Som menneske og artist har Hans-Inge Fagervik et engasjement som savner sidestykke. I flere tiår har han reist land og strand rundt og formidlet hva kjærlighet kan gjøre med mennesker som opplever den. Da Fagervik fredag kveld stod på scenen hos Blå Kors i Kristiansand, tok han oss med inn i denne verden. Det ble en verdifull og tankevekkende reise.
Av Ivar Ødegaard Eidsaa
– Guds kjærlighet kan forvandle mennesker, gi dem en ny start, skape fremtid og håp hos dem som kanskje aldri tidligere har fått oppleve noe særlig av en slik kjærlighet, sier Fagervik i en samtale etter konserten.
[su_slider source=»media: 2075,2074,2072,2071,2070,2069,2068″]
Etter flere tiår som artist og i møte med mennesker som har opplevd mer smerte, motgang og prøvelser enn de aller, aller fleste, er historiene mange.
Som Angelica som Fagervik traff igjen etter mange år på kjøret. Hun var blitt frelst.
– Det strålte livsglede av øynene hennes. Hun var så glad, for nå skulle hun døpes, fortalte Fagervik.
– Hun fikk en ny start
Hun kunne fortelle at hun hadde øvd seg på å bli døpt, fordi hun hadde vannskrekk. På spørsmål fra Fagervik om hvorfor hun hadde vannskrekk, kunne hun fortelle at fra hun var fire år gammel, kunne faren de gangene han var full, gjerne finne på å dyppe hodet hennes i en bøtte med vann slik at hun nesten druknet.
Hun kunne også fortelle at hun øvde seg på å stryke tøyet hun ville ha på under dåpen. Dette fordi det var så vanskelig å stryke. Igjen spurte Fagervik hvordan det kunne ha seg. Hun trakk da opp blusen for å vise de store brennmerkene hun hadde på ryggen etter at faren hadde brent henne med strykejernet, også det når han var full.
– Men nå hadde hun fått en ny start. Hun hadde fått oppleve hva Jesu kjærlighet kunne gjøre i hennes liv, fortalte han.
Konserten i Storsalen til Blå Kors i Kristiansand, ble en musikalsk reise gjennom livet, om hva som skaper smerte og prøvelser, men også hva som er redningen. «Der kjærlighet bor» ble en sterk påminnelse i så måte.
Vi fikk også et gjenhør med «Tomas` sang», om tvileren Tomas som syntes det var så vanskelig å tro uten først å ha fått se Jesus og legge hånden i hans sår.
Sterke tekster
«Kan du hjelpe» ble særlig sterk for de mange fremmøtte, innen han fortsatte med «La mæ gi dæ ei hand», den første som handlet om niåringen som bad om hjelp for å få hjem matvarene fra butikken fordi mor og far var for fulle til å handle. Den andre om trøsten det er når de som har mulighet til det, kan møte de som livet har vært vanskelig for, med et lyttende øre, og en trøstende skulder.
For mange betyr sangen «Farvel Marita» spesielt mye, sangen Fagervik skrev da filmen om narkomane Marita skulle lages, den unge kvinnen som til slutt døde av en overdose.
Konserten ble noe helt spesielt, levert fra en artist som på den ene siden har sett hva rusk an gjøre med et menneske, men også hvilken kraft kjærligheten har i å reise mennesker opp igjen.
