Alkohol er godt innarbeidet i kulturen vår, og i en del settinger er vin, øl og drinker tett knyttet sammen med det sosiale samværet. For mange kan dette gjøre det vanskelig å velge alkoholfritt.
I en befolkningsundersøkelse gjennomført av Ipsos for Blå Kors i 2021 skiller den unge delen av befolkningen seg ut når det gjelder opplevelse av drikkepress.
Over halvparten er enig i at de som ikke drikker blir utelatt fra sosiale sammenhenger. 55 prosent mener det er mer akseptert å være beruset enn å takke nei til alkohol på fest, og en av fire sier at de får spørsmål hvis de ikke drikker alkohol.
En inngangsbillett til felleskapet
Videre svarer 44 prosent, nesten halvparten, at de syns det er ubehagelig å takke nei til alkohol, og 1 av 3 forteller at de har takket ja til alkohol på fest for å slippe å forklare hvorfor de ikke drikker.
– Ensomhet er et større problem blant studenter som ikke drikker alkohol. Ved å skape større toleranse for hva andre drikker, kan man bidra til inkludering.
– Hva du har i glasset, skal ikke ha noe å si for fellesskapet, og det skal ikke være inngangsbilletten til en fin studietid, sier Hanne Backe-Hansen, rådgiver i Blå Kors.
Mange studenter sliter med ensomhet
Hun legger til at studenter er i en spesielt sårbar situasjon siden mange flytter hjemmefra for første gang og bosetter seg på et nytt sted. Da er det å forebygge ensomhet ekstra viktig. Særlig når man vet at studenter som føler seg ensomme er mer utsatt for psykisk uhelse, sliter mer og dropper oftere ut enn andre studenter.
Alkoholfokusfrie arrangementer
Maren Dahle er faddersjefkoordinator ved Universitetet i Oslo, og jobber med å utvikle opplæringen til fadderne. Hun forteller at drikkepress og grensesetting er noen av temaene som vektlegges i denne opplæringen.
– På UiO jobber vi for at alle våre arrangementer skal være alkoholfokusfrie. Det betyr at de nye studentene skal bli kjent med hverandre, ha det gøy og få en fin opplevelse uten fokus på alkohol, sier hun.
Alle skal kunne være med, og universitetet ønsker ikke at det skal være noe skille mellom dem som skal drikke og dem som ikke drikker alkohol.
Kurs i lykkepromille
Som et ledd i opplæringen har faddersjefene fått tilbud om å delta på lykkepromillekurs. Også der snakkes det om drikkepress, grenser og hvor mye man kan drikke før det bikke over.
– Det kan være nyttig å delta på dette kurset, der de kan diskutere med folk fra hele landet, sier Dahle, og legger til at den første uken med fadderaktiviteter er viktig for mange studenter.
– Dette er jo det første møtet med universitetet, medstudenter og faddere. Den første tiden som student kan være skummel og vanskelig, og en god opplevelse er viktig for at man skal ha lyst til å fortsette. Det betyr mye å se kjente fjes på første forelesning og å ha noen å spise lunsj med når hverdagen begynner, sier hun.
Vanskelig å takke nei
Backe-Hansen mener det er viktig å snakke om drikkepress både blant studenter, men særlig i samfunnet generelt. Hun forteller at mange svarer kategorisk nei hvis man spør om det er drikkepress i deres omgangskrets, men samtidig sier de samme personene at man får spørsmål dersom man takker nei til alkohol i settinger der det er forventet at man drikker.
– I fadderukene er det enorm forventning til tilstedeværelse av alkohol, og ved å takke nei til alkohol føler nok mange at de samtidig takker nei til et sosialt fellesskap.
Unormalt å ikke drikke alkohol
– Det oppfattes rett og slett som annerledes og litt unormalt å ikke drikke alkohol, og mange blir til og med overrasket når noen ikke skal drikke, sier hun.
Derfor er det viktig at vi forsetter å heie fram det viktige arbeidet som det jobbes med rundt om kring i alle fadderorganisasjonene, sier hun, og peker det viktige arbeidet som gjøres i studentorganisasjonene.
Lov å tulle med fordommene
Hun tror veldig mange har fordommer til de som ikke drikker. De tenker at det enten handler om religiøse grunner eller alkoholproblematikk, og det oppfattes for mange som veldig tabubelagt å ikke drikke alkohol.
Årsakene til at man ikke drikker kan imidlertid være mange.
Hun mener det er viktig å snakke om drikkepress på en naturlig måte, og legger til at det også at det bør være lov til å tulle litt mer med fordommene vi har til de som ikke drikker og forventningene til alkoholens tilstedeværelse.
Møte med norsk drikkekultur
Kanskje kommer man fra en kultur der det drikkes lite, kan den norske drikkekulturen i en norsk fadderuke oppleves veldig annerledes. Det er nok en del utenlandske studenter som føler at det drikkes hele tiden, og det kan ta tid å skjønne at det er greit å velge annet enn alkohol.
En varseltrekant
Det burde bli like naturlig å velge alkoholfritt som å velge alkohol, men slik er det dessverre ikke i dag. Backe-Hansen peker på at det for eksempel ofte må tydeliggjøres hver gang noe er alkoholfritt.
– Det settes nærmest opp en varseltrekant hver gang noe er alkoholfritt, sier hun.
– Det er en tendens til at man ofte segmenterer ut fra hva folk har i glasset, og vi jobber for å utfordre akkurat dette og skape mer bevissthet rundt dette i samfunnet. Det ideelle er at man inkluderer alle på alle slags arrangement, og at det blir helt unaturlig å spørre hva andre har i glasset sitt. Det burde ikke ha betydning, avslutter hun.
