– Jeg begynte å drikke fordi jeg hadde så mye angst og uro. Var så sliten og sikkert deprimert egentlig. I behandlingen hos Blå Kors fikk jeg aksept og fikk snakket om det som var vondt og vanskelig.
Kvinne (60) har vært i døgnbehandling. Hun ønsker å være anonym, men vil dele sin historie.
Bak fasaden var hun helt utslitt
– Utad så nok alt bra ut med meg. Jeg har alltid vært god på fasaden, forteller kvinnen.
– Men jeg var så ekstremt sliten på alle plan og kollapset en dag totalt. Alkoholen ble en slags flukt og selvmedisin, men jeg ble jo bare verre. Hos Blå Kors ble det trygt til å snakke om det som var vanskelig. Jeg har blitt flinkere til å ta pauser og ta vare på meg selv, fortsetter hun.
Visste du at?
Skamfølelse hos kvinner fører til at rusavhengighet oftere blir oversett av kvinnene selv, sammenliknet med menn.
Å være sammen med andre som forstod, gjorde behandlingen tryggere
– Felleskapet med de andre pasientene var også en del av behandlingen. Det er mye støtte i å være sammen med andre som har erfart hva avhengighet er. Det behøver ikke være de dype samtalene, mye fjas og moro også.
– Det er noe med den tryggheten å være i behandling. Det blir jo trygt for de nærmeste også. At jeg drakk gikk også utover de og relasjonene mine.
– Det har vært en fæl tid og dyrekjøpt erfaring, men jeg har også lært utrolig mye om meg selv som jeg tar med meg videre i livet.
Treningen hjalp mot uro og håpløshet
– Jeg hadde stort utbytte av tilbudet om fysisk trening. Det har jeg tatt med meg videre inn i hverdagen etter behandling. Det hjelper masse mot uro og følelse av håpløshet som fortsatt kan komme.
Ønsker du å få hjelp?
