120 tidgivere på julebord!

– Dette er en stor dag for oss. Velkommen skal dere være, sa daglig leder Kenneth Røynås da Clarion Hotel Ernst hadde invitert 120 av tidgiverne hos Blå Kors Kristiansand til julebuffet.

Av Ivar Eidsaa

[su_row]
[su_column size=»2/3″]- Vi ønsker å engasjere oss i lokalsamfunnet vi er en del av, og vi har valgt å gå helt og fullt inn for å samarbeide med Blå Kors Kristiansand, sier Røynås.

– Jeg har selv fått erfare hvilken god hjelp og oppfølging som Blå Kors gir, sier Røynås, og det er tydelig at dagen betyr mye også for ham. I det han står og ser utover bordene hvor tidgiverne sitter, snur han seg og sier:

– Jeg er rørt

– Ja, det er virkelig en stor dag. Nå er jeg faktisk rørt, fremholder han.

Han har tidligere fortalt om en periode hvor motbakkene i livet var mange og bratte. Det var perioder hvor han var så langt nede, at han hadde behov for hjelp utenfra. Denne hjelpen fikk han blant annet hos Blå Kors.

– De møtte meg med innsikt, kompetanse og stor hjertevarme, kunne han den gang fortelle.

Det er mange som gir av sin tid for å gjøre en innsats opp mot det arbeidet som Blå Kors driver. Synnøve Roland som er virksomhetsleder for Posebyen Frivilligsentral hos Blå Kors Kristiansand og som administrerer tidgiverne opplyser at i dag er godt over 400 personer med i større eller mindre grad.

32.000 timer i fjor

– I fjor la tidgiverne ned en formidabel innsats, faktisk hele 32.000 timer – som frivillige, tilsvarende 18 årsverk, sier Roland.

– I dag er 120 av dem samlet takket være en utrolig flott gest fra Clarion Hotel Ernst, og hver en og en legger ned en formidabel innsats for å sikre at de som trenger det kan få gode opplevelser og hjelp til å komme seg videre i livet. Jeg håper alle kan kjenne på stolthet og glede over den jobben som gjøres, legger hun til.

Stor stemning

Stemningen var stor rundt bordene, hvor tidgivere fra alle virksomhetsområdene hos Blå Kors var representert: Blå Kors Ung, Brødrekoret, Musikkoret, flere som er med og hjelper til for å arrangere Blå Gospel og Blå Torsdag, Snakk om Mobbing, Barnas Stasjon, Blå Kors ferier og de ulike aktivitetene som er lagt inn under Steg for Steg.

Anne Grethe Jakobsen gjorde et sterk inntrykk da hun kunne fortelle at da hun i 2015 kom til avrusning, bodde hun på gaten. Hun hadde mistet alt.

En tøff kamp

– Veien tilbake til et rusfritt liv har vært tøff. Nå har jeg klart å ta livet tilbake, og har funnet min plass. Døtrene mine har flyttet hjem, og jeg har fått jobb i Kristiansand kommune. Jeg har reist meg igjen. Er ikke det flott, strålte Jakobsen.

– Det å bli rusfri krever sitt, men er godt mulig å få til. Det som er utfordrende er å leve et rusfritt liv. Om dette har jeg skrevet et dikt, sa Jakobsen, før hun deklamerte diktet «Eg hørre».[/su_column]
[su_column size=»1/3″]

[/su_column][/su_row]

Eg hørre du seie du er glad, du er fri
Rusen er vekke, så herlig det blir
Eg kjenne på skam når eg ser ka du skriver
Med angst for å feila i hjertet mitt driver
Eg er nykter i dag, eg har ansvar for andre, ansvar og krav, at eg alt må forandra
Det er dager eg kjenne ein kamp mot ei kraft, den suger vekk livsgnist
Det er russugets makt

Eg hørre du seie du er glad, du er fri
En skygge av angst er min fantasi
Men russugets krefter som trykker meg ned,
Eg gjøyme det vekk så du ikkje kan se

Det er ensomt på veien, med bånd som er brutt
Det er vondt når eg ønsker at livet tok slutt
Det er daga eg ikke ønskjer å gå, aleine med smerten eg kjenne på nå
Eg er nykter i dag, det er ansvar og krav
Kan eg klara å fullføre jobben eg har?
Trøtt av å tenke og drømme om flukt
Ei fortid i sekken, eg kjenne meg brukt

Fanga aleina, eg føle meg låst
Vil eg oppleva frihet når det føles så sårt?
Det ytra du ser, min kamp vekk fra rus, eg klarte jo det
Eg velger å dela de tankar eg har, eg bytte vekk nålå, ja den som eg var

Eg hørre du seie du er glad, du er fri
Eg spenne hver muskel, ei tid er forbi
Det er sorg, det er savn  og ei redsel eg kjenne,
En endeløs kamp, det er nærhet eg trenger

En sommer er over, og er klamra meg fast
Relasjoner og år og drømmer som brast
Det er nå eg må gå, det er sjansen eg har
I en del av et samfunn som kreve et svar

Eg hørre du seie, men eg kan ikkje se
Aleina i kveld, gje meg nærhet og fred