Når en personlig kamp blir kunst

Tommy Høvik med sitt megetsigende verk «1992-2017», en massiv, rektangulær granittplate, som speiler Høviks egen høyde og bredde. Og på plata er det plassert betongavstøpninger av ulike spritflasker. (Foto: Steinar Glimsdal)

 

– Jeg ble tidlig påvirket av Edvard Munchs kompromissløshet. Ideen om at man bør lage kunst ut av sine problemer er bra den, men man trenger ikke å dyrke det, sier kunstner Tommy Høvik (40).

 

I fjor høst gjorde Høvik stor lykke i Oslo med en utstilling som beskriver hans vei ut av avhengigheten. Han fikk svært gode tilbakemeldinger på utstillingen i krypten i Kulturkirken Jakob: «A nest on the waves of the sea».

TOMMY HØVIK FORTELLER AT HAN KOM INN I ET KREVENDE SPOR med tanke på bruk av alkohol og andre rusmidler lenge før kunsten ble en levevei:
– Allerede som 13-åring brukte jeg både alkohol og hasj. Kameraten min, som jeg første gang prøvde hasj sammen med, gikk videre til amfetamin og heroin. Etter nesten 19 år med rusmisbruk var han død som 32 åring. I kunstmiljøet opplevde jeg en forsterket normalisering av daglig bruk av både alkohol og diverse andre narkotiske stoffer, forteller han.
Som 17-åring leste Tommy en biografi om Edvard Munch. Den kom til å prege hans forestillinger om rus, kunst og psykiske lidelser i mange år fremover:
– Jeg ble veldig påvirket av Munchs kompromissløshet og hadde kanskje dette som et ubevisst mantra frem til jeg var 37 år. Ideen om at man bør lage kunst ut av sine problemer er bra den, men man trenger ikke å dyrke det

Nylig ble Tommy Høviks bilde “Elevated Summer” innkjøpt av Blå Kors Poliklinikk i Oslo. Her er han ved avdukingen sammen med klinikksjef Ailin Strømsholm.

I DE SENERE ÅR HAR MYE AV HØVIKS KUNST handlet om veien ut av rus og depresjon. Han forteller meg om skjellsettende personlige hendelser:
– I 2016 sa det stopp av seg sjøl. Intense selvmordstanker begynte å gjøre seg gjeldende, og jeg skjønte at jeg måtte ha hjelp.
Tommy Høvik fikk henvisning til en poliklinikk for rus og psykiatri i Oslo:
– Du har et rusproblem, fikk jeg høre, men det ville jeg ikke godta uten videre. Da jeg så ble utfordret til å leve en uke uten alkohol, gikk det opp noen lys. Jeg innså at jeg slet med en avhengighet.
– I dag er du avholds og rusfri?
– Ja, siden 2017.
– Hvordan opplever du ditt nye liv?
– Jeg ser enda klarere nå at rus var et sosialt lim som holdt mange av mine vennskap og nettverk sammen. Etter at jeg ble avholds har jeg mistet kontakten med ganske mange faktisk. Jeg blir ikke invitert like ofte til fest som før, men det går helt greit nå. De fleste er positive og enkelte er nysgjerrige på effekten ved å slutte med rus. Jeg prøver ikke å omvende noen, men gir gjerne noen råd fra min egen prosess hvis jeg blir spurt.

OG SÅ FÅR JEG HØRE OM KJÆRLIGHETEN SOM BLOMSTRER:
– Bare to-tre måneder etter at jeg var blitt rusfri var jeg så heldig å treffe Frida som nå er min kjæreste og samboer. Hun er ikke noe «festemenneske», og hennes alkoholforbruk er minimalt. Hun er yoga-instruktør, utdanner seg for å bli musikkterapeut og er veldig glad i naturopplevelser. Hun har hatt en utrolig god innvirkning på mitt nye liv, forteller Høvik med et varmt smil.
– Hva er ditt budskap til dem som er i samme prosess som den du har vært gjennom?
– Den som er nødt til å forlate rusen kan oppleve et stort tomrom i livet. Naturopplevelser i form av snowboarding, langrenn, telt-overnattinger og fjellvandringer kom inn som en god erstatning for meg, heldigvis. Mitt råd er: Finn tilbake til noe av det gode og positive som opptok deg i livet før rusen satte inn, eller oppsøk noe du lenge har hatt lyst til å utforske! Høvik forteller at han mediterer én gang daglig i 20 minutter.

OG VIDERE? I VÅR BLIR DET DELTAKELSE I EN GRUPPEUTSTILLING ved galleriet «Dread Lounge» i Los Angeles. Høvik forteller ellers om en rekke utstillinger de siste årene i land som Tsjekkia, Østerrike og Tyskland, og om en interesse for hans kunst der som overgår den han opplever her hjemme.
Tommy Høviks kunst kan sees på hjemmesida www.tommyhovik.com.

Dette er et utdrag av en artikkel som kan leses i sin helhet i Blå Kors-magasinet Rusfri nr 1/2019.

Comments are closed.