{"id":110,"date":"2023-02-10T12:35:33","date_gmt":"2023-02-10T12:35:33","guid":{"rendered":"https:\/\/www.blakors.no\/venterommet\/?p=110"},"modified":"2023-02-10T13:56:49","modified_gmt":"2023-02-10T13:56:49","slug":"matte-ta-seg-av-sin-egen-mamma","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.blakors.no\/venterommet\/matte-ta-seg-av-sin-egen-mamma\/","title":{"rendered":"M\u00e5tte ta seg av sin egen mamma"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

\u2013 N\u00e5r man vokser opp med en forelder med problemer med alkohol, er man n\u00f8dt til \u00e5 ta valg som barn ikke skal m\u00e5tte beh\u00f8ve. Ofte m\u00e5 man velge mellom seg selv og sine foreldre, forteller Tone Helen Mebust.<\/strong>

P\u00e5 sine 34 \u00e5r har hun brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 velge andre fremfor seg selv. Den f\u00f8rste personen hun l\u00e6rte \u00e5 ta seg av var sin egen mamma.

\u2013 Mamma drakk under hele oppveksten min<\/strong>, men det toppet seg de siste \u00e5rene p\u00e5 barneskolen. Jeg bodde der sammen med lillebroren min. Jeg var n\u00f8dt til \u00e5 ta meg av b\u00e5de han og mamma. Det ble min oppgave, sier hun.<\/p>\n\n\n\n

Normalt at mamma drakk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hun forteller om en oppvekst der hun ble tvunget til \u00e5 velge bort seg selv, men at hun som barn ikke hadde evnen til \u00e5 forst\u00e5 at det som skjedde hjemme var unormalt.

\u2013 For meg var det normalt at mamma drakk. Jeg f\u00f8lte et enormt ubehag og sto i mye vanskelig, men som barn evner man jo ikke \u00e5 vite hvordan ekte trygghet skal v\u00e6re<\/strong>.

Pappaen hennes bodde ikke langt unna huset som Tone, lillebror og mamma bodde i hjemme p\u00e5 Selbu, men det tok flere \u00e5r f\u00f8r Tone klarte flytte dit.

\u2013 Fascinerende nok var det en del motstand fra meg mot \u00e5 flytte. Jeg var veldig tro mot mamma og ville ikke svikte henne.<\/strong> Jeg var redd for hva som kunne skje om jeg dro. Lillebror har en annen pappa, og jeg var redd for hvem som skulle passe ham om ikke jeg var der, sier hun.<\/p>\n\n\n\n

Skjulte at mamma var full<\/strong><\/p>\n\n\n\n

F\u00f8r hun flyttet til pappaen sin midt i ten\u00e5rene, var hun vant til \u00e5 sjonglere mellom rollen som omsorgsperson og \u00e5 skjule hvordan livet egentlig<\/em> var hjemme.

\u2013 Jeg husker godt at jeg vegret meg for \u00e5 ha bes\u00f8k hjemme. N\u00e5r venninnene mine en sjelden gang var hos oss, pleide jeg \u00e5 stue dem inn p\u00e5 soverommet mitt. Jeg gjorde et tappert fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skjule at mamma var full<\/strong>. De m\u00e5tte n\u00f8dig merke noe, sier hun.

Ved flere anledninger fant hun mammaen sin sovende p\u00e5 badet. Det ble hennes jobb \u00e5 hjelpe henne til sengs.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det viktigste var alle andre<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Mens andre inviterte hjem p\u00e5 middag var det aldri noe som kunne skje hos Tone. Med raske ben og et kjapt hode fant hun likevel l\u00f8sninger som gjorde det overkommelig.

\u2013 Jeg ordnet middag<\/strong> og la det p\u00e5 tallerkener p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Og s\u00e5 l\u00f8p jeg i tur og orden tilbake p\u00e5 soverommet med maten. Alle skj\u00f8nte vel at det var litt rart at vi satt i senga mi og spiste, men det fikk bare v\u00e6re.

Tone forteller at hun ble s\u00e5 vant til \u00e5 ta vare p\u00e5 alle andre at hun glemte seg selv.<\/strong>

\u2013 Det er fremdeles noe jeg jobber med. Jeg velger alltid andre fremfor meg selv.<\/strong> Det ble s\u00e5 innprenta i meg at jeg nesten hvisket bort mine egne behov, og min egen personlighet.<\/p>\n\n\n\n

Tone skj\u00f8nte i voksen alder at livet hennes var sterkt preget av en oppvekst med rus. Hun trengte hjelp, og hos Bl\u00e5 Kors Kompasset fikk hun b\u00e5de en-til-en-terapi og gruppeterapi over s\u00e5 lang tid hun trengte, slik at hun i dag kan si at hun har det mye bedre. H\u00f8r henne i denne episoden av podcasten \u00abUsynlige tigre\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Er i dag sykepleier<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Planen min var ikke \u00e5 bli sykepleier, men etter p\u00e5virkning av de rundt meg falt valget til slutt p\u00e5 dette yrket. Jeg liker det. Jeg f\u00e5r jo hjelpe andre, men p\u00e5 en bedre m\u00e5te.

Hun understreker at det \u00e5 ta vare p\u00e5 andre er fint, men at det aller viktigste er \u00e5 klare og ta vare p\u00e5 seg selv f\u00f8rst. Det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 l\u00e6re seg etter en turbulent oppvekst.

\u2013 Selv om jeg er god p\u00e5 \u00e5 hjelpe m\u00e5 jeg stadig jobbe med \u00e5 huske p\u00e5 meg selv og mine behov. Det er noe jeg glemmer ofte, b\u00e5de i jobbsammenheng, men ogs\u00e5 privat i romantiske relasjoner eller i vennskap. Det har hjulpet meg \u00e5 g\u00e5 i terapi hos Bl\u00e5 Kors Kompasset<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n\n\n\n

Opps\u00f8kte Bl\u00e5 Kors Kompasset<\/strong><\/p>\n\n\n\n

For tre \u00e5r siden opps\u00f8kte Tone Bl\u00e5 Kors Kompasset og ble endelig m\u00f8tt p\u00e5 sine behov.

\u2013 Her opplevde jeg at de hadde kompetanse p\u00e5 akkurat det jeg slet med, at jeg hadde vokst opp med en mamma som drakk for mye og at jeg hadde det vanskelig inni meg p\u00e5 grunn av det, sier hun.

Tone forteller at hun ofte f\u00f8lte seg \u00abfor frisk\u00bb for andre hjelpeinstanser. Med en gang hun hadde det bra eller ikke m\u00f8tte opp til timen sluttet ofte behandlingen. I Bl\u00e5 Kors Kompasset opplevde hun \u00e5 bli m\u00f8tt med forst\u00e5else og kunnskap.

\u2013 Jeg trengte noen som ikke ga meg opp. Det har hjulpet meg til \u00e5 ta bedre vare p\u00e5 meg selv, og til \u00e5 forst\u00e5 meg selv bedre, sier hun.<\/p>\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n\n\n\n

Voksne m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Noe av det vanskeligste med \u00e5 vokse opp var at f\u00e5 visste hvordan hun hadde det hjemme.

\u2013 Det f\u00f8ltes veldig ensomt, for jeg var veldig alene med tankene mine og hvordan jeg hadde det. Det var f\u00e5 som skj\u00f8nte at noe var galt hjemme. I alle fall var det f\u00e5 som uttrykte det til meg.

Hun forteller at en viktig l\u00e6rdom for voksne b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 stille mer sp\u00f8rsm\u00e5l til barn som ikke er ens egne. For eksempel en slektning, en i familien eller en l\u00e6rer.

\u2013 Det er mye viktigere \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 si noe enn \u00e5 ikke si noe i det hele tatt. Det kan \u00e5pne mange viktige d\u00f8rer for et barn dersom man opplever at en voksen lytter og at man kan stole p\u00e5 noen, sier hun.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det er aldri din feil!<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Til andre unge som opplever \u00e5 vokse opp i hjem med alkohol- eller rusproblematikk er hun klinkende klar:

\u2013 Det er aldri din feil, og det er aldri din feil \u00e5 fikse opp i det. S\u00f8k hjelp n\u00e5r du selv er klar for det, men ikke gj\u00f8r noe du ikke er klar for bare fordi andre mener at du er klar. For meg tok det mange \u00e5r f\u00f8r det var riktig for meg \u00e5 g\u00e5 i terapi, og det skjedde akkurat n\u00e5r det skulle.

\u2013 Ta ting i ditt eget tempo. Det er en fin m\u00e5te \u00e5 velge seg selv f\u00f8rst p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 N\u00e5r man vokser opp med en forelder med problemer med alkohol, er man n\u00f8dt til \u00e5 ta valg som barn ikke skal m\u00e5tte beh\u00f8ve. Ofte m\u00e5 man velge mellom seg selv og sine foreldre, forteller Tone Helen Mebust.<\/strong>

P\u00e5 sine 34 \u00e5r har hun brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 velge andre fremfor seg selv. Den f\u00f8rste personen hun l\u00e6rte \u00e5 ta seg av var sin egen mamma.

\u2013 Mamma drakk under hele oppveksten min<\/strong>, men det toppet seg de siste \u00e5rene p\u00e5 barneskolen. Jeg bodde der sammen med lillebroren min. Jeg var n\u00f8dt til \u00e5 ta meg av b\u00e5de han og mamma. Det ble min oppgave, sier hun.<\/p>\n\n\n\n

Normalt at mamma drakk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hun forteller om en oppvekst der hun ble tvunget til \u00e5 velge bort seg selv, men at hun som barn ikke hadde evnen til \u00e5 forst\u00e5 at det som skjedde hjemme var unormalt.

\u2013 For meg var det normalt at mamma drakk. Jeg f\u00f8lte et enormt ubehag og sto i mye vanskelig, men som barn evner man jo ikke \u00e5 vite hvordan ekte trygghet skal v\u00e6re<\/strong>.

Pappaen hennes bodde ikke langt unna huset som Tone, lillebror og mamma bodde i hjemme p\u00e5 Selbu, men det tok flere \u00e5r f\u00f8r Tone klarte flytte dit.

\u2013 Fascinerende nok var det en del motstand fra meg mot \u00e5 flytte. Jeg var veldig tro mot mamma og ville ikke svikte henne.<\/strong> Jeg var redd for hva som kunne skje om jeg dro. Lillebror har en annen pappa, og jeg var redd for hvem som skulle passe ham om ikke jeg var der, sier hun.<\/p>\n\n\n\n

Skjulte at mamma var full<\/strong><\/p>\n\n\n\n

F\u00f8r hun flyttet til pappaen sin midt i ten\u00e5rene, var hun vant til \u00e5 sjonglere mellom rollen som omsorgsperson og \u00e5 skjule hvordan livet egentlig<\/em> var hjemme.

\u2013 Jeg husker godt at jeg vegret meg for \u00e5 ha bes\u00f8k hjemme. N\u00e5r venninnene mine en sjelden gang var hos oss, pleide jeg \u00e5 stue dem inn p\u00e5 soverommet mitt. Jeg gjorde et tappert fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skjule at mamma var full<\/strong>. De m\u00e5tte n\u00f8dig merke noe, sier hun.

Ved flere anledninger fant hun mammaen sin sovende p\u00e5 badet. Det ble hennes jobb \u00e5 hjelpe henne til sengs.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det viktigste var alle andre<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Mens andre inviterte hjem p\u00e5 middag var det aldri noe som kunne skje hos Tone. Med raske ben og et kjapt hode fant hun likevel l\u00f8sninger som gjorde det overkommelig.

\u2013 Jeg ordnet middag<\/strong> og la det p\u00e5 tallerkener p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Og s\u00e5 l\u00f8p jeg i tur og orden tilbake p\u00e5 soverommet med maten. Alle skj\u00f8nte vel at det var litt rart at vi satt i senga mi og spiste, men det fikk bare v\u00e6re.

Tone forteller at hun ble s\u00e5 vant til \u00e5 ta vare p\u00e5 alle andre at hun glemte seg selv.<\/strong>

\u2013 Det er fremdeles noe jeg jobber med. Jeg velger alltid andre fremfor meg selv.<\/strong> Det ble s\u00e5 innprenta i meg at jeg nesten hvisket bort mine egne behov, og min egen personlighet.<\/p>\n\n\n\n

Tone skj\u00f8nte i voksen alder at livet hennes var sterkt preget av en oppvekst med rus. Hun trengte hjelp, og hos Bl\u00e5 Kors Kompasset fikk hun b\u00e5de en-til-en-terapi og gruppeterapi over s\u00e5 lang tid hun trengte, slik at hun i dag kan si at hun har det mye bedre. H\u00f8r henne i denne episoden av podcasten \u00abUsynlige tigre\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Er i dag sykepleier<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Planen min var ikke \u00e5 bli sykepleier, men etter p\u00e5virkning av de rundt meg falt valget til slutt p\u00e5 dette yrket. Jeg liker det. Jeg f\u00e5r jo hjelpe andre, men p\u00e5 en bedre m\u00e5te.

Hun understreker at det \u00e5 ta vare p\u00e5 andre er fint, men at det aller viktigste er \u00e5 klare og ta vare p\u00e5 seg selv f\u00f8rst. Det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 l\u00e6re seg etter en turbulent oppvekst.

\u2013 Selv om jeg er god p\u00e5 \u00e5 hjelpe m\u00e5 jeg stadig jobbe med \u00e5 huske p\u00e5 meg selv og mine behov. Det er noe jeg glemmer ofte, b\u00e5de i jobbsammenheng, men ogs\u00e5 privat i romantiske relasjoner eller i vennskap. Det har hjulpet meg \u00e5 g\u00e5 i terapi hos Bl\u00e5 Kors Kompasset<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n\n\n\n

Opps\u00f8kte Bl\u00e5 Kors Kompasset<\/strong><\/p>\n\n\n\n

For tre \u00e5r siden opps\u00f8kte Tone Bl\u00e5 Kors Kompasset og ble endelig m\u00f8tt p\u00e5 sine behov.

\u2013 Her opplevde jeg at de hadde kompetanse p\u00e5 akkurat det jeg slet med, at jeg hadde vokst opp med en mamma som drakk for mye og at jeg hadde det vanskelig inni meg p\u00e5 grunn av det, sier hun.

Tone forteller at hun ofte f\u00f8lte seg \u00abfor frisk\u00bb for andre hjelpeinstanser. Med en gang hun hadde det bra eller ikke m\u00f8tte opp til timen sluttet ofte behandlingen. I Bl\u00e5 Kors Kompasset opplevde hun \u00e5 bli m\u00f8tt med forst\u00e5else og kunnskap.

\u2013 Jeg trengte noen som ikke ga meg opp. Det har hjulpet meg til \u00e5 ta bedre vare p\u00e5 meg selv, og til \u00e5 forst\u00e5 meg selv bedre, sier hun.<\/p>\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n\n\n\n

Voksne m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Noe av det vanskeligste med \u00e5 vokse opp var at f\u00e5 visste hvordan hun hadde det hjemme.

\u2013 Det f\u00f8ltes veldig ensomt, for jeg var veldig alene med tankene mine og hvordan jeg hadde det. Det var f\u00e5 som skj\u00f8nte at noe var galt hjemme. I alle fall var det f\u00e5 som uttrykte det til meg.

Hun forteller at en viktig l\u00e6rdom for voksne b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 stille mer sp\u00f8rsm\u00e5l til barn som ikke er ens egne. For eksempel en slektning, en i familien eller en l\u00e6rer.

\u2013 Det er mye viktigere \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 si noe enn \u00e5 ikke si noe i det hele tatt. Det kan \u00e5pne mange viktige d\u00f8rer for et barn dersom man opplever at en voksen lytter og at man kan stole p\u00e5 noen, sier hun.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det er aldri din feil!<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Til andre unge som opplever \u00e5 vokse opp i hjem med alkohol- eller rusproblematikk er hun klinkende klar:

\u2013 Det er aldri din feil, og det er aldri din feil \u00e5 fikse opp i det. S\u00f8k hjelp n\u00e5r du selv er klar for det, men ikke gj\u00f8r noe du ikke er klar for bare fordi andre mener at du er klar. For meg tok det mange \u00e5r f\u00f8r det var riktig for meg \u00e5 g\u00e5 i terapi, og det skjedde akkurat n\u00e5r det skulle.

\u2013 Ta ting i ditt eget tempo. Det er en fin m\u00e5te \u00e5 velge seg selv f\u00f8rst p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

<\/div><\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n

\n
\n\t
\n\t\t

Var dette nyttig?<\/h2>\n\t\t
\n\t\t\t