{"id":2075,"date":"2017-06-29T00:00:00","date_gmt":"2017-06-28T22:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/www.blakors.no\/kristiansand\/2017\/06\/29\/jeg-kjenner-at-jeg-lever\/"},"modified":"2017-06-29T00:00:00","modified_gmt":"2017-06-28T22:00:00","slug":"jeg-kjenner-at-jeg-lever","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.blakors.no\/kristiansand\/2017\/06\/29\/jeg-kjenner-at-jeg-lever\/","title":{"rendered":"‘- Jeg kjenner at jeg lever!"},"content":{"rendered":"

– N\u00e5 har jeg v\u00e6rt rusfri i fem \u00e5r, det har v\u00e6rt fem \u00e5r som har v\u00e6rt t\u00f8ffe og utfordrende, men ogs\u00e5 innholdsrike, flotte og rike.<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

Av Ivar Eidsaa<\/p>\n

 <\/p>\n

Olaf Messel smiler n\u00e5r han forteller. Smilet g\u00e5r raskt over i en befriende og glad latter. Hvor annerledes livet hans er i dag kontra hva som var tilfellet for litt over fem \u00e5r siden. Nylig fylte han \u00e5r, og da hadde han invitert over 70 gjester, familien og en rekke venner til bursdagsfest.<\/p>\n

– Det ble en annerledes fest, denne gangen preget av glede, og det var fint \u00e5 kunne samle familien slik at de fikk se hvilke trygge omgivelser jeg n\u00e5 har, og det fellesskapet jeg er en del av her i Bl\u00e5 Kors Kristiansand, forteller han.<\/p>\n

\"\"<\/a>
– Det \u00e5 hjelpe andre, gir livet et godt innhold, sier Olaf Messel.<\/figcaption><\/figure>\n

– Jeg er ikke lenger redd<\/strong><\/h2>\n

– Den st\u00f8rste forandringen er at jeg ikke lenger er redd. Det er som om hundre kilo er blitt tatt av skuldrene, sp\u00f8r han, n\u00e5r vi ber ham beskrive hva forandringen mellom f\u00f8r og n\u00e5 inneb\u00e6rer.<\/p>\n

– Jeg hadde aldri for fem \u00e5r siden trodd at dette skulle bli livet mitt, der jeg satt i arresten, fengslet for fyll og h\u00e6rverk. I dag er det godt \u00e5 se at livet kan ta en helt annet retning, sier han ettertenksomt.<\/p>\n

Begynte i barneskolen<\/strong><\/h2>\n

Olaf Theodor Messel vokste opp i et godt hjem. Som alle andre barn og unge var ogs\u00e5 Olaf p\u00e5 jakt etter et milj\u00f8 \u00e5 v\u00e6re en del av. Han fant seg imidlertid ikke til rette verken i speideren eller i idretten. Det var hos dem som var noen f\u00e5 \u00e5r eldre at han fant et milj\u00f8. Milj\u00f8et var imidlertid ikke det beste. Allerede i barneskolen begynte Olaf \u00e5 ruse seg. Han s\u00e5 opp til de eldre, som han syntes var mye t\u00f8ffere enn dem han var jevnaldrende med.<\/p>\n

Indre uro <\/strong><\/h2>\n

– Sammen med de som var noen \u00e5r eldre, kunne den generte lille gutten komme ut av boblen. Det gjaldt \u00e5 v\u00e6re t\u00f8ff, og for \u00e5 v\u00e6re t\u00f8ff, s\u00e5 m\u00e5tte det rus til, sier han.<\/p>\n

– Jeg hadde en indre uro, jeg var p\u00e5 jakt etter identitet, jeg \u00f8nsket ikke \u00e5 v\u00e6re redd og trodde at det jeg lette etter kunne jeg finne i dette milj\u00f8et. S\u00e5 feil kan man ta. I stedet for at dette skulle gi energi, satt jeg tilbake med en dyp tomhet. Tomhet og ensomhet, og for \u00e5 overd\u00f8ve og \u00e5 dempe den smerten, m\u00e5tte det ny rus til. Det \u00e5 sl\u00e5 meg til ro, har tatt meg 30 \u00e5r av livet mitt, utdyper han.<\/p>\n

Ruset seg p\u00e5 kriminalitet<\/strong><\/h2>\n

Han ruste seg ikke bare p\u00e5 dop. Olaf ruset seg ogs\u00e5 p\u00e5 kriminalitet.<\/p>\n

– Jeg gjorde aldri tyveri, innbrudd eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re for vinningens skyld, men for spenningens skyld, sier han.<\/p>\n

Det at han attp\u00e5til s\u00e5 hvilken smerte det p\u00e5f\u00f8rte hans egen familie at han ruste seg, bedrev kriminalitet, satt inne og tydde til ny rus, gjorde ikke tilv\u00e6relsen lettere.<\/p>\n

– Det var av den formening at det aldri var min skyld at jeg ruset meg. Jeg skyldte alltid p\u00e5 alle andre, sier han.<\/p>\n

\"\"<\/a>
– I dag er jeg glad for at jeg har f\u00e5tt f\u00f8lelsene tilbake, de gode f\u00f8lelsene. N\u00e5 kan jeg kjenne p\u00e5 glede og forventning. Jeg har f\u00e5tt et liv preget av fremtid og h\u00e5p, sier Olaf Messel.<\/figcaption><\/figure>\n

\u00abKom til seg selv\u00bb<\/strong><\/h2>\n

Det var da han var som lengst nede, at han \u00abkom til seg selv\u00bb, som han uttrykker det.<\/p>\n

– Jeg satt fengslet etter rusbruk og h\u00e6rverk. Jeg s\u00e5 at noe m\u00e5tte skje, at slik kunne jeg ikke holde p\u00e5. Jeg bad fengselsvesenet og politiet om at dersom jeg kom hjem, lovet jeg \u00e5 ta tak i livet mitt. Utrolig nok gav de meg en sjanse. De kj\u00f8rte meg hjem, og jeg fikk plass slik at rusbehandlingen kunne begynne. Det holdt i fire m\u00e5neder, og det var f\u00f8rste gang jeg hadde klart \u00e5 holde et l\u00f8fte gitt til en politimann, minnes han.<\/p>\n

Tomheten<\/strong><\/h2>\n

– De fleste som gjennomf\u00f8rer en rusbehandling kan fortelle, er at f\u00f8lelsene som man har brukt dop for \u00e5 holde nede, kommer til overflaten. Smerten er stor over \u00e5 se hvem man egentlig er, \u00e5 huske alle de gangene jeg hadde skuffet familie, andre og ikke minst meg selv. Dagen derp\u00e5, n\u00e5r rusen er ute, kan v\u00e6re sv\u00e6rt vond. Jeg kjente mye p\u00e5 tomheten, og jeg inns\u00e5 etter hvert at tomheten som var s\u00e5 sterk, skyldtes at jeg manglet en guddom i livet mitt. Som rusavhengig fors\u00f8kte jeg \u00e5 gj\u00f8re det slutt, faktisk tre ganger, men hver gang var det som om det var en h\u00e5nd over meg som gjorde at jeg ikke lyktes med selvmordsfors\u00f8kene. Jeg kjente at Gud ville ha med meg \u00e5 gj\u00f8re, at det m\u00e5tte v\u00e6re en mening med at jeg hadde overlevd selvmordsfors\u00f8kene, at Gud ville meg noe, at jeg hadde en oppgave \u00e5 fylle her p\u00e5 jord som bare jeg kunne fylle, sier Olaf.<\/p>\n

– Jeg kom til ro<\/strong><\/h2>\n

Olaf kom til tro. Han valgte \u00e5 d\u00f8pe seg, og forteller at livet etterp\u00e5 aldri har v\u00e6rt det samme.<\/p>\n

– Det som er p\u00e5 innsiden er blitt nytt. Tomheten er borte, fordi livet har f\u00e5tt et innhold preget av verdier som varer. Sist, men ikke minst, skyldf\u00f8lelsen er borte. Troen har bidradd til at alle den verken som de vonde minnene skaper, er forsvunnet, sier han.<\/p>\n

Etter endt rusbehandling inns\u00e5 Olaf ogs\u00e5 en annen viktig sannhet: – Cirka halvparten av dem som har gjennomf\u00f8rt rusbehandling f\u00f8r et tilbakefall innen det er g\u00e5tt ett \u00e5r. Jeg var s\u00e5 heldig at jeg etter endt rusbehandling fikk en mulighet til \u00e5 bli med i Bl\u00e5 Kors Kristiansand.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Olaf Messel er aktivt med i Steg-for-steg for \u00e5 hjelpe andre. Et viktig arbeid i s\u00e5 m\u00e5te er trekke med tidligere rusavhengige til et aktivt liv. Her fra sykkelrittet til Bl\u00e5 Hjul som Olaf var med p\u00e5 \u00e5 dra i gang.<\/figcaption><\/figure>\n

– Fikk nye venner<\/strong><\/h2>\n

– Der fikk jeg nye venner. Der kunne jeg v\u00e6re en del av et rusfritt milj\u00f8, og jeg fikk hjelp til \u00e5 takle de utfordringene det er og de stegene som m\u00e5 tas for \u00e5 l\u00e6re \u00e5 leve rusfritt. Jeg s\u00e5 at jeg m\u00e5tte bytte nettverk, hvor alt det gamle m\u00e5tte skiftes ut. For meg har dette v\u00e6rt redningen, sier han.<\/p>\n

I dag er Olaf sv\u00e6rt aktiv. Han var med og etablerte Bl\u00e5 Hjul, Bl\u00e5 Kors Kristiansands eget sykkell\u00f8p for andre som har v\u00e6rt gjennom det samme som ham selv. Han er ogs\u00e5 sv\u00e6rt aktiv innen Steg-for-steg, arbeidet som gj\u00f8res for \u00e5 hjelpe tidligere rusavhengige til \u00e5 leve rusfrie, hele og gode liv.<\/p>\n

– M\u00e5ten jeg selv ble tatt imot p\u00e5 her i Bl\u00e5 Kors Kristiansand, har v\u00e6rt noe helt for seg selv. I dag er jeg glad for at jeg har f\u00e5tt f\u00f8lelsene tilbake, de gode f\u00f8lelsene. N\u00e5 kan jeg kjenne p\u00e5 glede og forventning. Jeg har f\u00e5tt et liv preget av fremtid og h\u00e5p, sier Olaf Messel.<\/p>\n

 <\/p>\n

\n
\n\t
\n\t\t

Var dette nyttig?<\/h2>\n\t\t
\n\t\t\t