Familiesenteret har som grunnholdning at hvert enkelt menneske er unikt med mange ulike iboende egenskaper og ressurser. Alle mennesker har krav på å bli sett og respektert for det de er og det de makter å gjøre, og alle trenger å bli møtt på en måte som kan fremme trygghet og gi mulighet for vekst og utvikling.
Når vi har målsetting om å bedre barns omsorgssituasjon gjennom å hjelpe foreldrene må vi jobbe i et slags trekantforhold. Med det menes at vi ser på barnets behov i en struktur for kartlegging av barnets utvikling, foreldres omsorgskapasitet, og familie og miljø. Dette kan skisseres ut fra følgende modell kalt kunnskapsmodellen.
Kunnskapsmodell
Familiesenteret gjør dette ved å ha et tett samarbeid med innsøkende instans, slik a senteret har mest mulig kjennskap til hva som bekymringer og utfordringer knyttet til de ulike områdene (barnets utvikling, foreldrenes omsorg, samt familie og miljø).
Kunnskapsmodellen er et rammeverk og anvendes som et redskap for risikovurdering, utredning, valg av tiltak og evaluering av tiltak. Aglo tilstreber gjennom hele oppholdet å ha et tett forhold til innsøkende instans slik at den aktuelle barneverntjeneste til enhver tid er orientert om aktuelle arbeidsprosesser rundt den enkelte familie.
Utredning
Det miljøterapeutiske arbeidet (arbeid som handler om å legge til rette eller organisere på en slik måte at forandring og utvikling blir mulig for den enkelte), preges av et eklektisk perspektiv hvor vi blander elementer fra ulike områder, og en modell der kombinasjonene mellom teoriene og metodene er bestemmende for praksisen. Arbeidet tilpasses familiens og den enkeltes individuelle behov.
Formålet er å kartlegge familiens ressurser og eventuelle risikofaktorer. Hjelpetiltak kan iverksettes for å sikre barnets utvikling. Foreldrenes utbytte av dette gir informasjon om deres endringspotensiale.
Dette gjøres gjennom:
- Samspillsundersøkelser
- Samtaler/intervju
- Kartlegging av barnets fungering og omsorgsbehov
- Observasjoner av familien
- Utviklingspsykologisk undersøkelse av barnet
- Psykologisk undersøkelse av foreldrene, bl.a. ved strukturerte intervjuer
- Vurdering av endringspotensiale
Formålet med kartleggingen er å fremheve de ressursene som finnes hos foreldre og barn, og samtidig redusere risikofaktorer.
Dette innebærer å styrke foreldrefunksjonene og utvikle godt nok samspill.
Endringsarbeid
- Arbeidet med å styrke foreldrefunksjoner gjøres gjennom:
- Å gi omsorg og støtte til foreldre og barn
- Å arbeide med indre arbeidsmodeller, for å hjelpe foreldrene til å gi omsorg tilpasset barnets individuelle behov
- Å observere samspill slik at man kan gi adekvat samspillsveiledning (cos/trygghetssirkelen)
- Å styrke foreldrefunksjoner og stimulere til samspill
- Å sikre barnet adekvat utviklingsstøtte
Observasjon og samspill
Vårt viktigste arbeidsredskap er observasjon av samspill. Observasjonen gir oss forståelse av barnets og foreldrenes fungering sammen, og deres forventninger til hverandre. For å kartlegge foreldrenes endringspotensiale, er det viktig å tilby adekvat hjelp som eventuelt kan føre til bedret kompetanse.
Ved å studere samspill på mikronivå, kan man oppdage at små endringer blir meningsfulle. Blikket, smilet, det å dele en liten opplevelse gir mening. Her er mye av det daglige arbeidet organisert slik at det muliggjør slike endringsøyeblikk.
Samarbeid
En viktig utfordring er å arbeide for å fremme endring, samtidig som vi foretar en fortløpende evaluering. Det å påpeke barnas behov, samtidig som vi prøver å ivareta foreldrenes behov, er en viktig faktor i arbeidet med at foreldrene kan se både ressurser og egen begrensning i omsorgsevne.
Ny kunnskap og teori
Familieavdelingen har underveis tilegnet seg ny kunnskap og teori på fagfeltet, både i forhold til barns utvikling, betydningen av trygg tilknytning, omsorgssvikt, utviklingsforstyrrelser hos sped- og småbarn, muligheter til å bøte på skader og i forhold til rus- og psykiske problemer.
Tilegnelsen av ny kunnskap og erfaring er med på å prege vår forståelse og den praktiske utførelsen av arbeidet. Aglo benytter metoder anbefalt av Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse (rapport publisert januar 2017).