Slik forstår du tenåringen din

Hva skjer i hjernen og kroppen til ungdommen din? Lær mer om denne spennende og kaotiske tiden og hvordan du kan støtte tenåringen.

Tenåringstidens magi og utfordringer

Ungdomstiden påvirker alle. Kropp og hjerne er i endring, og det merkes på tanker, følelser og oppførsel. Men med tålmodighet, humor og nysgjerrighet kan du forstå ungdommen bedre og samtidig styrke relasjonen.

Venner betyr mer – og det gjør vondt å bli utenfor

Hjernen til tenåringer er ekstra fokusert på sosial aksept, og følelsen av å passe inn betyr enormt mye. Forskning viser at sosial avvisning kan oppleves like vondt som fysisk smerte. Å finne venner handler ikke bare om å ha noen å være med – det er en del av å finne ut hvem de er.

Tips: Som forelder kan du bidra til å bygge inkluderende miljø, både for din egen ungdom og for de andre rundt. Snakk med ungdommen om press, utenforskap, og hva som kjennetegner sunne vennskap.

Ungdom trenger mer søvn – og sovner senere

Ungdom trenger mer søvn enn voksne – helst 8–10 timer – fordi kroppen vokser og hjernen utvikler seg. Søvn styrker immunforsvaret, hukommelsen og evnen til å håndtere følelser og stress.

I puberteten forskyves døgnrytmen, og kroppen begynner å produsere søvnhormonet melatonin senere på kvelden. Mange ungdommer sliter derfor med å sovne – og med å komme seg opp om morgenen.

Tips: Snakk med ungdommen om hvorfor søvn er viktig. Del fakta som motiverer, for eksempel at søvn kan bidra til å bygge muskler, redusere kviser, og bedre prestasjon på skole og idrett.

Du gjør en forskjell ved å sette grenser som støtter gode rutiner, som å legge bort skjermen før leggetid og holde en jevn døgnrytme. Det er kanskje ikke enkelt, men en verdifull investering i humør, helse og prestasjon.

Tenåringshjernen søker spenning

Den delen av hjernen som søker belønning og spenning utvikles tidlig, mens den som styrer impulser og langsiktig tenkning kommer senere. Samtidig er hjernen ekstra følsom for dopamin – stoffet som gir en god følelse når man opplever noe nytt.

Sosialt press og lite søvn kan også bidra til at man tar mer risiko og kjappe valg som føles bra der og da, uten å alltid tenke så mye på konsekvenser.

Tips! Hjelp tenåringen med å trene opp hjernens «planleggingsmuskel» ved å snakke sammen om fordeler og ulemper før viktige valg. Oppmuntre også til sunn risiko, som idrett, reiser eller nye utfordringer.

Hormonene svinger – og det merkes

I tenårene endres balansen mellom hormoner som styrer stress, glede og belønning. Disse nivåene kan variere mye i løpet av dagen, og det kan gjøre humøret ustabilt og livet mer forvirrende, både for ungdommen og deg som forelder. Utviklingen i hjernen gjør at ungdommer er mer også mer sårbare for stress og sterke følelser.

Tips: Som forelder kan du være en viktig støtte når følelsene stormer – og bidra med gode rutiner, ro og å hjelpe dem å sette ord på og forstå egne følelser.

Ungdom og psykisk helse

Hva skjer i tenåringhjernen?

Tenårene er en tid med stor utvikling i hjernen. Hjernen mer formbar nå enn i noen annen periode, bortsett fra de første leveårene. Denne prosessen starter rundt 11-årsalderen og varer helt til midt i 20-årene.

Har du lagt merke til at ungdommen din noen ganger virker moden – og andre ganger impulsiv eller emosjonell? Det er fordi hjernen utvikles bakfra og frem, og det er pannelappen, hjernens «tenkesenter», som modnes sist.

Derfor styres tanker og følelser ofte av amygdala, hjernens «følelsessenter». Det kan føre til mer impulsive valg og sterke reaksjoner. Ungdom kan trenge støtte til å roe ned følelsene og koble på tenkehjernen, særlig når det stormer som mest.

Tenåringshjernen rydder og bygger om

Tenåringshjernen rydder opp i forbindelser den ikke trenger, slik at de viktigste blir sterkere og mer effektive. Det er litt som å beskjære et tre: færre grener, men sterkere. Dette gjør hjernen mer effektiv og spesialisert.

Fordi hjernen er ekstra formbar i tenårene, har den også en unik evne til å reparere og tilpasse seg. Det betyr at gode vaner, læring og erfaringer nå kan forme hjernen for resten av livet.

Sjekkliste: Slik takler du tenårene

Ungdomsårene er en tid med store endringer – ikke bare for tenåringen, men også for deg som forelder. Kanskje har du tidligere vært som en kaptein som styrer båten. Nå er du mer som fyrtårnet: du viser vei, men lar ungdommen navigere selv. Du er der, stødig og synlig, når de trenger retning.

Her får du noen gode råd for tenåringsfasen:

Husk at du fortsatt er viktig

Det kan være krevende å gi slipp på den gamle foreldrerollen. For noen føles det befriende, for andre kan det være sårt. Uansett hvor du står: Du er fortsatt viktig, og du er barnets beste rollemodell.
Se etter det positive

Ungdomstiden kan være krevende, men også full av muligheter. Nye interesser, mer selvstendighet og dypere samtaler kan gi deg verdifulle opplevelser og nærhet. Ved å legge merke til det som går bra, styrker du relasjonen og ungdommens selvfølelse.
Vær god med deg selv

Det er ikke alltid lett å ta vare på seg selv i en hektisk hverdag. Men små pauser kan gjøre en stor forskjell. Prøv å sette av tid i hverdagen til å gjøre noe du liker og koble av. Når du tar vare på deg selv, setter du også godt eksempel for tenåringen.
Hold kontakten med andre foreldre

Del erfaringer, både oppturer og nedturer. Det kan gi både støtte og nye perspektiver.
Fortsett å være involvert

Ungdom trenger frihet, men også foreldre som bryr seg. Vis interesse for skolen, fritid og vennskap, og vær til stede selv når du blir møtt med motstand. Inviter ungdommens venner hjem eller bli med på felles aktiviteter – det gir verdifull innsikt i livet deres.
Skap små øyeblikk sammen

De fleste tenåringer setter pris på å bli invitert med, selv om det ikke virker sånn. Foreslå noe enkelt og hyggelig: spill et spill sammen, se en serie eller gå en tur.

Får du bare nei til svar? Dekk på bordet med noe godt. Kanskje ombestemmer de seg når de lukter vaflene eller ser noe som frister.

Øvelse: Tanker om tenårene

Ta et par minutter til å skrive ned eller tenke gjennom:

1. Hvordan var du selv som tenåring, og hvordan ble du møtt hjemme?

Tenk tilbake: Hva gjorde foreldrene dine som hjalp deg, og hva skulle du ønske de hadde gjort annerledes? Hva vil du ta med deg videre i møte med din egen ungdom?

2. Hvordan kan du hjelpe ungdommen din å tenke før de handler?

Tenåringshjernen er i full ombygging, og impulser kan ta overhånd. Hvordan kan du bidra til at ungdommen din får øvd seg på å tenke gjennom valg og konsekvenser – uten å føle seg dømt?

Les videre

Var dette nyttig?