Her følger en oversikt med forklaring av noen ord du kan møte på din vei til et ferdig skrevet testament.
Arving: Dvs. alle som arver etter en avdød person. Man kan være arving etter loven eller et testament. Det skilles mellom legatarer og loddeiere.
Arving i første arvegangsklasse: Avdødes barn og barnebarn kalles «første arvegangsklasse» i arveloven. Arven går som hovedregel til avdødes barn. Dersom avdødes barn ikke lenger er i live, går arven videre til deres barn, det vil si barnebarna.
Arving i andre arvegangsklasse: Avdødes mor, far, søsken og nieser/nevøer kalles «andre arvegangsklasse». Mor og far arver først, og hvis mor eller far ikke lenger er i live, går arven videre til deres barn (avdødes søsken).
Ektefellearv: Gjenlevende ektefelle arver en fjerdepart av dødsboet dersom avdøde hadde livsarvinger (barn/særkullsbarn, barnebarn). Utgjør dette mindre enn minstearven på fire ganger folketrygdens grunnbeløp, økes arven til minstebeløpet.
Felles testament: To eller flere personer som skriver testament i ett felles dokument. Ektefeller som oppretter felles testament, uten at de tilgodeser hverandre ut over arveloven, har ikke opprettet et gjensidig testament, men ett felles.
Formkrav: De formelle krav til et testament som må være oppfylt for at det skal være gyldig. Et testament må etter arveloven § 49 gjøres skriftlig med to vitner over 18 år til stede som testator har godtatt, og som er til stede sammen samtidig og vet at dokumentet skal være testament. Testator skal mens vitnene er til stede, skrive under dokumentet eller vedkjenne seg underskriften under viten at det er et testament, og at testator vet at det er et testament.
Vitnene skal også skrive navnene sine på dokumentet mens testator er til stede og etter hans ønske. Vitnene må være habile og vite at det er et testament. Følgen av at formkravene ikke er fulgt er ubønnhørlig at testamentet er ugyldig.
Gjensidig testament: Testament mellom ektefeller hvor de gjensidig tilgodeser hverandre ut over arverett iht. arveloven. F.eks. innsetter ektefeller uten felles barn, men med søsken på hver sin side, hverandre som enearvinger etter hverandre. Iht. loven vil ektefellen arve ½-parten i konkurranse med avdødes søsken.
Legater: En som arver et bestemt beløp eller en gjenstand.
Loddeier: En som arver en andel av boet, f.eks. Arvelater har ikke ektefelle, og etterlater seg 2 barn. Barna er loddeiere til ½-parten hver av boets masse (som man ikke vet størrelsen av).
Pliktdelsarv: 2/3 av formuen til arvelateren er pliktdelsarv til livsarvingene. En livsarving vil likevel ikke ha krav på en høyere pliktdelsarv enn kr 1.000.000,-. I ny arvelov økes pliktdelsarvens høyeste beløp knyttet opp til G (Folketrygdens Grunnbeløp), og da 15 ganger G.
Uskifte: Tradisjonelt har gjenlevende ektefelle som oftest valgt å sitte i uskifte med formue som ektefellene skal dele, dvs. deres fellesformue. Delingstidspunktet utsettes til lengst levende dør, eller ønsker å skifte med arvingene etter førstavdøde ektefelle. Særeie omfattes ikke av uskifteboet uten ektepakt som gir rett til å sitte i uskifte med dette.
Ubetinget rett for lengstlevende ektefelle overfor felles barn. Har førstavdøde særkullsbarn må disse samtykke til uskifte.
Det gjelder også en begrenset uskifterett for samboere som har hatt, har eller venter felles barn.
Uskifte innebærer i utgangspunktet at man får fri rådighet over hele boet i levende live. Dette må ikke forveksles med den testamentariske rådigheten, som vil være begrenset til avdødes andel (normalt halvparten).
Uskiftebo: Den samlede fellesformuen til ektefeller som overtas udelt ved den ene ektefellens dødsfall. Kan også omfatte særeie.