{"id":113,"date":"2023-02-10T12:38:00","date_gmt":"2023-02-10T12:38:00","guid":{"rendered":"https:\/\/www.blakors.no\/venterommet\/?p=113"},"modified":"2023-02-10T13:56:32","modified_gmt":"2023-02-10T13:56:32","slug":"alt-jeg-tenkte-pa-var-at-mamma-matte-slutte-a-drikke","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.blakors.no\/venterommet\/alt-jeg-tenkte-pa-var-at-mamma-matte-slutte-a-drikke\/","title":{"rendered":"– Alt jeg tenkte p\u00e5 var at mamma m\u00e5tte slutte \u00e5 drikke"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
<\/div><\/div>\n\n\n\n

VOKSTE OPP MED RUSAVHENGIG MOR:<\/strong> Elisabeth oppdaget tidlig at moren drakk mer alkohol enn andre og begynte allerede som fem\u00e5ring \u00e5 rydde vekk morens flasker. FOTO: Privat<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Alt jeg tenkte p\u00e5 var at mamma m\u00e5tte slutte \u00e5 drikke<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Utad virket alt perfekt. Ingen visste at Elisabeths mor drakk.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

(Denne artikkelen er laget av Anette Snarby i<\/em> KK<\/em><\/a>. Bl\u00e5 Kors har f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 republisere saken p\u00e5 sin side).<\/em><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg hadde f\u00f8lelsen av at mamma var annerledes enn andre m\u00f8dre og jeg ble ekspert p\u00e5 \u00e5 sense ting. Jeg kunne oppleve at hun hadde et annerledes blikk og en spesiell tone i stemmen, forteller Elisabeth Johnsen Gjet\u00f8y (34).<\/p>\n\n\n\n

Hun husker tilbake til da hun som barn begynte \u00e5 forst\u00e5 at moren hennes drakk for mye, og alle flaskene og glassene hun fant gjemt i skuffer og skap. Hun skj\u00f8nte tidlig at de hadde en sammenheng med at moren ble s\u00e5 annerledes, og allerede som fem\u00e5ring begynner hun \u00e5 t\u00f8mme og rydde bort morens flasker.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det ble tidlig klart for meg at mammas drikking var noe vi ikke pratet om og at det var viktig \u00e5 holde fasaden. S\u00e5 for utenforst\u00e5ende s\u00e5 det nok ut som at alt var p\u00e5 stell<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n\n\n\n

Fikk alt hun ville ha<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Elisabeth manglet nemlig aldri noe n\u00e5r det kom til det materielle. Rommet hennes var fylt til randen med leket\u00f8y, hun hadde en egen ponni og fikk stadig nye kl\u00e6r. Foreldrene, som drev et rederi sammen, hadde god r\u00e5d.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det at vi var velst\u00e5ende var nok en medvirkende \u00e5rsak til at mammas drikking ikke ble oppdaget. Mamma og pappa hadde jo en viss makt, med flere ansatte i bedriften. I tillegg bodde vi i et lite samfunn hvor alle kjente alle, b\u00e5de barneskolel\u00e6reren min og helsesykepleieren var for eksempel venner av familien. Selv om noen kanskje hadde en mistanke, var det sikkert vanskelig \u00e5 ta det opp.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 At jeg fikk s\u00e5 mye, handlet om mammas d\u00e5rlige samvittighet. Hun kunne kj\u00f8pe saker for \u00e5 f\u00e5 meg blid og glad, men det varte bare en kort stund. Etter hvert \u00f8nsket jeg meg bare at hun skulle v\u00e6re som alle andre m\u00f8dre. Tingene hadde ingen betydning for meg lenger og hemmeligholdet var belastende. Jeg f\u00f8lte at vi var veldig annerledes enn andre, fordi vi hadde s\u00e5 mye vi m\u00e5tte skjule.

<\/p>\n\n\n\n

\"EtMANGLET ALDRI NOE:<\/strong> \u2013 Ingen hadde like mange leker som meg, sier Elisabeth. FOTO: Privat<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8lte seg utrygg<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Med en far som er mye borte i forbindelse med jobb, blir Elisabeth som enebarn mye alene hjemme med moren sin. Moren er det hun beskriver som en velfungerende alkoholiker, som kunne drikke hver dag, men som allikevel klarte \u00e5 overholde forpliktelser.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det f\u00f8rste hun gjorde da hun kom hjem fra jobb, var \u00e5 drikke vin<\/a>. Etter at jeg hadde lagt meg fortsatt hun \u00e5 drikke til hun sovnet. N\u00e5r pappa var borte, f\u00f8lte jeg meg ganske utrygg, da jeg var redd for at hun skulle sovne fra lys og sigaretter. Jeg stod ofte opp for \u00e5 sjekke om alt var slokket og da fant jeg henne som regel sovende i en stol med vinglasset foran seg p\u00e5 bordet.<\/p>\n\n\n\n

Selv om hun drakk hver dag, viste Elisabeths mor aldri tegn til \u00e5 v\u00e6re d\u00e5rlig dagen etter. Hver morgen stod hun opp og lagde frokost og matpakke, og Elisabeth fikk alltid servert middag. Noen synlige tegn var det allikevel, da hjemmet til tider kunne v\u00e6re kaotisk og rotete.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Som liten f\u00f8lte jeg ansvar for \u00e5 l\u00e6re meg \u00e5 vaske kl\u00e6r og ta ting unna for \u00e5 hjelpe henne. Det at barn l\u00e6rer ansvar er jo en fin ting, men for meg var det litt mer enn det. Jeg f\u00f8lte at jeg var med p\u00e5 \u00e5 dekke over og skjule det at mamma drakk. Jeg skj\u00f8nte at det var noe med mamma som gjorde at hun m\u00e5tte drikke, at hun var lei seg for noe, og jeg ville bare at hun skulle ha det bra.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 I dag kan jeg fortsatt kjenne p\u00e5 et ubehag dersom ting blir liggende og ikke ser ordentlig ut hjemme hos meg.<\/p>\n\n\n\n

Ble meldt til barnevernet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Konsekvensene av morens drikking skal vise seg \u00e5 bli stadig st\u00f8rre og det blir vanskeligere \u00e5 opprettholde fasaden. Da Elisabeth er 14 \u00e5r gammel, blir foreldrene hennes skilt, og faren flytter ut.<\/p>\n\n\n\n

Skilsmissen f\u00f8rer til at drikkingen eskalerer og en bekymringsmelding kobler inn barnevernet. De fors\u00f8ker \u00e5 etablere en relasjon med moren, men saken blir avsluttet uten konklusjon.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Besteforeldrene min bl\u00e5nektet p\u00e5 at det skjedde noe galt hjemme hos oss og ville f\u00e5 dem til \u00e5 henlegge saken. De gjorde det trolig av omtanke for mamma, men for meg ble det nok et tydelig eksempel p\u00e5 at det var viktig \u00e5 holde fasaden. De gjorde alt for \u00e5 beskytte ryktet v\u00e5rt, dette h\u00e5ndterte vi selv.

\"EtVELFUNGERENDE:<\/strong> De f\u00f8rste \u00e5rene hadde Elisabeths mor ingen problemer med \u00e5 overholde forpliktelsene sine, etter hvert ble imidlertid alkoholproblemet stadig tydeligere. FOTO: Privat<\/p>\n\n\n\n

Tok en overdose s\u00f8vntabletter<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Elisabeth f\u00f8ler seg alene og forlatt sammen med moren. Hos besteforeldrene finner hun noen sovetabletter som hun i ren desperasjon tar en h\u00e5ndfull av. Etterp\u00e5 forteller hun moren hva hun har gjort.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det var egentlig ikke et selvmordsfors\u00f8k, men et rop om hjelp. Jeg f\u00f8lte at jeg ikke hadde flere virkemidler igjen for \u00e5 f\u00e5 mamma til \u00e5 skj\u00f8nne hvor vondt jeg hadde det p\u00e5 grunn av at hun drakk og at pappa var dratt. Men da jeg v\u00e5knet opp p\u00e5 sykehuset, s\u00e5 jeg med en gang at hun hadde drukket. Hun hadde faktisk tatt med seg en vinkartong som jeg t\u00f8mte ut i vasken p\u00e5 rommet.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Etter denne hendelsen g\u00e5r Elisabeth i behandling hos BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Her f\u00e5r hun for f\u00f8rste gang mulighet til \u00e5 snakke om morens alkoholmisbruk og hvordan det p\u00e5virker henne. P\u00e5 dette tidspunktet har hun ogs\u00e5 begynt \u00e5 f\u00e5 destruktive m\u00f8nstre, som selvskading og drikking. Hos BUP f\u00e5r hun hjelp til \u00e5 h\u00e5ndtere situasjonen bedre.<\/p>\n\n\n\n

Fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 moren til \u00e5 slutte<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I forbindelse med at hun skal g\u00e5 en linje p\u00e5 videreg\u00e5ende skole som ikke finnes p\u00e5 hjemstedet, m\u00e5 hun flytte hjemmefra. Avstanden gj\u00f8r henne godt, men hun tenker allikevel mye p\u00e5 moren sin som fortsatt drikker tett.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg ringte henne mange ganger om dagen for \u00e5 sjekke hvordan hun hadde det. Det eneste som ville f\u00e5 meg til \u00e5 ha det bra, var at mamma sluttet \u00e5 drikke. Alle ressursene mine gikk derfor p\u00e5 det \u00e5 f\u00e5 henne til \u00e5 forst\u00e5 at hun m\u00e5tte slutte<\/a>. I perioder var hun enig, men dagen etterp\u00e5 var det glemt igjen.<\/p>\n\n\n\n

Etter mange \u00e5r med alkoholmisbruk, f\u00e5r Elisabeths mor til slutt leversvikt. Av legene f\u00e5r hun klar beskjed om at dersom hun \u00f8nsker \u00e5 leve, m\u00e5 hun slutte \u00e5 drikke. P\u00e5 dette tidspunktet har Elisabeth f\u00e5tt seg samboer og de har akkurat funnet ut at de venter sitt f\u00f8rste barn.<\/p>\n\n\n\n

Lykkelig over \u00e5 skulle bli mormor, gj\u00f8r Elisabeths mor en innsats for \u00e5 kutte ut alkoholen. Noe hun ogs\u00e5 klarer s\u00e5 lenge hun er i behandling, men med en gang hun skrives ut starter drikkingen igjen.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8lte sorg og lettelse<\/strong><\/p>\n\n\n\n

De neste par \u00e5rene blir det mange runder med avrusning og sykehusopphold, og for \u00e5tte \u00e5r siden, 54 \u00e5r gammel, d\u00f8r hun hjemme i sin egen seng.<\/p>\n\n\n\n

For Elisabeth blir det en stor, men ogs\u00e5 komplisert sorg.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg hadde g\u00e5tt og s\u00f8rget ganske lenge i forkant, da det var en stor risiko for at hun kom til \u00e5 d\u00f8 n\u00e5r som helst. Det var en sorg for ting som hadde v\u00e6rt og for ting som ikke kom til \u00e5 bli. Samtidig f\u00f8lte jeg en form for lettelse<\/a> over at jeg skulle slippe alle disse rundene p\u00e5 sykehuset og bekymringene over hvordan hun hadde det. Det gjorde meg ganske skamfull.<\/p>\n\n\n\n

Som nybakt mamma, med alt det stresset det inneb\u00e6rer, sliter Elisabeth med \u00e5 takle morens d\u00f8d. Hun f\u00e5r hjelp av Bl\u00e5 Kors Kompasset, som er et terapitilbud til personer i alderen 13 til 35 \u00e5r som har rusavhengige foreldre. Her f\u00e5r hun hjelp til \u00e5 innse at hun ikke ville klart \u00e5 forandre moren sin, uansett hva hun hadde gjort.<\/p>\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n\n\n\n

I dag er Elisabeth samboer og mamma til to jenter p\u00e5 ni og fem \u00e5r. Hun er utdannet sykepleier og har de siste \u00e5rene brukt sine egne erfaringer til \u00e5 hjelpe mennesker som sliter med rus og deres p\u00e5r\u00f8rende.<\/p>\n\n\n\n

Hun jobber p\u00e5 L\u00e6rings og mestringssenteret KoRus Midt, som er en del av klinikken for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital. Hun sitter ogs\u00e5 i brukerr\u00e5det til Bl\u00e5 Kors Kompasset, noe hun har gjort siden hun avsluttet terapibehandlingen der.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 N\u00e5r man vokser opp med en rusavhengig forelder, setter man hele tiden sine egne behov til siden og man blir ikke kjent med seg selv. I terapien fikk jeg kjenne p\u00e5 ting jeg tidligere hadde skj\u00f8vet til siden. Jeg inns\u00e5 at jeg ikke var ikke trygg p\u00e5 hvem jeg selv var, fordi jeg hele tiden var s\u00e5 opptatt av mammas behov og hva hun hadde godt av. Selv om jeg i dag har et godt liv, vil jeg nok alltid v\u00e6re preget av det jeg har opplevd, sier hun.<\/p>\n\n\n\n

Tabu \u00e5 snakke om<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I en ny unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av Ipsos p\u00e5 vegne av Bl\u00e5 Kors, svarer en av fem barn at de skulle \u00f8nske at foreldrene drakk mindre alkohol og en av seks har opplevd det ubehagelig n\u00e5r foreldrene drikker.<\/p>\n\n\n\n

Ut fra disse tallene antar man at cirka 120 000 barn i Norge vokser opp i hjem med misbruk<\/a>, men Bl\u00e5 Kors frykter h\u00f8ye m\u00f8rketall.<\/p>\n\n\n\n

Psykologspesialist og avdelingsleder i Bl\u00e5 Kors Kompasset, Cathrine Dahle, forteller at mange barn som er oppvokst med rusavhengige foreldre opplever at det er tabu \u00e5 snakke om problemene.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Mange opplever at de f\u00e5r \u00abmunnkurv\u00bb og ikke kan snakke om det, verken i familien eller med andre utenfor. De skammer seg og f\u00f8ler seg alene om \u00e5 ha en eller begge foreldre som ruser seg. Mange bruker ogs\u00e5 mye energi p\u00e5 \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 skjerme foreldrene og skjule misbruket, sier hun.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 I tillegg f\u00e5r mange ogs\u00e5 beskjed om at det de opplever ikke er sant. Tilbakemeldinger som \u00abJeg drikker ikke for mye, jeg bare koser meg\u00bb<\/a>eller \u00abjeg m\u00e5 jo f\u00e5 lov \u00e5 ta et glass for \u00e5 slappe av litt\u00bb, er ikke uvanlig. Dette resulterer i at man slutter \u00e5 stole p\u00e5 seg selv og sine egne erfaringer. Mange begynner ogs\u00e5 \u00e5 tvile p\u00e5 sin egen verdi og stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om de er verdt \u00e5 elske, n\u00e5r de opplever at foreldrene prioriterer rusen foran dem.

<\/p>\n\n\n\n

\"Portrettbilde
MANGE SENVIRKNINGER:<\/strong> Barn av rusavhengige kan if\u00f8lge psykologspesialist Cathrine Dahle, preges p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter senere i livet. FOTO: Bl\u00e5 Kors<\/p>\n\n\n\n

Vanlig \u00e5 f\u00e5 etterreaksjon<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r man har vokst opp med rusproblemer i familien<\/a> og selv f\u00e5r barn, er det if\u00f8lge Dahle ganske vanlig \u00e5 f\u00e5 en slags etterreaksjon.<\/p>\n\n\n\n

Gjennom \u00e5 se sitt eget s\u00e5rbare barn, blir man oppmerksom p\u00e5 hva man selv har v\u00e6rt utsatt for eller manglet i samme alder.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Man kan ogs\u00e5 oppleve en veldig frykt for ikke \u00e5 v\u00e6re en god nok forelder selv, slik at \u00abkun det perfekte er godt nok\u00bb. Dette fordi man \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8rge for at ens egne barn aldri skal oppleve det samme som man selv ble utsatt for.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Mange av de som har vokst opp med rus i familien, har ofte foreldre som ruser seg<\/a> lenge etter at de selv er voksne. Det er vanlig at man kan tenke \u00abn\u00e5 som jeg f\u00e5r barn s\u00e5 m\u00e5 mine foreldre forst\u00e5 at de m\u00e5 bli rusfri eller ruse seg mindre, for n\u00e5 f\u00e5r de jo sjanse til \u00e5 bli besteforeldre\u00bb. Ofte er det ikke slik. Ofte vil rusproblemene fortsette, og en vil som forelder kunne oppleve en skuffelse, sorg og et savn over \u00e5 mangle edru og st\u00f8ttende besteforeldre.<\/p>\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n\n\n\n

P\u00e5virkes p\u00e5 mange m\u00e5ter<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Listen over vanlige senvirkninger etter rusmisbruk i familien er lang, alt fra intimitetsvansker og ensomhet til fysiske problemer som muskelsmerter og s\u00f8vnvansker.<\/p>\n\n\n\n

Psykologspesialisten presiserer imidlertid at man ogs\u00e5 kan f\u00e5 med seg noen positive egenskaper. Mange blir sv\u00e6rt gode p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere akuttsituasjoner og kriser, fordi de er vant til det.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Mange f\u00e5r ogs\u00e5 en utrolig sensitivitet ovenfor andre, har stor evne til \u00e5 forst\u00e5 og sette seg inn i andres situasjon og blir sv\u00e6rt empatiske personer. Mange utvikler en stor omsorgsevne fordi de ble vant til \u00e5 vise omsorg under oppveksten. Man kan ogs\u00e5 f\u00e5 en stor evne til \u00e5 organisere b\u00e5de seg selv, andre og situasjoner generelt, fordi man er vant til \u00e5 ta ansvar og ordne opp i en kaotisk familie<\/a>, sier Dahle.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Sv\u00e6rt mange blir kloke og nyanserte mennesker fordi de f\u00e5r erfaring med at vi mennesker kan v\u00e6re sammensatte og kompliserte. De vet at en forelder som har et misbruk ogs\u00e5 kan ha mange gode og kloke sider, og at man kan ha gode stunder. Man kan bli mindre d\u00f8mmende og mindre fordomsfull av \u00e5 f\u00e5 med seg denne kunnskapen gjennom oppveksten.<\/p>\n\n\n\n

Elisabeths far har lest og godkjent denne artikkelen.<\/em> Bl\u00e5 Kors har f\u00e5tt lov til \u00e5 republisere saken som ble laget av <\/em>KK<\/em><\/a>.<\/em><\/p>\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n\n\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n

\n
\n\t
\n\t\t

Var dette nyttig?<\/h2>\n\t\t
\n\t\t\t