{"id":92,"date":"2019-11-15T14:42:24","date_gmt":"2019-11-15T13:42:24","guid":{"rendered":"https:\/\/www.blakors.no\/stegforsteg\/?page_id=92"},"modified":"2025-07-29T14:22:22","modified_gmt":"2025-07-29T12:22:22","slug":"analyse-og-behov","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.blakors.no\/stegforsteg\/analyse-og-behov\/","title":{"rendered":"Analyse og behov"},"content":{"rendered":"\n
Sammensatte behov<\/h2>\n\n\n\n
Brukerne har ofte sammensatte behov, og det er behov for nye l\u00f8sninger som g\u00e5r p\u00e5 tvers av strukturene i offentlig sektor (Ulfrstad 2007, Hansen mfl. 2013: 21-22).
Flere rapporter har pekt p\u00e5 utfordringer knyttet til manglende sosial inkludering, deltakelse i arbeid og aktivitet, ensomhet som utfordringer for personer med rusproblemer (se f.eks. Hansen 2006, Hansen 2017). Mangel p\u00e5 innhold i livet og sosialt nettverk kan bidra til forsterkede marginaliseringsprosesser. <\/p>\n\n\n\n
Manglende sosialt nettverk<\/h2>\n\n\n\n
Grunnlagsrapporten for f\u00f8lgeevalueringen av opptrappingsplanen for rusfeltet dokumenterer ogs\u00e5 utfordringene knyttet til manglende sosialt nettverk, manglende deltakelse i arbeid og aktivitet blant personer med rusproblemer (Hansen mfl. 2018).
De frivillige organisasjonene spiller en aktiv rolle i tilbudet til rusmiddelavhengige. Hvilken rolle de friville skal spille er diskutert, men oftest poengteres det at de frivillige kan v\u00e6re et viktig supplement til det offentlige tilbudet (Gautun. Dr\u00f8pping og Fl\u00f8tten 2005).
Et annet poeng er at de friville organisasjonene innenfor tjenester til utsatte grupper ofte kan bidra til sosial innovasjon ved \u00e5 identifisere hull i tjenestetilbudet og bidra til utvikling av l\u00f8sninger som m\u00f8ter brukernes behov p\u00e5 nye m\u00e5ter (Hansen mfl. 2013). <\/p>\n\n\n\n
Glippsoner<\/h2>\n\n\n\n
Ettervern og oppf\u00f8lgingstjenester der bolig, arbeid og aktivitet prioriteres, er et av innsatsomr\u00e5dene i opptrappingsplanen (Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020). Et av hovedm\u00e5lene i planen er at alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilv\u00e6relse. Cirka 50 % av pasientene som har gjennomf\u00f8rt rusbehandling i Norge faller tilbake til et liv i aktiv rus etter endt behandling.
Den mest kritiske fasen for tilbakefall er de tre f\u00f8rste m\u00e5nedene etter behandling. I behovsanalysen Et helt vanlig liv(Int\u00e9ra ResearchLab 2004) fremg\u00e5r det at sosial angst er utbredt blant mennesker som er ferdig i rusbehandling og i rehabilitering.
Mange vegrer seg for \u00e5 opps\u00f8ke milj\u00f8er og situasjoner hvor de f\u00f8ler seg fremmede og utenfor. \u00d8nsket om \u00e5 f\u00e5 nye nettverk og bli kjent med mennesker utenfor rusmilj\u00f8et er sterkt, og oppfattes som avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne klare \u00e5 etablere et rusfritt liv.<\/p>\n\n\n\n
Indre struktur<\/h2>\n\n\n\n
Mange deltakere er institusjonalisert etter flere behandlings -og rehabiliteringsforl\u00f8p. Deltakerne har vendt seg til at rutiner, vaner og aktiviteter er en del av en ytre struktur. N\u00e5r denne strukturen faller bort, kan det v\u00e6re krevende \u00e5 etablere sin egen struktur.
Risikoen for resignasjon og sosial isolasjon er stor, og mye av det positive som er bygget opp gjennom behandling og rehabilitering st\u00e5r p\u00e5 spill. Derfor er det viktig at mennesker som er p\u00e5 vei ut i \u00abdet vanlige livet\u00bb, som de har \u00f8nsket seg s\u00e5 lenge, tilbys en oppf\u00f8lging som best mulig ivaretar grunnleggende menneskelige behov. <\/p>\n\n\n\n
Faglig enighet<\/h2>\n\n\n\n
I over 30 \u00e5r har det v\u00e6rt politisk og faglig enighet om viktigheten av at et vellykket behandlingsforl\u00f8p inkluderer et godt tilbud etter utskriving fra institusjon. I rapporter og stortingsmeldinger omtales dette gjerne som \u00abhelhetlige behandlings -og rehabiliteringsforl\u00f8p med s\u00f8ml\u00f8se overganger\u00bb.
Det gj\u00f8res mye godt arbeid i b\u00e5de offentlig, privat og frivillig sektor, og det mangler ikke p\u00e5 aktivitetstilbud for m\u00e5lgruppen. Kommunene har i samarbeid med TSB ansvaret for \u00e5 tilrettelegge for et individuelt oppf\u00f8lgingstilbud, ofte kalt ettervern. <\/p>\n\n\n\n
Mangfold av ulike akt\u00f8rer<\/h2>\n\n\n\n
Rusavhengige som Bl\u00e5 Kors m\u00f8ter i sine virksomheter forteller at det ofte er tilfeldigheter som avgj\u00f8r hvilken st\u00f8tte rusavhengige f\u00e5r i den kritiske fasen etter endt behandling. Et mangfold av ulike akt\u00f8rer gir mange tilbud i oppf\u00f8lgingsfasen etter behandling, men f\u00e5 bist\u00e5r den enkelte med \u00e5 utvikle sin individuelle plan hvor den enkelte f\u00e5r brukt tilbudene til \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l og \u00f8nsker.<\/p>\n\n\n\n
Bl\u00e5 Kors steg for steg \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte hver enkelt deltaker p\u00e5 sin vei mot et \u00f8nsket liv. <\/p>\n\n\n\n
![\"portrettbilde](\"https:\/\/www.blakors.no\/content\/uploads\/sites\/5\/2025\/01\/jostein-hagan.jpg\")
<\/figure>\n\n