Kvinnehelseutvalget

Kvinners helse må gå fra å være et særhensyn, til å bli en integrert del av tjenestene og kunnskapsproduksjonen. Det er blant konklusjonene i Kvinnehelseutvalgets rapport som ble lagt frem 2. mars 2023.

Blå Kors mener Kvinnehelseutvalget har gjort et svært godt og viktig arbeid. Likeverdige helsetjenester må bygge på kunnskap og helhet.

Vi mener rapporten gir et godt og dekkende bilde av situasjonen på rusfeltet, og da særlig knyttet til alkohol, men også andre rusmidler.

Vi vil særlig løfte frem kvinners helse knyttet til alkohol og andre rusmidler, og behandlingstilbud for gravide kvinner med rusmiddelproblemer.

Kvinner og alkohol

Kvinner med alkoholproblemer har ofte andre typer belastninger enn menn. Mange kvinner opplever det som for stigmatiserende og for belastende å oppsøke behandling, kanskje til og med å ta kontakt med fastlege og fortelle hvordan det står til. 

Studier tyder på at forekomsten av rusavhengighet blant kvinner er høyere enn det faktiske antallet av kvinner i behandling.

Avhengighet av alkohol er den hyppigste rusbrukslidelsen. Kvinner tåler ikke like mye alkohol som menn. Dette har blant annet sammenheng med at kvinner i snitt har mindre kropp, og leveren som bryter ned alkohol er mindre. Ny forskning tyder på at kvinner utvikler både avhengighet og leversykdom raskere enn menn.

Det er viktig å stille spørsmålet om det også er andre forklaringer enn forbruksmønster og biologiske faktorer bak kjønnsforskjellene vi ser i hvem som benytter behandlingstilbudet.

Å miste deler eller hele sin funksjon eller evne til å følge opp noen viktige oppgaver i hverdagslivet, ikke minst det å ta vare på andre, er det knyttet mer stigma til for en kvinne enn for en mann. Ikke minst gjelder det hvis kvinner tar imot et tilbud om døgnbehandling, og blir borte for en lengre periode fra hjemmet.

En norsk studie viser at rusavhengighet oftere blir oversett hos kvinner, sammenliknet med menn. Dobbelt så mange menn fikk en diagnose på problematisk rusmiddelbruk i psykiatrisk akuttmottak, selv om det ikke var forskjell mellom kjønnene når det gjaldt antall positive blod- eller urinprøver.

Fire av ti med alkoholproblemer har vært i kontakt med helsetjenesten for en psykisk lidelse, men alkoholvaner er ikke problematisert.

«Hvordan drikker du?» bør derfor være en naturlig del av samtaler og oppfølging i helsetjenestene. Det kan også være et skritt på veien til å bryte stigma.

Flere kjønnsdelte tilbud og helhetlig hjelp: Innenfor behandling av rusbrukslidelser finnes det noen få kjønnsspesifikke behandlingstilbud i Norge. Våre fagfolk peker på at et tilrettelagt tilbud med en egen kvinnepost, slik vi har på Blå Kors klinikk Lade i Trondheim, bidrar til at vi har mange henvisninger og et jevnt høyt belegg til den avdelingen. Det at behandlingstilbudet tilpasses kvinner og planlegges opp mot familien og ivaretagelse av omsorgsforpliktelser kvinnen har, er etter vår erfaring essensielt for at kvinnen skal lykkes i sitt behandlingsløp. 

En kvinne sier det slik:

«Jeg var innlagt i 14 uker, og det var selvfølgelig veldig vanskelig å være borte fra barna så lenge. Men barna ble trygget på at jeg fikk den hjelpen jeg trengte, og de fikk god oppfølging under hele oppholdet. Jeg fikk en herlig kommentar fra ett av barna mine her om dagen: – Mamma, du har funnet tilbake til smilet ditt».

Blå Kors støtter Kvinnehelseutvalgets forslag om flere kjønnsspesifikke behandlingstilbud. Dette er både et politisk og faglig ansvar.

Flere studier viser imidlertid at kvinnerettede tiltak gir bedre behandlingsbetingelser og resultater for kvinner. Kjønnsdelt behandling, der kvinner har mulighet til å skjerme seg fra menn, og der det tilrettelegges for utviklingen av et kvinnefellesskap som bygger på en rusfri identitet, har positiv effekt på behandlingsresultat. NOU 2023:5

Rusbehandling må bli mer på kvinners premisser. Kvinners liv og behov tilsier et mer fleksibelt tilbud som gir flere valgmuligheter og mer variasjon. Vi mener det er nødvendig med et kompetanseløft der kvinners særegne behov må inngå. Målet er at vi også bryter ned stigma og skam slik at kvinner får den behandlingen de trenger.

Behandlingstilbud til gravide

I Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet anbefales det at kjønnsspesifikke behandlings- og oppfølgingsbehov bør ivaretas. Det foreslås videre å legge til rette for at kvinner og menn får tilbud om kjønnsdelte behandlingsaktiviteter.
Bakgrunnen for anbefalingen er oversiktsstudier som antyder at kjønnsdelt rusmiddelbehandling fører til noe bedre behandlingsresultat for enkelte grupper av kvinner med rusbrukslidelser, spesielt gravide og småbarnsmødre.
De tiltakene innen tverrfaglig spesialisert behandling som tilbyr kjønnsdelt behandling, melder også om positiv effekt både for menn og kvinner. Videre sier retningslinjene at det bør foreligge reelle tilbud som ivaretar den enkeltes behov for kjønnsspesifikk behandling.
Ideelt sett bør alle de regionale helseforetakene ha behandlingstiltak som tilbyr kjønnsdelt behandling (NOU 2023:5).

I tre av de regionale helseforetakene har – eller har Blå Kors gitt  – tilbud til gravide, både frivillig og med tvang etter Helse- og omsorgstjenesteloven §10-3. Dette er svært behandlingsintensive tjenester.

Vi har over tid erfart at etterspørselen etter dette tilbudet er lavt. Etter det vi erfarer er dette også situasjonen der helseforetakene er tilbyder. Det er nok flere årsaker til det, som bedrede kommunale tilbud og bedret helse i befolkningen.  

I forbindelse med innkjøp (anskaffelser) i de regionale helseforetakene reduseres tilbudet. Vi ser nå at Helse Sørøst legger til grunn det samme i sin behovsanalyse.

Vår bekymring er at denne endringen skjer uten tydelig kunnskap om årsak, ei heller definert vilje eller forankring av om tverrfaglig spesialisert rusbehandling for gravide kvinner skal tilbys.

Det er over mange år utviklet en betydelig kompetanse i spesialisthelsetjenesten for denne kvinnegruppen. Vår bekymring er at uten klar styringsvilje, så vil denne kompetansen pulveriseres, og et viktig helsetilbud gjøres utilgjengelig.

Målet må være at denne kompetansen kommer disse kvinnene til del, enten det skjer i spesialisthelsetjenesten eller i oppfølgingen i de respektive hjemkommuner.

Vi har sammen med KORUS Sør gjennomført en digital kartlegging opp mot kommunene våren 2023, om hvordan gravide kvinner med rusproblemer blir fanget opp og ivaretatt i kommunene.

  • De fleste av respondentene som svarer i undersøkelsen, er jordmødre. Mange svarer «vet ikke» på spørsmålene, særlig på spørsmålene om utvikling/endring i kommunen de siste årene. Dette kommer også tydelig frem i de åpne fritekstfeltene, der flere skriver at spørsmålene er vanskelige å svare på, eller at «de undres» over at de ikke fanger opp flere gravide kvinner som bruker rusmidler.
  • En relativt stor andel, særlig de som har lang erfaring i stillingen sin, er enige i at flere gravide med rusmiddelproblemer får oppfølging i kommunen nå enn for 5-10 år siden.
  • Av de med lengst erfaring er også 40 prosent enige i at det er færre gravide med rusmiddelproblemer nå enn tidligere (kun 3 prosent tror at det er flere).  
  • Videre viser undersøkelsen at 57 prosent av alle spurte har vært bekymret for en gravid på grunn av rusmiddelbruk det siste året, flere i store kommuner enn i små kommuner. I fritekstsvarene gir flere uttrykk for manglende rutiner for oppfølging av gravide i kommunen.

    Blå Kors mener

    • Både Nasjonal helse- og samhandlingsplan og Forebygging- og behandlingsreformen må særlig beskrive helsetilbudet til gravide kvinner med rusproblemer.
    • Dette er en liten og svært marginalisert gruppe, der helse og livsutfall kan være svært alvorlige og tjenestene er behandlingsintensive. Det må finnes et tilstrekkelig utbygd tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten og i kommunene, og oppgave- og rollefordelingen må gjennomgås.
    • Ideelle aktører er tunge tilbydere innenfor TSB og for denne gruppen. Ideelle aktører må sikres plass i Helsefellesskapene slik at tilbudet blir helhetlig adressert.
    • Vurdere å innføre screening i svangerskapsomsorgen.