Ny bok fra Blå Kors kompasset gir stemme til unge som har vokst opp med rus 

– Mange unge går rundt med vonde erfaringer og pågående belastning som blir oversett. For dem som ikke har hatt noen å snakke med om sine opplevelser, håper vi at boken kan gi et første rom, hvor leseren kan oppleve gjenkjennelse og få et større språk for egne erfaringer, sier forfatter Anne Marthe Kaldestad Hanstveit. 

Å vokse opp i en familie preget av alkohol- eller andre rusproblemer har konsekvenser og setter spor – ikke bare i barndommen, men ofte langt inn i voksenlivet. Denne våren lanserer Cappelen Damm Akademisk, i samarbeid med Blå Kors kompasset, en ny bok som løfter fram unges egne erfaringer med rus i familien og faglige perspektiver på hvordan man kan finne gode veier videre. 

Et lenge etterlengtet prosjekt 

Forfatteren, avdelingslederen ved kompasset i Bergen og psykologspesialisten Anne Marthe Kaldestad Hanstveit forteller at ønsket om å lage en slik bok har eksistert i Blå Kors kompasset i mange år. 

– Lenge har vi snakket om å skrive en bok som setter ord på ulike erfaringer etter en oppvekst med alkohol- eller andre rusproblemer hjemme – både for å gi gjenkjennelse og håp til unge, og for å spre kunnskap om det å vokse opp som pårørende til foreldre eller søsken som strever med rus, forklarer hun. 

Nasjonal leder for kompasset, Frøydis Eidheim, har sett behovet lenge: 

– Allerede da jeg ble leder for kompasset for snart ti år siden, tenkte jeg at vi måtte ha ambisjoner om å lage en bok som både ga plass til de unges egne erfaringer – og til terapeutenes erfaringer fra terapiarbeidet og hva som kan være hjelpsomt for de unge det gjelder, sier Eidheim. 

Basert på erfaringer fra terapirommet 

Boka er bygget opp rundt temaer som ofte dukker opp i terapirommet: en oppvekst preget av uforutsigbarhet, bekymring, skam og alenefølelse – og den sorgen som for mange melder seg når man blir voksen og ser tilbake på årene som barn og ungdom. Flere kan streve med å finne sin egen plass i livet som voksen – om man over lang tid har satt egne behov til side på grunn av de belastningene en har stått i. Bokens største del handler derfor om hvordan unge voksne finner ulike veier videre etter en oppvekst med rus.  

– Boka er pedagogisk bygget opp etter typiske tema som det arbeides med i terapien. Et vanlig tema for mange er for eksempel opplevelsen av å komme i andre rekke – når rusen er førsteprioritet hos en forelder eller et søsken, sier Eidheim. 

Et annet tema handler om ustabiliteten som mange erfarer, for eksempel ved at en forelder er varm og kjærlighetsfull, og i andre perioder ikke er seg selv og emosjonelt fraværende. Det skaper en grunnleggende utrygghet og uforutsigbarhet i hverdager, helger, ferier og høytider. 

Historiene viser likheter, som kan være en støtte for dem som kjenner seg alene eller annerledes, men også ulikheter – som viser at det ikke finnes en riktig eller feil måte å oppleve rusproblemer i familien på.  

Det at foreldre eller søsken strever med rus, vil naturligvis se forskjellig ut fra familie til familie. Det handler ikke bare om selve rusbruken, men om hvordan familien har det når de er sammen. 

Erfaringer og råd fra unge pårørende 

Unge voksne som har hatt et tilbud ved Blå Kors kompasset har bidratt med sine historier og perspektiver.  

– Jeg spurte den enkelte om hva de selv ønsket å formidle i boken. Hva som var særlig viktig for dem. Mange var opptatt av dele det de selv hadde hatt behov for å lese i en tidligere fase av livet. Tekstene er utformet og anonymisert i samarbeid med den enkelte. Brukerrådene ved de ulike avdelingene har også bidratt med råd til leserne, som er gjengitt i de ulike kapitlene, sier Hanstveit. 

En representant fra det digitale brukerråder, som fungerte som referansegruppe for boken, forteller at denne typen bok fungerte som en øyeåpner for henne. Det finnes nemlig en lignende bok i fra Danmark.  

– Da jeg leste den danske boka Tabu, fikk jeg en sterk gjenkjennelseskraft. Jeg tenkte: ‘Oi, det er ikke jeg som er rar. Det er faktisk normalt å reagere sånn på situasjonen min,’ forteller hun. 

Representanten utrykker stor entusiasme over at vi nå får en slik bok i Norge. 

– En norsk versjon gjør det så mye mer tilgjengelig. Jeg vet hvor mye det betydde for meg, sier hun. 

Å finne et språk for egen historie 

Boka viser hvordan mange erfaringer fra barndommen følger med inn i voksenlivet, ofte i det stille. Det er ikke nødvendigvis synlig for omgivelsene, og kanskje heller ikke for en selv. Flere setter ord på at det har vært nyttig å se egne utfordringer og mestringsstrategier som voksen i lys av det de har måttet håndtere som barn og ungdom. 

– Vi snakker mye om barn som pårørende – men de voksne barna kan bli usynlige. Det kan være vanskelig å forstå at dette også preger en når man har blitt voksen, sier Hanstveit.  

Avstanden som kommer med det å flytte hjemmefra kan bidra til nye perspektiver og reaksjoner på egen oppvekst, som man kanskje ikke er forberedt på. Samtidig står flere unge voksne i pågående belastning, om hjemmesituasjonen fortsatt er preget av at foreldre eller søsken strever med rus. 

For mange blir det en lettelse å oppdage at andre har hatt lignende opplevelser. 

– Du føler deg mindre alene, og du forstår deg selv bedre, sier brukerrådsrepresentanten. 

 Hun beskriver hvordan nervøsiteten for å dele fulgte henne i starten av prosessen, men at det likevel kjennes riktig. 

– Det føles bra fordi jeg føler at jeg på en måte slutter sirkelen. Før var det vanskelig å snakke om dette – nå er jeg med i den norske boka og håper det kan hjelpe andre, sier hun. 

Fagmiljøet bak boka 

Eidheim understreker at boka springer ut av et sterkt fagmiljø og en nasjonal tjeneste: 

– Unge som selv har pårørendeerfaring har bidratt med sine historier og perspektiver, og brukerrådsrepresentanter har lest utkast og gitt innspill. Det betyr noe at boka kommer fra et fagmiljø og en nasjonal tjeneste. Det skaper stolthet – både hos de unge og ansatte, sier Eidheim. 

Prosjektet har også hatt en ekstern referansegruppe.  

Arbeidet er i stor grad finansiert av gaver og donasjoner, noe som har gjort det mulig å utvikle boka uten at det går på bekostning av det ordinære tilbudet. 

Boka er laget slik at den kan brukes over tid, både av unge, fagpersoner og samarbeidspartnere. 

– Boka vil forhåpentligvis stå seg i mange år – for brukere, ansatte og fagfolk, sier Eidheim. 

Et usynlig og tabubelagt problem 

Temaet rus er fortsatt tabubelagt, selv om tallene viser at mange berøres. 

– Alkohol og virkningene det kan ha for den som drikker er et tema mange ikke liker å bli konfrontert med. Folk flest forbinder alkohol med hygge, avslapning og fest, men for mange mennesker blir det for mye av det gode, sier Eidheim. 

Hun forklarer at alkohol ofte påvirker flere enn bare den som ruser seg. 

– Vi liker ikke å tenke på hvem det går utover. Men det er særlig de nærmeste: partnere, og særlig barn og unge, sier Eidheim. 

 Brukerrådsrepresentanten legger til: 

– Dette er mer utbredt enn folk tror. Det finnes barn i alle miljøer som lever med dette, sier hun. 

Et første møte med forståelse 

Brukerrådet håper at flere får oppleve betydningen boka kan ha. 

– Jeg håper boka kan hjelpe folk – både de som går i terapi, og de som aldri har snakket med noen før, sier representanten. 

 For henne er det viktigste at boka havner i hendene på dem som virkelig trenger den. 

– Jeg håper at den når dem som trenger det. De som kanskje plukker den opp på et skolebibliotek og for første gang kjenner at de ikke er alene, sier hun. 

Hanstveit håper at boka kan være noe mer enn informasjon: 

– Jeg håper de unge som leser, kan oppleve boka som en slags samtalepartner. At de kan se sin historie på nye måter, oppdage et større handlingsrom og finne håp om veier videre. Da har boka gjort mye, sier Hanstveit. 

Til slutt oppsummerer brukerrådsrepresentanten hva hun håper leserne sitter igjen med: 

– At de ikke er alene. At de har en normal reaksjon på en unormal situasjon. At det er lov å ta seg selv på alvor. 

Boken bygger på historier fra unge som har brukt kompassets tilbud, samt faglige perspektiver fra terapeutene som møter dem. Den gir innsikt, forståelse og håp – både til dem som selv har vokst opp med rus, og til fagpersoner og pårørende som ønsker større kunnskap om temaet.