Skjermbilde fra nettstedet Rusopplysningen.no.
En kampanje på nettet, i sosiale medier og via boards på Stortinget T-banestasjon i Oslo slår fast at det ikke er forbundet med livsfare å bruke heroin og GHB – dersom man tar sine forholdsregler.
Blant budskapene på de store reklameplakatene er «Anette døde ikke da hun prøvde LSD. Hun hadde fått stoffet testet og visste hva hun tok» og: «Mats døde ikke da han tok en heroinoverdose. Han var ikke alene, og vennene hadde motgift». Budskapene, sammen med faktastoff om noen utvalgte rusmidler, er lagt ut på hjemmesiden Rusopplysningen.no.
Interesseorganisasjonen Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) står bak kampanjen og hjemmesiden. FTR, som har legalisering av narkotikabruk på sin agenda, sier at de ønsker å informere om hvordan risiko kan reduseres ved bruk av ulike rusmidler.
«Informasjonen i plakatene er i tråd med Regjeringens nye overdosestrategi, der det er et mål at folk skal ruse seg på tryggere måter. Kampanjen er ment å starte en debatt om hvordan det informeres om rusmidler, samt gjøre flere som søker informasjon kjent med at nettsiden finnes,» skriver FTR-leder Ina Roll Spinnangr i et innlegg i Nettavisen.no.
– Underteksten er det problematiske
Fagsjef i Blå Kors Øst, Inge W. Brorson, sier at de faktiske opplysningene om de ulike stoffene på Rusopplysningen.no er greie nok, men mener det er viktig å se på kampanjen i sin helhet og hvilken effekt den kan ha:
– Det er underteksten her som er det problematiske. Mennesker som misbruker illegale rusmidler er en stor utfordring for vårt helsevesen. De samlede skadevirkningene av illegal rusbruk burde komme tydeligere frem. En sterkere advarsel mot bruk av narkotiske stoffer og de tragiske følger det har for enkeltmennesker og samfunnet etterlyser jeg i en faktabasert fremstilling. At det er forbudt å bruke stoffene burde etter min mening fremheves sterkere enn det gjøres, sier Brorson.
Treffer den målgruppen?
Fagsjefen er opptatt av om kampanjen treffer målgruppen. Han viser til eksempler fra andre land i Europa der eksempelvis tilbud om testing av stoff og annen relevant informasjon er plassert i nærheten av byens russcener eller i situasjoner der man vet at bruk og misbruk forekommer:
– Denne gruppen med høy risiko for skadelig bruk har et særlig behov for detaljert faktainformasjon og faglig veiledning.
– Legitimerende virkning
Inge Brorson forteller at det er vanlig terapeutisk praksis å gi råd til aktive rusbrukere om tryggest mulig bruk av stoff dersom de er i en situasjon hvor de inntar stoffet:
– For denne selekterte gruppen vil denne type kunnskap være viktig, og mindre viktig for andre grupper. Jeg tviler på om folk flest tar seg tid til å gå gjennom alt faktastoffet som presenteres her. Overskriftene på nettet og via boards vil derfor kunne ha en legitimerende virkning med tanke på rusmiddelbruk. Det er i så fall svært betenkelig. Det subtile og underliggende budskap, slik jeg leser det, er at det er OK å ta illegale rusmidler – bare du gjør det på den «rette» måten. Det er forhåpentligvis ikke intensjonen?
Hvilket etterlatt inntrykk?
Fagsjefen i Blå Kors Øst minner om at hvilken effekt en kampanje som denne har på folk er et empirisk spørsmål:
– Det hadde vært ønskelig om kampanjen hadde vært testet ut på et representativt utvalg av et uavhengig byrå før lansering. Det kan selvsagt også gjøres i ettertid. Hvilket inntrykk etterlater den hos folk? Blir man eksempelvis mer tilbøyelig til selv å prøve ut et illegalt rusmiddel?
Inge Brorson fremhever på den positive siden at det på Rusopplysningen.no formuleres syv gode råd til foreldre om hvordan man kan forebygge rusbruk.
– Samtidig etterlyser jeg altså en sterkere poengtering av at bruk av narkotiske stoffer er helseskadelige og avhengighetsskapende, og at det bør begrenses til kontrollert medisinsk bruk. Jeg hadde ønsket meg mer vekt på råd og regler om hvordan man kan unngå eller beskytte seg mot rusmidler. Det hadde åpenbart vært innenfor intensjonen med kampanjen, avslutter fagsjef Inge Brorson.