– Alkohol er en del av livet, men barn må ikke tåle alt til enhver tid, sier Knut Hauge Skumsvoll.
Alkohol. Knyttet opp til glede og kultur. Like fullt er det behov for å ta til seg at barn kan oppleve det ubehagelig.
– Vi drikker sjeldent når Markus (9) er tilstede. En selvdefinert vane som heller i retning av at et glass vin kan nytes, men med bevissthet om alkoholens komplekse sider, legger han til.
– Sammen med vin kommer påvirkningen. Barn blir nødvendigvis ikke skadet på sin sjel av at voksne tar et glass eller to, men barn merker forandring mye tidligere enn de voksne vil tro, supplerer kona Elin.
Kos og verdi har ulikt innhold
For familien Hauge Skumsvoll står det helt sentralt hvilke verdier de ønsker å overføre til Markus.
Elin kom inn i livet til Knut og Markus for seks år siden. Selv har hun ingen barn. Med seg har hun en bevissthet om holdninger knyttet til alkohol. Bakenforliggende erfaringer er avgjørende for hvordan hun tenker. Hun vet at alkohol kan være til glede og nytelse. Men også alvor.
Knut har sønnen Markus fra tidligere forhold. En nulltoleranse for alkohol har stått sentralt, da den sløver foreldreinstinktet. Han beskriver helt essensielle aspekter ved dette ansvaret. Om de grå linjene.
– Voksne som er alkoholpåvirket vil også i mindre grad være vare for barns sinnsstemning og følelsesuttrykk, erfarer Knut.
For han handler det om sunt bondevett.
– Jeg lever godt med historien, men det har gitt meg noen verdifulle erfaringer
Under oppveksten stod alkoholen som en sentral post for enkelte i omgivelsene til Elin. Hun minnes ekstrem fyll. Sterke elementer fra oppveksten med endrede personligheter og ubehaget som fulgte med. Hun takker egen resiliens for robustheten som har skjøvet henne i retning av gode utdanningsløp og harmoniske omgivelser i voksen alder.
– Det var enkeltindividene og enkeltsituasjonene som skapte minnene. Et skremmende alkoholforbruk som gjør noe med refleksjonsrekken.
Elin vet hvordan alkohol endrer adferd. Hun er klar på at barn ikke bør oppleve disse sidene. Samtidig er det viktig å ikke behandle alkoholen som styggedom.
– Mine erfaringer handler om at jeg som ung måtte skape meg en følelse av kontroll gjennom å tilpasse egne behov til omgivelsenes. Det er opp til Knut og meg å sørge for at alkohol, på lik linje med annet, blir innlemmet som et tema i oppdragelsen, og samtidig sørge for balanse.
Frihet under ansvar
– Jeg tenker at hvis man har et totalforbud, og behandler alkoholen som noe man ikke kan kontrollere, vil ikke Markus vite hva dette er den dagen han blir tilbudt alkohol. Jeg mener at det må snakkes klokt om alkohol, på lik linje som med godteri og gaming, fremholder Knut.
Knut er tydelig på grensene. Han har et bevisst forhold til moderasjon. Deres mål er å kunne nyte et glass vin til mat eller etter at niåringen har lagt seg.
Begge to mener det er viktig å ta på alvor den alkoholkulturen som eksisterer i Norge og at det bør snakkes om uten moralisering.
Stikkordet i dag er kultur
– Jeg vil anta at tradisjoner med alkohol, fort kan forsterke følelsen av at man ikke kan kose seg uten. For barn kan dette ende opp med at kos forbindes med alkohol, sier Knut.
Alkohol omtales i dannede former under vinanbefalinger i avisene. Der det er vinsmaking med viner fra Piemonte. Indian Pale Ale fra et anerkjent mikrobryggeri. Alkoholkonsum er forankret i noe høyverdig.
– Det er helt på sin plass å bruke kulturbegrepet om alkohol, men vi skal ikke la oss blende av det. Det er fremdeles alkohol, og rundt barn skal man være våkne, sier Elin videre og legger til at edle dråper kan gjøre like stor skade som simpelt skvip.
Produktet er viktig, ikke alkoholen
Familien har et kvalitetsfokus på mat. Det spores en glede i å sammenligne kvalitetsprodukter. Erfare samspillet mellom mat og drikke, der den høyner opplevelsen av et måltid.
– Vi bruker noen ganger vin i matlagingen, for friskhet og aroma. For vår del fører dette til et mer ansvarlighet, fordi vi erfarer at mat og vin kan høre sammen. Smak og lukt blir viktigere enn å bli påvirket, erklærer Elin.
Forberede barna på verden
– Hvilke holdninger ønsker vi å etablere? Spørsmålene blir hengende en stund i luften, før Knut rolig supplerer.
– Vi har et ansvar for å skape et trygt forhold til at litt er mer fornuftig. Vi må gi barn et forhold til rammer, da disse vil følge dem i valg senere i livet.
Ute i friluft. Sentralt står samvær. I stillhet. Bare forstyrret av snøen som krummer seg under skoene. Innover i skogen på Langhus.
Denne dagen bader skogen i sol.
– Vi trives veldig godt ute, og tilbringer mye tid her. Et trofast følge i sekken er vedkubber, mat og varm drikke.
I skogen er alle kjentfolk. De hilser med et lavt «hei». Familien er ikke alene. De følger gode spor, selv om de ligger i skyggen av strålene som kastes fra sola. Markus synes skisporene ligner trikkeskinner. De kryper seg gjennom landskapet.
Ved en passende plass tennes bålet. Det er kjølig ute. Der lufta biter seg fast i nese og kinn. Det spraker over flammene som strekker seg opp mot en blå himmel. Dette er verdi. Eventyret rundt bålet gir ytterligere minner.
Har kontakt med bremsene
Cathrine Dahle er psykologspesialist hos Blå Kors. Hun mener det trer frem sympatiske trekk ved Elin og Knuts våkenhet knyttet til alkohol og barn.
Å se mennesker som drikker alkohol er en naturlig læring, og en del av det å vokse opp. I dette er trygge og stabile voksne særs viktig for barnas egen opplevelse av trygghet. Selv om alle barn har ulike grenser for hva de synes er normalt og ikke, er det viktig med åpenhet og samtaler om alkohol. På lik linje med andre sentrale temaer rundt barn.
– Hvordan barn påvirkes av foreldrenes alkoholvaner, er et omfattende spørsmål. Det er mange faktorer som spiller inn, påpeker Dahle og fortsetter.
– Barn har ulik sensibilitet. Generelt sett har de et bevisst forhold til hva alkohol er fra 10-12 års alder. De vet at det er lovlig og at de fleste drikker alkohol.
Hos yngre barn er det mer diffust, men et eventuelt ubehag kan arte seg med at de trekker seg unna.
Noen barn syns det er vanskelig å si i fra at de reagerer på foreldrenes drikking. De føler at de ikke burde reagere og det kan være flaut å si fra. Barn kan selv synes at de overreagerer, og bagatelliserer derfor sin egen opplevelse.
I noen hjem, som hos Elin og Knut, skapes det et rom for refleksjon og ansvar. Holdninger til alkohol etableres tidlig i livet, og Elin og Knut er viktige rollemodeller.
Alkoholen fjerner hemningene
– Noen barn er vare på omgivelsene sine, mens andre barn er mer pågående og tåler mer. Foreldre er også ulike. Men har barna et trygt forhold til foreldrene, merker barna kanskje ingen endring.
Effektene av å være alkoholpåvirket kan vurderes som positive for de voksne, fordi man kjenner et velbehag eller en lettere sinnsstemning. Men for barn kan det oppleves ubehagelig.
– Når man drikker alkohol blir man mer avslappet. Det som for den voksne kan oppleves som å få slippe litt taket, kan for barnet oppleves som at man blir mer impulsiv, sier ting uten filter og blir litt mer uforutsigbar.
Psykologspesialisten erfarer i sin jobb at ungdommer som begynner å eksperimentere med alkohol, opplever at det er slitsomt med foreldre som er total avholdne. Disse er ikke foretrukne foreldre å kontakte hvis noe skjer, eller hvis ungdommen trenger å bli hentet.
Hun berømmer Elin og Knut for å fremme en avslappet og normal tilnærming, og for å anerkjenne at alkoholen har noen kvaliteter, i tillegg til at den er en normal del av samfunnet. Mange av de Dahle snakker med har ønsket seg noen normale erfaringer med alkohol, sånn at de slipper å gå inn i en alarmberedskap hver gang de ser alkohol.
5 råd til foreldre:
- lytte til barnas signaler
- ta barna på alvor gjennom handling og ord
- ha kontakten mot barna
- være åpen og lyttende
- være oppmerksom på hvordan en selv endrer seg når en drikker alkohol – hente inn informasjon fra omgivelsene fordi det ikke er så lett å vurdere selv.
