{"id":118,"date":"2023-02-10T12:39:40","date_gmt":"2023-02-10T12:39:40","guid":{"rendered":"https:\/\/www.blakors.no\/venterommet\/?p=118"},"modified":"2023-02-10T13:56:08","modified_gmt":"2023-02-10T13:56:08","slug":"alene-i-verden-matte-flytte-hver-gang-barnevernet-sto-pa-dora","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.blakors.no\/venterommet\/alene-i-verden-matte-flytte-hver-gang-barnevernet-sto-pa-dora\/","title":{"rendered":"Alene i verden: M\u00e5tte flytte hver gang barnevernet sto p\u00e5 d\u00f8ra"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Terje har f\u00e5 gode minner om sin barndom. Med en far som drakk og slo, og en mor som var psykisk syk, m\u00e5tte han tidlig klare seg selv. Det som kunne ha v\u00e6rt en trygg havn i skoleverket ble et endel\u00f8st mareritt med mobbing og l\u00e6rere som overs\u00e5 ham.<\/strong>

\u2013 I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som ingen eide. Min far var alkoholiker og voldelig. Jeg ble mobbet p\u00e5 skolen og hadde ingen venner. Vi flytta mye, fikk lite mat og holdt p\u00e5 \u00e5 fryse i hjel, sier Terje Forsberg.<\/p>\n\n\n\n

Frar\u00f8vet barndom<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I sitt 69 \u00e5r lange liv har han opplevd mer vondt enn noen skal beh\u00f8ve. Med en frar\u00f8vet barndom og traumer som voksen, har han brukt lang tid p\u00e5 \u00e5 finne lykken i livet.

Med foreldre som ikke kunne ta vare p\u00e5 ham ble de v\u00e6rende p\u00e5 flyttefot i mange \u00e5r. Fotfeste der han bodde og de gode relasjonene med venner, fikk derfor aldri tid til \u00e5 utvikle seg.

\u2013 Vi flytta mye da jeg var barn. Det var fordi at hver gang vi kom til et nytt sted ble barnevernet oppmerksom p\u00e5 situasjonen v\u00e5r fordi jeg kunne komme p\u00e5 skolen med m\u00f8kkete kl\u00e6r, uten mat og noen ganger uten sko p\u00e5 beina. Da pakket foreldrene mine sakene v\u00e5re og flyttet fra problemet. Dette ble en vond runddans som vedvarte i mange \u00e5r, forteller han.<\/p>\n\n\n\n

\"TerjeTerje m\u00e5tte finne sin egen vei gjennom livet.<\/p>\n\n\n\n

Ble tatt ut av skolen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Han har tidlige minner der han m\u00e5tte klare seg selv, og finne ut av livet p\u00e5 egenh\u00e5nd.

\u2013 Fordi vi dro fra sted til sted, s\u00f8r til nord, brukte jeg mye tid alene. Jeg opplevde s\u00e5pass mye uro og hadde vondter hjemmefra, at jeg heller ikke klarte \u00e5 konsentrere meg p\u00e5 skolen.

\u2013 N\u00e5r du ikke har en trygg havn \u00e5 komme hjem til er det vanskelig \u00e5 v\u00e6re trygg utenfor hjemmet ogs\u00e5. Jeg kunne hverken lese eller skrive, og l\u00e6rerne den gang beskrev meg som dum, sier Terje.<\/p>\n\n\n\n

Etter mye mobbing p\u00e5 skolen ble han til slutt tatt ut av skolen som 8-\u00e5ring og plassert p\u00e5 internatskole. Der opplevde han mer utestenging og latterliggj\u00f8ring fordi han ikke kunne lese og skrive som de andre.

Det resulterte i at han begynte \u00e5 drikke alkohol og stjele brennevin i en alder av bare 11 \u00e5r. Det ble en flukt fra virkeligheten. Han flyktet inn i sin egen fantasiverden.<\/p>\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n\n\n\n

Tilliten som raknet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Som barn trengte Terje mye kj\u00e6rlighet og tok det der han kunne f\u00e5 tak i det. Det resulterte i at han stolte p\u00e5 mennesker han ikke burde stolt p\u00e5 \u2013 og tilliten raknet igjen og igjen.

P\u00e5 et tidspunkt flyttet de til L\u00e6rdal i Sogn og han havnet igjen p\u00e5 egen vandring p\u00e5 kveldstid, uten venner og uten foreldrene. Det var p\u00e5 en av disse vandringene at han skulle oppleve et nytt tillitsbrudd som skulle koste ham mange t\u00e5rer.<\/p>\n\n\n\n

\"ITerje har i dag et godt liv. Det har ikke alltid v\u00e6rt s\u00e5nn.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg gikk ute og forbi et gammelt hus, der bodde det et koselig ektepar. Konen i huset pleide \u00e5 se meg og smile pent og pyntelig \u2013 og slik f\u00f8lte jeg meg sett. En dag kom hun bort til meg og spurte hvordan jeg hadde det. Jeg var over meg av glede fordi noen endelig kunne se meg, sier han.<\/p>\n\n\n\n

Alt har en slutt<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Da konen i huset skj\u00f8nte at han ikke hadde det bra inviterte hun gutten inn p\u00e5 speilegg.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Speilegg var noe av det beste jeg visste, og jeg ble med inn for \u00e5 spise middag. Dette skjedde flere ganger. Til slutt f\u00f8lte jeg meg trygg og hjemme hos ekteparet. Som en ekte familie.

Men en dag tok det slutt.

\u2013 Etter middag en dag s\u00e5 begynte mannen i huset \u00e5 oppf\u00f8re seg merkelig. Han hadde intime tiln\u00e6rmelser til meg, og ba meg etter hvert bli med p\u00e5 soverommet. Der pr\u00f8vde han \u00e5 forgripe seg p\u00e5 meg. Alt raknet. Jeg l\u00f8p ut og kom meg heldigvis unna. Den dagen mista jeg b\u00e5de pusten og tilliten, atter en gang, sier han og ser ned i bordplaten.<\/p>\n\n\n\n

Lyspunkt i livet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"TerjesTerjes egne barnebarn har illustrert hans siste bok.<\/p>\n\n\n\n

Selv om Terje ikke husker barndommen sin som noe god, er han opptatt av \u00e5 l\u00f8fte frem de f\u00e5 gode opplevelsene, som var med p\u00e5 \u00e5 hjelpe ham i riktig retning i livet.

Da han fylte 21 \u00e5r kunne han fremdeles ikke lese eller skrive. S\u00e5 m\u00f8tte han Sara.

\u2013 Etter mye selvransakelse og identitetskriser hadde jeg p\u00e5 et tidspunkt funnet ro i den kristne troen. Jeg opplevde \u00e5 finne tr\u00f8st i Gud. Det ga meg livsmot, og jeg begynte \u00e5 g\u00e5 i kirken.

En ettermiddag gikk han alene til kirken i Sarpsborg. Der m\u00f8tte han en gammel dame p\u00e5 80 \u00e5r.

\u2013 Sara var en gammel, krokete dame som alltid hadde bibelen med seg. Hun henvendte seg til meg da jeg kom inn i kirken og oppdaget raskt at jeg ikke kunne lese et eneste bibelvers, ler han.<\/p>\n\n\n\n

Begynnelsen p\u00e5 resten av livet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Til tross for mange tidligere tillitsbrudd var det noe i Terje som sa at han kunne stole p\u00e5 denne gamle damen, med det omsorgsfulle smilet, og det store \u00f8nsket om \u00e5 vise ham bibelen.

\u2013 Sara l\u00e6rte meg \u00e5 lese bibelen. Bokstav for bokstav som etter hvert ble til ord og meningsfulle setninger. Det var begynnelsen p\u00e5 resten av livet mitt, forteller han. \u00d8ynene lysner til.

\u2013 Det endte i 5 selvskrevne b\u00f8ker og 2000 foredrag, sier han og tar opp den siste boka han har skrevet.

\u00abBestefars vandring\u00bb har han kalt den. I boka er det illustrasjoner laget av barnebarna.<\/p>\n\n\n\n

\"TerjeTerje er stolt av det har han klart \u00e5 skape i voksen alder.<\/p>\n\n\n\n

Terje tok ex.phil som 52-\u00e5ring, og har i dag skapt en egen familiebedrift. Malermestrene Forsberg.<\/a>

\u2013 Jeg begynte \u00e5 male for \u00e5 tjene til livets opphold. Etter hvert ble jeg s\u00e5 god at jeg kunne starte for meg selv og gj\u00f8re det til et ekte levebr\u00f8d. N\u00e5 har s\u00f8nnene mine tatt over firmaet, smiler han.<\/p>\n\n\n\n

Voksne m\u00e5 aldri slutte \u00e5 sp\u00f8rre<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Som barn opplevde han at ingen voksne turte \u00e5 sp\u00f8rre ham hvordan han egentlig hadde det, og f\u00f8lte seg oversett av b\u00e5de l\u00e6rere og kommuner han bodde i.

\u2013 Barnevernet burde tatt grep og f\u00e5tt meg inn i en fosterfamilie. Likevel lot de foreldrene mine fare med meg land og strand uten \u00e5 ta ytterligere grep. Det \u00f8dela meg.

Han forteller at l\u00e6rere og andre som er i kontakt med barn p\u00e5 fritiden har et stort ansvar for \u00e5 ta grep n\u00e5r de m\u00f8ter barn, som tilsynelatende ikke har det bra.<\/p>\n\n\n\n

<\/a><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg har selv jobbet som l\u00e6rervikar, og har brukt oppveksten min til \u00e5 gjenkjenne disse barna. Kommer noen alltid for sent til skolen eller aldri blir hentet av foreldrene lyser varsellampene mine. Slik har jeg hjulpet mange barn og unge bare ved \u00e5 sp\u00f8rre, sier han.<\/p>\n\n\n\n

\"TerjeTerje er opptatt av \u00e5 kunne se barn som trenger en trygg voksen.<\/p>\n\n\n\n

2-3 barn i hver klasse<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Minst 135.000 barn i Norge har en vanskelig oppvekst som f\u00f8lge av foreldres rusmisbruk og\/eller d\u00e5rlige psykiske helse. Det gjelder 2-3 barn i hver skoleklasse.

\u2013 For \u00e5 n\u00e5 disse barna m\u00e5 voksne aldri slutte \u00e5 sp\u00f8rre. Vi m\u00e5 stille konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l. \u00abHvordan har du det?\u00bb er ikke alltid nok. Man b\u00f8r heller stille sp\u00f8rsm\u00e5l om hva man har gjort hjemme for eksempel, da er det mye enklere for barn \u00e5 sette ord p\u00e5 hva som skjer i hjemmet, sier han.<\/p>\n\n\n\n

Terje understreker at \u00e5 se et barn ikke er s\u00e5 vanskelig som det ser ut til \u2013 men at det handler om mot til \u00e5 t\u00f8rre og anerkjenne at man har ansvar for barn som ikke bare er ens egne.<\/strong>

\u2013 N\u00e5r du jobber i skolen eller med barn p\u00e5 andre m\u00e5ter har du et ansvar. Hvis du ser at et barn faller utenfor eller ikke har det bra, s\u00e5 er det et godt nok tegn til \u00e5 kunne ta grep.<\/p>\n\n\n\n

Hans beste r\u00e5d er \u00e5 se bak barns s\u00e5kalt d\u00e5rlige oppf\u00f8rsel.

\u2013 Jeg var selv et s\u00e5kalt problembarn. Jeg var sint og utagerende fordi jeg ikke hadde det godt hjemme. Selv har jeg sett mange unge blitt stemplet som problembarn ogs\u00e5 n\u00e5 til dags, heller enn at noen har tatt dem til side og funnet ut av hvorfor de oppf\u00f8rer seg slik. Ingen barn er sinte bare for \u00e5 v\u00e6re sinte, sier han.<\/p>\n\n\n\n

Snudde det vonde til noe godt<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Terje er glad for at han i dag kan bruke de d\u00e5rlige erfaringene til \u00e5 hjelpe andre.

\u2013 N\u00e5 har jeg jobbet meg gjennom det vonde og opplevd livet mitt p\u00e5 nytt. Jeg har tatt ansvar for eget liv og snudd alt det vonde til noe godt jeg kan bruke for andre \u2013 og meg selv.

Han holder i dag foredrag og motiverer mennesker til \u00e5 gj\u00f8re det beste med livene sine. Positivitet er hans medisin i livet.<\/p>\n\n\n\n

Det blir bedre<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det blir bedre, selv om det ikke alltid f\u00f8les slik n\u00e5r man st\u00e5r til kn\u00e6rne i dritt. Men jeg er et levende bevis p\u00e5 det. Jeg \u00f8nsket ikke \u00e5 ha det vanskelig som voksen, selv om jeg mistet barndommen min. Det krevde at jeg tok grep p\u00e5 egenh\u00e5nd og skapet det livet jeg hadde lyst til.

N\u00e5 har han kone, barn og barnebarn, og lever livets glade dager som pensjonist.

\u2013 Det er viktig for meg \u00e5 si at det er aldri for sent for at livet kan bli skikkelig bra. Har du det d\u00e5rlig s\u00e5 husk at det finnes en dag i morgen \u2013 og en dag etter der igjen. Du m\u00e5 bare aldri miste h\u00e5pet, avslutter han.<\/p>\n\n\n\n

<\/div><\/div>\n
\n
\n\t
\n\t\t

Var dette nyttig?<\/h2>\n\t\t
\n\t\t\t