startet jobben med \u00e5 leve rusfritt. Det har kostet mye krefter og bydd p\u00e5 store utfordringer \u00e5 komme dit han er i dag.<\/p>\n
Dagene fyller han med meningsfulle aktiviteter. Han er med b\u00e5de i A-larm og Bl\u00e5 Kors, og jobber med rusomsorg. I Bl\u00e5 Kors er han med som Tidgiver, under konserter og arrangementer. Han hjelper til praktisk og han tar i et tak hvor og n\u00e5r det trengs.
\n– Jeg elsker Bl\u00e5 Kors som er blitt mitt andre hjem. Dette er blitt mitt fristed, hvor jeg har vennene mine. Her hjelper og bidrar vi i forhold til hverandre. Her senker jeg skuldrene. Her f\u00e5r jeg energi. Jeg er blitt utrolig godt mottatt. Folk her er oppriktig glade i hverandre, og bryr seg om hverandre. [\/su_column]
\n[su_column size=»1\/3″] ![\"Olav](\"https:\/\/www.blakors.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2020\/11\/11-Olav-Gjertviksen-02.jpg\")
![\"Olav](\"https:\/\/www.blakors.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2020\/11\/11-Olav-Gjertviksen-03.jpg\")
[\/su_column]
\n[\/su_row]<\/p>\n