– Jeg sto med en øl i hånda for å slippe spørsmål

Tom Stiansen har aldri vært særlig glad i alkohol. Likevel har han opplevd at det å takke nei kan vekke mer oppmerksomhet enn å takke ja. I dag bryr han seg ikke lenger om hva andre tenker.

For Tom Stiansen har forholdet til alkohol alltid vært ganske ukomplisert. Han liker rett og slett ikke smaken.

– Forholdet mitt til alkohol er veldig avslappet og egentlig litt ikke-eksisterende. Jeg liker egentlig ingenting av alkohol, sier han.

Som ung kom han aldri helt over den terskelen mange andre gjorde, der øl og vin etter hvert ble en naturlig del av sosiale sammenhenger. I stedet satset han på alpint og fortsatte som toppidrettsutøver til han var 35 år.

Men han tror ikke nødvendigvis det var idretten som gjorde utslaget.

– Jeg tror egentlig at selv om jeg ikke hadde drevet med idrett, så hadde jeg aldri blitt noe glad i alkohol.

I dag ser han også helsegevinstene ved å la være.

– Så tenker jeg: Hvorfor skal jeg prøve å lære meg å like øl eller vin når jeg i utgangspunktet ikke liker det?

Ville slippe spørsmålene

Selv om valget om å ikke drikke aldri har vært spesielt vanskelig for Stiansen, har han likevel lagt merke til reaksjonene fra omgivelsene.

I ulike sosiale settinger hendte det at han hadde en øl i hånda. Ikke fordi han hadde lyst på øl.

– Jeg har flere ganger bare bestilt en Corona og stått og fuktet leppene med den. Jeg drakk den ikke engang. Det var bare for at folk ikke skulle begynne med «hæ, drikker du ikke?» og det maset.

På den måten slapp han spørsmålene. Etterpå kunne han sette fra seg ølen og kjøre hjem.

Han beskriver det ikke som et sterkt drikkepress. Han har alltid vært trygg på sitt eget valg. Likevel stusset han over at det i det hele tatt skulle vekke oppmerksomhet.

– Jeg synes det er rart at det er mer sosialt akseptert å drikke enn å ikke drikke.

I dag har han sluttet å bry seg om blikk og spørsmål. Ølen er byttet ut med Pepsi Max.

– Nå opplever jeg ikke noe særlig av det lenger. Jeg står godt i det.

– Det burde vært ett fett

Stiansen er samtidig opptatt av at hans eget valg ikke trenger å være det riktige for andre. Når venner kommer på besøk, kjøper han gjerne inn både øl og vin.

– Folk er forskjellige og får lov til å gjøre som de vil.

Det han skulle ønske var annerledes, er forventningen om at andre skal måtte forklare hva de har i glasset.

– Det burde vært ett fett for folk. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor folk er så opptatt av hva andre drikker.

For noen kan slike kommentarer være langt vanskeligere å stå i enn de har vært for ham. Stiansen tror særlig unge kan være mer sårbare for slike kommentarer og forventninger.

– Man burde egentlig aldri legge seg opp i hva andre drikker. Når man er ung og kanskje i en mer sårbar periode, kan det være belastende.

En kultur i endring

Stiansen opplever samtidig at det kan ha skjedd noe med holdningene til alkohol siden han selv var ung.

Han peker blant annet på en sterkere treningskultur og flere offentlige personer som velger bort alkohol.

– Det er mange flere profiler og kjente mennesker i dag, og jeg føler i hvert fall at en del går foran og velger bort alkohol. Det synes jeg er bra.

Han trekker også fram interessen for løping, utholdenhetsidrett og trening.

– Det er jo ikke så forenlig med å drikke mye hver helg. Jeg tenker at det kan være positivt når det gjelder drikkepress.

Selv har idretten vært en naturlig del av livet siden han var ung. Som toppalpinist var han mindre i situasjoner der alkohol sto sentralt.

– Det var veldig mange av oss som drakk veldig lite. Idretten gjorde nok at jeg var mindre på fest på grunn av det livet jeg levde.

Å stå trygt i sitt eget valg

På spørsmål om hvilket råd han vil gi voksne som egentlig ikke ønsker å drikke, men som synes det er vanskelig å skille seg ut, er Stiansen kontant:

– Ikke bry deg om hva folk tenker. Ikke bry deg om hva andre sier. Det må man bare stå trygt i selv.

Til unge som møter de samme forventningene, har han et lignende råd.

– Spør deg selv: Hva er det jeg egentlig vil? Er det godt? Gjør det meg godt? Er det bra for meg?

Han beskriver alkohol som noe som kan oppleves som en «sosial krykke» for noen, og understreker at mennesker er forskjellige.

Samtidig mener han det er verdt å spørre seg selv hvorfor man trenger den.

– Kanskje det blir en slags falsk trygghet og en snarvei til en sosial krykke. Folk må finne sin egen vei uten å bli presset til noe, tenker jeg.

– Ikke dumt å prøve en måned uten

Januar har for mange blitt en anledning til å ta en pause fra alkohol og kjenne litt på egne vaner.

Stiansen, som selv drikker svært lite, synes det kan være en god idé også for dem som ikke ønsker å slutte med alkohol.

– Det synes jeg er lurt. Hvis man holder en måned uten, kan man kjenne på kroppen hvordan det er. Januar er sikkert en fin måned med tanke på å starte det nye året på en frisk og fin måte.

Han legger ikke skjul på at han selv har begrenset erfaring med akkurat den utfordringen. Alkohol er ikke det som er vanskeligst for ham å holde seg unna.

Sjokolade, derimot.

Stiansen trekker fram sin egen svakhet for sjokolade som et eksempel på at også han har ting han synes ville vært vanskelig å kutte helt ut.

– Jeg er jo veldig glad i sjokolade. Men det er sikkert ikke dumt å prøve en måned uten.

I løpet av intervjuet blir derfor Stiansen utfordret til sin egen variant: en måned uten sjokolade.

– Skal jeg prøve meg på en måned uten?

Det blir avtalen.

For dem som heller ønsker å starte året med en pause fra alkohol, er rådet hans enkelt. Ikke vær flau over å skille deg ut.

– Fader heller. Vær stolt av å ta et annet standpunkt.