Mer enn halvparten sier de har vært bekymret for at et barn de vet om, ikke har hatt det bra nok hjemme. Det viser en ny Ipsos-undersøkelse utført på vegne av Blå Kors.
– Det er ikke overraskende at så mange voksne har vært bekymret for minst ett barn før, men det burde vært enda flere av dem, mener rådgiver Svetlana Dudaitiene i Blå Kors.
Statistikk viser at det finnes mange sårbare barn der ute. Blant annet viser en 2019-rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress at over 200 000 barn har opplevd gjentatt fysisk vold.
Mellom 80.000-120.000 barn har også foreldre som enten har alkoholproblemer, sittet i fengsel eller er psykisk syke.
– Når vi vet at det finnes så mange barn der ute som vokser opp i utrygge omgivelser, er det viktig at enda flere ansvarsfulle voksne ser dem og handler. Først da kan vi kan begynne å snakke om en positiv endring i samfunnet, påpeker hun.
Dudaitiene har blant annet jobbet flere år med Blå Kors sin kampanje «JEG SER», som handler om nettopp å gjøre voksne trygge på hva de kan gjøre når de er bekymret for et barn.
– Vi vet at mange voksne er usikre på hva de skal gjøre. Vi vet også at mange da dessverre velger å ikke gjøre noe, sier hun.
Større bekymring under pandemien
Undersøkelsen viser også at 1 av 3 har vært mer bekymret for et barn under pandemien enn de var før den inntraff landet.
Det tror Dudaitiene er flere grunner til.
– Vi vet at situasjonen for mange voksne ble vanskeligere, både psykisk fordi man ble mer isolert, og økonomisk på grunn av at mange mistet jobben.
– Da Norge stengte ned var det også mange trygge arenaer for sårbare barn som plutselig ble borte, noe som bidro til å forverre den allerede vanskelige livssituasjonen deres.
I våres utnevnte regjeringen blant annet ut et ekspertutvalg som skulle se på hvilke konsekvenser pandemien hadde hatt på folkehelsa.
I rapporten kom det frem at pandemien har redusert livskvaliteten for de fleste, men at det er grupper som var utsatt fra før av som har taklet pandemien dårligst. Og av disse er det spesielt barn og unge i sårbare omsorgssituasjoner som har vært særlig utsatt, heter det i rapporten.
Ringvirkningene av pandemien har også Blå Kors merket, blant annet gjennom økt trykk på nettjenestene som tilbys.
Flere melder fra
Ifølge undersøkelsen sier nær 3 av 4 at de vet hvor de skal henvende seg hvis de mistenker at et barn ikke har det bra hjemme. I tillegg mener rundt 6 av 10 at de har nok kunnskap om hva de bør gjøre hvis de oppdager at et barn ikke har det bra.
Samtidig viser resultatene at cirka 1 av 5 ikke kontaktet noen da de var bekymret. Dette er derimot en nedgang på 25 prosentpoeng siden 2015, noe Dudaitiene er glad for.
– At flere handler når de er bekymret, er veldig bra. Vi ser også at flere sier de har tatt direkte kontakt med barnet for å bedre kunne kartlegge om det er grunn til bekymring. Å snakke med barnet først kan være bra dersom man er i tvil, så at flere velger å gjøre dette først, er positivt.
Tall fra undersøkelsen viser at ‹‹JEG SER››-kampanjen til Blå Kors har bidratt til at flere nå handler når de ser barn de mistenker ikke har det bra. 1 av 3 sier de har kjennskap til kampanjen, og av disse sier 4 av 10 at kampanjen har ført til handling.
– Vi vet at prosjektet har nådd ut til mange, spesielt de som jobber med barn og som treffer barn i hverdagen. Det viser at det nytter å drive opplysningsarbeid. Våre ressurser oppmuntrer til å ta affære ved bekymring, ta magefølelsen på alvor og vite at din handling kan bety mye for et barn som har det vanskelig, avslutter Dudaitiene.
