Alkohol skader – likevel oppfordrer flere partier til å drikke mer

Dobbeltmoralen i norsk alkoholpolitikk er stor. Jo nærmere valget vi kommer, desto tydeligere blir den. Forskning har aldri vært så tydelig på alkoholens skader som nå. Til tross for at nasjonale kostråd anbefaler å drikke «minst mulig alkohol for helsens skyld», åpner flere politiske partier til det motsatte – å drikke mer.

Tre personer skåler med hvitvinsglassene sine.

Foto: Unsplash

Kort oppsummert

  • Flere partier vil gjøre alkohol mer tilgjengelig – stikk i strid med helseanbefalinger.
  • Økt tilgjengelighet fører til økt forbruk og flere skader, særlig blant unge.
  • Blå Kors ber politikere prioritere forebygging og folkehelse fremfor alkoholsalg.

Nye partiprogrammer åpner for mer alkohol

På vårens landsmøter stemte Fremskrittspartiet for å oppheve vinmonopolordningen, Høyre stemte for å utvide åpningstidene for vinmonopolet og forenkle serveringsreglene, og Venstre stemte for å gi kommunene frihet til å bestemme salgs- og skjenketider selv, også for Vinmonopolet.

Alle disse partiene går dessuten til valg på å tillate gårdssalg av alkohol – en linje Arbeiderpartiet nå også har sluttet seg til. Gjennom gårdssalg åpnes det opp for å selge alkohol flere steder enn på vinmonopolet, og det vil true vinmonopolordningen.

Hvis disse partiene gjennomfører disse forslagene etter valget, vil det i realiteten føre til økt alkoholbruk, og ikke en reduksjon.

Økt tilgjengelighet gir flere skader

Ifølge den ferske ESPAD-undersøkelsen1 har norske 10.-klassinger som har drukket alkohol den siste måneden, økt fra 26 prosent i 2019 til 32 prosent i 2024. Mellom 170 000 og 350 000 nordmenn har i dag en alkoholbrukslidelse, følge Folkehelseinstituttet (FHI)2. Samtidig viser dødsårsaksregisteret fra FHI3 at det i 2023 ble registrert 450 alkoholrelaterte dødsfall i Norge. Alkohol er det mest brukte rusmiddelet i Norge.

Drikkevanene våre koster staten mellom 80 og 100 milliarder kroner4 årlig. Dette inkluderer blant annet kostnader for helse- og omsorgstjenester, sykefravær, redusert produktivitet og tapt helse og livskvalitet.

Det er nettopp på grunn av denne utviklingen at den norske alkoholstrategien er fastsatt, kostrådene oppdatert og forebyggings- og behandlingsreformen nylig vedtatt.

Trine Stensen generalsekretær i svart jakke

Det framstår derfor som bemerkelsesverdig at noen av landets største politiske partier velger å se bort fra både forskningen og folkehelseperspektivet som i mange år har vært grunnlaget for norsk alkoholpolitikk, til fordel for forslag som er direkte helseskadelige, sier Trine Stensen, generalsekretær i Blå Kors.

Økt alkoholsalg eller beskytte barn og unge

Politikerne må nå ta stilling til hva som skal veie tyngst – økt tilgjengelighet til øl, vin, og brennevin, og dermed økt forbruk og flere skader – eller behovet for å forebygge risikodrikking og beskytte barn og unge som vokser opp med rusproblemer rundt seg.

For oss er valget klart. Forebygging må veie tyngre enn økt alkoholsalg. Blå Kors ber både velgere og politikere tenke seg om, og la kunnskap og forskning være grunnlaget for disse viktige beslutningene.

Kilder
Denne teksten er et leserinnlegg og ble først omtalt i TA

  1. ESPAD-undersøkelsen ↩︎
  2. FHI: folkehelserapporten ↩︎
  3. FHI: dødsårsaksregisteret ↩︎
  4. Rapport om samfunnskostnader ved alkoholbruk ↩︎