Analyse og behov

Sammensatte behov

Brukerne har ofte sammensatte behov, og det er behov for nye løsninger som går på tvers av strukturene i offentlig sektor (Ulfrstad 2007, Hansen mfl. 2013: 21-22).

Flere rapporter har pekt på utfordringer knyttet til manglende sosial inkludering, deltakelse i arbeid og aktivitet, ensomhet som utfordringer for personer med rusproblemer (se f.eks. Hansen 2006, Hansen 2017). Mangel på innhold i livet og sosialt nettverk kan bidra til forsterkede marginaliseringsprosesser.

Manglende sosialt nettverk

Grunnlagsrapporten for følgeevalueringen av opptrappingsplanen for rusfeltet dokumenterer også utfordringene knyttet til manglende sosialt nettverk, manglende deltakelse i arbeid og aktivitet blant personer med rusproblemer (Hansen mfl. 2018).

De frivillige organisasjonene spiller en aktiv rolle i tilbudet til rusmiddelavhengige. Hvilken rolle de friville skal spille er diskutert, men oftest poengteres det at de frivillige kan være et viktig supplement til det offentlige tilbudet (Gautun. Drøpping og Fløtten 2005).

Et annet poeng er at de friville organisasjonene innenfor tjenester til utsatte grupper ofte kan bidra til sosial innovasjon ved å identifisere hull i tjenestetilbudet og bidra til utvikling av løsninger som møter brukernes behov på nye måter (Hansen mfl. 2013).

Glippsoner

Ettervern og oppfølgingstjenester der bolig, arbeid og aktivitet prioriteres, er et av innsatsområdene i opptrappingsplanen (Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020). Et av hovedmålene i planen er at alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. Cirka 50 % av pasientene som har gjennomført rusbehandling i Norge faller tilbake til et liv i aktiv rus etter endt behandling.

Den mest kritiske fasen for tilbakefall er de tre første månedene etter behandling. I behovsanalysen Et helt vanlig liv(Intéra ResearchLab 2004) fremgår det at sosial angst er utbredt blant mennesker som er ferdig i rusbehandling og i rehabilitering.

Mange vegrer seg for å oppsøke miljøer og situasjoner hvor de føler seg fremmede og utenfor. Ønsket om å få nye nettverk og bli kjent med mennesker utenfor rusmiljøet er sterkt, og oppfattes som avgjørende for å kunne klare å etablere et rusfritt liv.

Indre struktur

Mange deltakere er institusjonalisert etter flere behandlings -og rehabiliteringsforløp. Deltakerne har vendt seg til at rutiner, vaner og aktiviteter er en del av en ytre struktur. Når denne strukturen faller bort, kan det være krevende å etablere sin egen struktur.

Risikoen for resignasjon og sosial isolasjon er stor, og mye av det positive som er bygget opp gjennom behandling og rehabilitering står på spill. Derfor er det viktig at mennesker som er på vei ut i «det vanlige livet», som de har ønsket seg så lenge, tilbys en oppfølging som best mulig ivaretar grunnleggende menneskelige behov.

Faglig enighet

I over 30 år har det vært politisk og faglig enighet om viktigheten av at et vellykket behandlingsforløp inkluderer et godt tilbud etter utskriving fra institusjon. I rapporter og stortingsmeldinger omtales dette gjerne som «helhetlige behandlings -og rehabiliteringsforløp med sømløse overganger».

Det gjøres mye godt arbeid i både offentlig, privat og frivillig sektor, og det mangler ikke på aktivitetstilbud for målgruppen. Kommunene har i samarbeid med TSB ansvaret for å tilrettelegge for et individuelt oppfølgingstilbud, ofte kalt ettervern.

Mangfold av ulike aktører

Rusavhengige som Blå Kors møter i sine virksomheter forteller at det ofte er tilfeldigheter som avgjør hvilken støtte rusavhengige får i den kritiske fasen etter endt behandling. Et mangfold av ulike aktører gir mange tilbud i oppfølgingsfasen etter behandling –men få, bistår den enkelte med å utvikle sin individuelle plan hvor den enkelte får brukt tilbudene til å nå sine mål og ønsker.

Blå Kors Steg for Steg ønsker å støtte hver enkelt deltaker på sin vei mot et ønsket liv.