{"id":337,"date":"2020-08-04T14:18:53","date_gmt":"2020-08-04T12:18:53","guid":{"rendered":"https:\/\/www.blakors.no\/lade\/?p=337"},"modified":"2021-02-25T15:36:28","modified_gmt":"2021-02-25T14:36:28","slug":"store-gevinster-ved-a-involvere-familien","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.blakors.no\/lade\/2020\/08\/04\/store-gevinster-ved-a-involvere-familien\/","title":{"rendered":"Store gevinster ved \u00e5 involvere familien"},"content":{"rendered":"\n
\"Fire<\/figure>\n\n\n\n

Involvering av familier og nettverksmedlemmer i behandling kan bidra til at terapeutene forst\u00e5r pasientens situasjon bedre, at familierelasjonene styrkes og at ansvar og roller mellom familiemedlemmene tydeliggj\u00f8res, viser en ny studie. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Suksessfaktorer for \u00e5 lykkes med familieinvolveringen er \u00e5 ha tydelige rutiner for gjennomf\u00f8ring av kontakt med p\u00e5r\u00f8rende og en klar struktur for familiesamtalene.<\/p>\n\n\n\n

Terapeuter som tidligere har jobbet mest individuelt med pasienter i rusbehandling beskriver store fordeler med \u00e5 utvide behandlingen til ogs\u00e5 \u00e5 involvere familiemedlemmer p\u00e5 en strukturert m\u00e5te. Gjennom en slik involvering ser og forst\u00e5r de mer av helheten i pasientens liv, de opplever \u00e5 bidra til \u00e5 styrke viktige relasjoner, og \u00e5 tilrettelegge for viktige avklaringer mellom familiemedlemmer.

De hadde ogs\u00e5 gode erfaringer med \u00e5 tilrettelegge for bedre dialoger innad i familiene. Samtidig brakte involveringsarbeidet med seg nye faglige og etiske utfordringer.<\/p>\n\n\n\n

God dokumentasjon \u2013 lite brukt<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Det dokumenteres i mange studier at rusmiddelproblemer p\u00e5virker n\u00e6re relasjoner, s\u00e5 sterkt at mange p\u00e5r\u00f8rende selv blir syke. Det er ogs\u00e5 godt dokumentert at involvering av familiemedlemmer styrker virkningen av rusbehandling, og de nasjonalfaglige retningslinjene i Norge anbefaler sterkt slik involvering. Likevel skjer det i begrenset grad.<\/p>\n\n\n\n

I to fokusgruppeintervjuer ved Bl\u00e5 Kors Lade behandlingssenter, en institusjon i tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Norge som jobber systematisk med familieinvolvering, beskrev erfarne terapeuter hva de vektla og s\u00e5 som betydningsfullt ved involveringen.<\/p>\n\n\n\t

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\"Inngangspartiet\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tLes ogs\u00e5<\/span>

Oksytocin nesespray ble brukt for \u00e5 redusere abstinens<\/h3>\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\t\n\n\n

Nytt innblikk<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

– Jeg f\u00e5r et helt annet innblikk, sa terapeuten Lise da vi snakket om samtalen hun hadde hatt med en pasient og hennes voksne datter. Det ble tydelig for Lise at pasientens historie bare var \u00e9n del av fortellingen. Pasientens datter fortalte om en oppvekst hvor hun m\u00e5tte klare mye selv n\u00e5r moren ikke var tilstede slik foreldre vanligvis er.<\/p>\n\n\n\n

Hvis terapeutene ikke hadde invitert datteren inn og f\u00e5tt denne kunnskapen, kunne de p\u00e5 bakgrunn av pasientens historie ha v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 forsterke en uheldig dynamikk i familien. Med datterens historie i tillegg s\u00e5 de situasjonen annerledes. Det at muligheten for \u00e5 forst\u00e5 pasientens situasjon ble bedre ved familieinvolvering, var noe flere av terapeutene fremhevet.<\/p>\n\n\n\n

Styrker relasjoner<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Terapeutene beskrev hvordan samtalene med pasient og familiemedlemmer bidro til \u00e5 styrke relasjonene innad i familien, de samme relasjonene som pasientene ofte oppga som \u00e5rsak til at de valgte \u00e5 komme til behandling.<\/p>\n\n\n\n

Terapeutene trakk ogs\u00e5 frem at en hel familie lider og en hel familie trenger hjelp n\u00e5r pasienter kommer i behandling. Hjelp til begge parter kunne oppn\u00e5s gjennom familiesamtaler, hvor familiemedlemmer n\u00e6rmet seg hverandre og tilstrebet en gjensidig forst\u00e5else for hverandre.<\/p>\n\n\n\t

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\"Fra\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tLes ogs\u00e5<\/span>

\u00d8kt kunnskap om behandlingsresultat<\/h3>\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\t\n\n\n

N\u00f8dvendige avklaringer<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Familieinvolveringen muliggjorde avklaring av posisjoner og roller innad i familien, og hjalp hvert enkelt individ \u00e5 ta stilling til hva som er viktig for seg i relasjonen til den andre. Noen ganger kunne dette tydeliggj\u00f8re forhold som bidro til viktige steg ut av maktesl\u00f8shet hos pasient og\/eller familiemedlemmer. Det var ogs\u00e5 sentralt for terapeutene \u00e5 m\u00f8te familiemedlemmene p\u00e5 deres egne behov \u2013 mange p\u00e5r\u00f8rende hadde ikke tidligere blitt spurt om hvordan de selv hadde det av behandlingssystemet.<\/p>\n\n\n\n

Nye faglige utfordringer<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Terapeutenes holdning til en pasient kunne p\u00e5virkes n\u00e5r de ogs\u00e5 hadde relasjon til et familiemedlem. \u00c5 romme og ivareta empati og forst\u00e5else for b\u00e5de pasientens og p\u00e5r\u00f8rendes perspektiv, krevde mer fra terapeutenes side. De opplevde ogs\u00e5 at involveringen krevde mer tid og ressurser, fordi de \u00e5pnet nye d\u00f8rer og tok mer ansvar.<\/p>\n\n\n\n

Struktur er viktig<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Bl\u00e5 Kors Lade Behandlingssenter hadde en tydelig struktur for hvordan familieinvolveringen ble gjennomf\u00f8rt fra f\u00f8rste kontakt. Det var alltid to terapeuter med i familiesamtalene. Samtalestrukturen gjennom skifter i tale- og lytteposisjoner, samt tilstedev\u00e6relse av to terapeuter muliggjorde at terapeuter som prim\u00e6rt var trent og utdannet i individuelle samtaler, ogs\u00e5 var komfortable i familiesamtalene.<\/p>\n\n\n\n

Resultatene viser at det er et stort potensial for forbedring av rusbehandling gjennom \u00e5 involvere familie- og nettverksmedlemmer i behandlingen. Behandlingstjenester kan la seg inspirere av den praksis som terapeutene beskriver, hvor de har lykkes med \u00e5 vri praksis til individ sammen med<\/em> familie\/n\u00e6re relasjoner.<\/p>\n\n\n\n

Vi foresl\u00e5r p\u00e5 bakgrunn av funnene en \u00f8kt bevissthet om spr\u00e5ket vi bruker og forenkling av utvidelse av behandlingskontakt fra en person til flere personer. Pasient betyr \u00abden som lider\u00bb, og ved rusmiddelproblemer er det som regel flere som lider. <\/p>\n\n\n\n

Begrepet \u00abfokus-pasient\u00bb kan v\u00e6re et godt begrep for \u00e5 synliggj\u00f8re at ogs\u00e5 andre er ber\u00f8rt n\u00e5r et menneske bruker for mye rusmidler, og de andre b\u00f8r da inkluderes i behandlingen. Rammevilk\u00e5rene for slik inkludering kan ytterligere styrkes hvis et behandlingsforl\u00f8p kan starte med en bekymret p\u00e5r\u00f8rende, og der den som bruker rusmidler senere kan involveres i behandling.<\/p>\n\n\n\n

Kilder<\/h2>\n\n\n\n

\u00d8yvind Reehorst Kals\u00e5s<\/strong>, klinisk sosionom, spesialist i familieterapi, Haukeland Universitetsjukehus, Avdeling for rusmedisin
H\u00f8gskolelektor, H\u00f8gskolen p\u00e5 Vestlandet, Institutt for velferd og deltaking<\/p>\n\n\n\n

Anne Schanche Selbekk<\/strong>, sosiolog, FOU-leder Rogaland A-senter,
F\u00f8rsteamanusensis Universitetet i Stavanger<\/p>\n\n\n\n

Ottar Ness<\/strong>, professor, familieterapeut,
Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU)<\/p>\n

\n
\n\t
\n\t\t

Var dette nyttig?<\/h2>\n\t\t
\n\t\t\t