Høringssvar fra Blå Kors
Blå Kors viser til høringsbrev av 29.06.20 fra Kulturdepartementet med invitasjon til å avgi høringssvar om forslag til ny pengespillov. Forslaget samler dagens tre lover på pengespillfeltet i én ny lov og viderefører enerettsmodellen med Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som hovedaktører på det norske pengespillmarkedet.
En helhetlig spillpolitikk
Vi vet at det i Norge i dag er omlag 55.000 problemspillere og 122.000 moderate risikospillere. Blå Kors håper endringene det legges opp til, ved å samle ansvaret hos ett ansvarlig departement, vil sørge for en mer helhetlig spillpolitikk. Hensynet til dem som sliter med spillavhengighet og deres pårørende bør alltid veie tyngre enn økonomiske hensyn.
Styrke Lotteritilsynets virkemidler
Blå Kors er opptatt av at loven blir vedtatt og fylt med nødvendig innhold og tilstrekkelig med ressurser, noe som er helt avgjørende for at Lotteritilsynet skal kunne klare å drive kontroll- og tilsynsvirksomhet på en tilfredsstillende måte.
Vi er derfor fornøyde med at lovforslaget tar til orde for å styrke Lotteritilsynets virkemidler for å sike at pengespill skjer i sikre former. At Lotterinemda i fremtiden skal være klageinstans for alle Lotteritilsynets enkeltvedtak på pengespillfeltet er en fornuftig løsning.
Ved å gå fra tre klageinstanser til en, håper Blå Kors det blir enklere å sanksjonere og slå ned på overtramp av loven.
Enerettsmodellen
Blå Kors er fornøyd med at det slås fast at enerettsmodellen skal videreføres og styrkes. Enerettsmodellen er den modellen som best ivaretar hensynet til spillansvarlighet, blant annet fordi man beholder en politisk styring av spillfeltet. Blå Kors er tilfreds med at det i loven tydeliggjøres at å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill er lovens hovedformål.
Utfordret av aktører
Det er problematisk at enerettsmodellen blir utfordret av aktører som ikke har tillatelse til å tilby spill i Norge, og denne utfordringen må møtes med et sterkere vern av dagens modell, ikke ved å åpne for de som i dag bryter loven for å få tilgang til det norske markedet.
Spillmarkedet er i rivende utvikling og dette må følges nøye. For å kunne sikre nye tiltak for å verne enerettsmodellen må det settes inn tiltak etter hvert som teknologien gir nye muligheter.
Ansvarlighetsregime
Norge ligger i dag langt framme i internasjonal målestokk når det gjelder ansvarlighet og krav om registrering og identifisering av nye spillere, beløpsgrenser og tidsbruksgrenser. Vi mener at screening av spilleratferd er en forutsetning for å lykkes med ansvarlighet og forbrukerbeskyttelse.
Det ligger også mye trygghet i en enerettsmodell under statlig kontroll, der eier til enhver tid har mulighet til å gripe inn. Ved å åpne for en kommersiell konkurransesituasjon på spillmarkedet må alle aktører kunne følge de samme spillereglene. Vi vil da miste Norsk Tipping som en motor i utviklingen av ansvarlighetsregimer.
Penge- og dataspill
Dataspilling er til stor glede for barn, unge og voksne. Utvikling av nye ferdigheter, mestringsfølelse og samspill med andre er viktige og positive sider av dataspill. Samtidig ser vi at for noen barn utvikler spillingen til et problem, og dataspill kan være en kilde til konflikt i mange hjem.
I en undersøkelse Ipsos nylig har gjort for Blå Kors, rapporterer 49% at de er bekymret over sitt barns spilling. I tillegg ser vi at grenseoppgangen mellom dataspill og pengespill utviskes, ved at det også kan bli store økonomiske tap knyttet til dataspilling gjennom kjøp i spill.
Dataspill kan også føre til avhengighetsproblematikk og tap av kontroll over tids- og pengebruk, på samme måte som ved pengespill. Blå Kors er primært opptatt av pengespillpolitikken, men i forebyggings- og behandlingsspørsmål vil også dataspillavhengighet være omfattet.
Markedsføring
Norske seere utsettes for ulovlige TV-reklamer for pengespill fra utenlandske spillselskap hver dag. I tillegg kommer den massive eksponeringen for spilltilbydere innenfor enerettsmodellen – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping, som gjennom sportssponsing, egne program i beste sendetid og egne reklamefilmer er med på å alminneliggjøre spilling og skape sosial aksept.
Vi vet fra forskning at spillreklame påvirker særlig sårbare spillere og mange av våre pasienter forteller om hvordan spillreklame trigger spillingen deres.
