Mamma, er du flink til å leke?

Mamma, er du flink til å leke? Hæ?, svarte jeg. 8 åringen min prøver igjen, mamma er du god på å leke? Jeg ser opp fra mobiltelefonen. Tja, jeg tror det. Hvorfor spør du? Hun ser opp på meg, akkurat som om at hun tar litt sats. ”Jeg synes ikke du er så flink til å leke”. Oi, det hørtes ikke så bra ut svarte jeg…

Lek

Denne scenen er tatt ut fra en helt vanlig dag hjemme hos oss. Og vanlige dager kan være fine, vanlige dager kan være kaotiske og vanlige dager kan ta fullstendig uante retninger på kort tid. Dette enkle spørsmålet fra en 8 åring har gitt meg mange tanker i ettertid. Når spørsmålet kom var det mest fristende og fortelle denne 8 åringen om livet som voksen. Det er slett ikke en lek jenta mi, jeg kunne raskt ha kommet med 20 gode grunnner for at jeg ikke leker så mye. Denne gangen svarte jeg ikke på den måten, for det hun sa var faktisk helt sant. Og jeg er ikke av den oppfattelsen at jeg skal leke med barna mine hele dagen. Jeg prøver å være bevisst på å tilrettelegge for lek. Men det er ikke hver dag du finner meg i ivrig lek i dukkekroken eller ved togbanen.

Jeg slår et slag for at vi skal leke mer, våge å slippe oss løs.

Ingeborg Ørjaseter

Og kanskje er det slik at i vår kultur har vi en tendens til å se på lek som noe barn driver med. Vi slutter liksom med det når vi blir voksen. Vi har også tatt bort en del av leken i skolen. Barna våre leker mindre og tweens årene skiller seg ut med at leken ofte forandrer karakter. Mange av tweens barn bruker gjerne mye tid på lekne aktiviteter som dans, sport, musikk, drama.

Dagen etter dette spørsmålet kom så spurte jeg 8 åringen om hun ville bli med å leke. Hun svarte spontant; tuller du? Men jeg tullet ikke. Jeg skulle leke. Det første jeg kjente på var min mangel på fantasi, det andre var at det faktisk var ovveraskende vondt i kroppen og sitte litt sånn forvridd inne i et hjørne på gulvet. Med god hjelp fra 8 åringen satt vi i gang med rollespill med flere lego figurer. Etter 10 minutter var det andre barn som trengte at jeg kom. Leken ble avbrutt etter bare 10 minutter. Men 8 åringen var strålende fornøyd og fortsatte leken. Og jeg var også overraskende fornøyd.

Gjennom mitt arbeid har jeg fått lov å lære og se hva leken faktisk gjør med oss. Det er mange fine ting med leken. Min favoritt er at når vi leker så skrur vi av den hjernen som evaluerer oss selv og andre. Den delen av hjernen som vi kjenner så altfor godt til. Den delen som sier ” at det går an å  være så teit”, ”nå ser du dum ut”, eller ” dette er fullstendig menigsløst”. Vi snakker om Venstre hjernehalvdel. Det skjer noe behagelig og fornøyelig i oss når vi blir oppslukt av øyeblikket, engasjert i oppgaven, eller oppnår kontakt med noen andre. I leken er det engasjement, konsentrasjon, tilstedeværelse , lyst til å gjøre nye ting, og opplevelse av velbehag. Lek er nødvendig for utvkling og lek er fantastisk for et positivt selvbilde. Jeg slår et slag for at vi skal leke mer, våge å slippe oss løs. Gjennom lek kan barna våre få en fundamental kjerne av selvtillit.  Tweensbarna trenger leken , 8 åringer trenger leken,  men det gjør tydeligvis jeg også.

Artikkelen ble november 2019 publisert i “Mellomrom” – et blad for foreldre til tweens (9-12 -åringer). Blå Kors har bidratt inn i tweens-satsningen Aldri alene til Søndagsskolen Norge, et av Blå Kors sine organisasjonsmedlemmer. Blå Kors har selv utviklet tweensprosjektet Velg selv som inneholder film og samtaleopplegg rettet mot tweens.

Senest oppdatert: 28. november 2019

Var dette nyttig?