I suksesserien «Exit» spiller Jon Øigarden den kyniske finansmannen Jeppe, som gjerne sniffer kokain til både frokost, middag og kvelds. Men i virkeligheten er det helt andre ting som gjør skuespilleren «rusa» på livet.
– Jeg husker at jeg tenkte; «Herregud, er det mulig. At det går an?»
Slik beskriver skuespiller Jon Øigarden (49) øyeblikket da han fikk se videointervjuet som hovedkarakterene i serien er basert på, for aller første gang.
NRK-serien «Exit» er nemlig basert på historier fra fire menn som arbeider i Oslos finansmiljø. De er mangemillionærer, ektemenn og småbarnsfedre med en umettelig appetitt på dop, vold, penger og sex.
«Exit»-historier fra virkeligheten
Historiene er innhentet i intervjuer og samtaler med miljøet, ektefeller, finanseksperter og Økokrim. Og det som kommer frem i serien, har mildt sagt sjokkert. For dette kan vel ikke skje i lille Norge?
– Jeg vet jo at det skjer, men det var fascinerende å se disse menneskene snakke i levende live. Man blir jo helt paff av det de sier. Man sitter igjen med hakeslepp, sier 49-åringen som for øyeblikket er travelt opptatt med innspillingen av sesong 2 av serien.
Sesong 1 har blitt sett i snitt av 1,5 millioner mennesker, og serien er nå solgt til over 36 land. Øigarden tror det er flere ting som gjør serien så populær.
– Det er noe med folk som lever over evne, er grenseløse og høyt oppe i samfunnet. Det er jo fascinerende å få et innblikk i livet til mennesker som er så forskjellig fra ditt eget.
Visste ikke hva narkotika var
I serien kan man se de fire karene sniffe kokain til både frokost, middag og kvelds. Kokainen er med på jobb, festen etterpå – og dagen derpå.
I en av scenene kan man for eksempel se dem samle seg rundt et bord midt under en av hovedkarakterens bryllup. Karene løfter så opp en av treplankene i bordet – og voilá. Den lille plastikkposen med hvitt pulver kommer, nok en gang, til syne.
– De fleste kan ikke holde på sånn. Av tusen finansfolk er det kanskje femti som er helt gærne apekatter. Det forekommer misbruk i mange typer miljøer. Det er noen råtne epler over alt.
– Men jeg synes det er litt skremmende at det har blitt så folkelig, da. Det er jo litt skummelt, legger Øigarden til.
Jeg håper at de som ser på «Exit», også ser at det livet karakterene lever, er en type ferskvare. En hånd- til munn-måte å leve på.
Skuespiller Jon Øigarden
For i motsetning til sin rollekarakter Jeppe, har skuespilleren ingen erfaring med illegale rusmidler.
– Jeg har aldri prøvd narkotika. Da jeg var yngre, visste jeg nesten ikke hva narkotika var. Det var ingen jeg kjente som drev med det, så jeg har aldri blitt presset eller fristet til å ta noe, heldigvis. Det var ikke før jeg ble eldre, at jeg skjønte at det var mer utbredt.
I serien ser vi mang en gang «Exit-Jeppe» ruse seg høy på kokain. Men i virkeligheten er det heldigvis helt andre ting som får endorfinene til skuespilleren til å bruse.
– Jobb gjør meg «høy». At jeg får lov til å gjøre ting jeg trives med og jobbe med noe som kan bli severdig, sier han.
Rus helt klart utbredt
I «Exit» ser vi hovedkarakterene leve som «konger på haugen». Det er flotte middager, fine biler, dyre dresser og pene damer. På mange måter lever de fire gutta liv vi andre bare kan drømme om.
– Er du redd for at serien glamoriserer rusbruk?
– Tanken har jo streifet meg, men jeg håper ikke det. Jeg håper at de som ser på «Exit», også ser at det livet kartakterene lever, er en type ferskvare. En «hånd til munn-måte» å leve på. Og det er vel heller ikke noen av dem det går sånn veldig bra for. Alle har et eller annet problem, sier Øigarden.
Jeg har selv sett på nært hold hvordan formuer på mange hundre millioner har forsvunnet i kokain- og alkoholrus.
Journalist og forfatter Bjørn Nordahl
– Bør søke hjelp umiddelbart
Regissør og manusforfatter Øystein Karlsen mener også serien er god på å gjenspeile skyggesidene ved livene til karakterene i serien.
– Jeg tror at de som ser denne serien og føler at dette er et glamorøst liv de kunne tenke seg uten å se hulheten hos karakterene, i utgangspunktet har et litt skjevt moralkompass. Om noen har lyst til å leve som for eksempel Pål Sverres karakter, William, etter å ha sett sesong 2, burde de søke hjelp umiddelbart.
– Har du inntrykk av at virkeligheten er så hårreisende som det man ser i «Exit»?
– I dette spesifikke miljøet innenfor finans finnes det nok en holdning om at vanlige lover og regler ikke gjelder dersom du har penger nok. Eller at man ikke trenger å bry seg fordi man kan betale seg ut av problemer. Og rusbruk, slik man ser i serien, er også helt klart utbredt.
– Det er nesten som om man står på terskelen og ser inn i noe og tenker: «Dette kan ikke være sant. Ikke i Norge.» Men det er det altså.
Foto: Stephen Butkus, Freemantle/NRK
Sett liv falle i grus av rus
Brennpunkt-journalist og manuskonsulent for sesong 2 av «Exit», Bjørn Olav Nordahl, kjenner seg igjen i Karlsens beskrivelse. Nordahl har blant annet skrevet en dokumentarbok og tre romaner om skyggesidene av finanssektoren.
I tillegg rapporterte han fra miljøet i 13 år som journalist i Dagens Næringsliv frem til 2010, noe som blant annet resulterte i 5 Skup-diplomer og «Den Store Journalistprisen».
– Jeg opplevde at det var en gruppe finansfolk, både meglere og investorer, som hadde et stort forbruk av rusmidler. Presset i bransjen er nærmest formidabelt, det er et høyt spill hvor man hele tiden løper risiko med egne eller andres penger.
– Da er det lett å tøye grenser for hva som er tillatt i verdipapirmarkedet. Denne grenseløsheten kan også slå inn i forhold til rusmidler. Ting henger ofte sammen.
– På hvilken måte?
– Skillet mellom jobb og privatliv viskes gjerne ut. En arbeidsdag med høyt adrenalin- og stressnivå glir fort over i fest og galskap på utestedene etter kontortid. I tillegg var deler av bransjen kjent for elleville utenlandsturer med et stort forbruk av alkohol, kokain og prostituerte.
Gjennom sitt dypdykk har han med egne øyne sett hvilke konsekvenser rusbruk har fått for kildene.
– Det er ingen tvil om at et uvettig forbruk av rusmidler har ødelagt for mange. Jeg har selv sett på nært hold hvordan formuer på mange hundre millioner har forsvunnet i kokain- og alkoholrus.
– Familier har gått i oppløsning, nære relasjoner er blitt ødelagt, ektefeller og partnere er blitt banka opp, og politiet har måttet gripe inn, forteller han.
Få ber om hjelp
Det anslås at så lite som under 10 prosent søker hjelp for rusavhengigheten sin. Psykologspesialist i Blå Kors klinikk Oslo sentrum, Maia Mack, sier at det for mange sitter svært langt inne å be om hjelp.
– Jeg tror mange venter så lenge med å søke hjelp fordi man har et misforstått og nærmest mytologisk syn på hva rusproblemer innebærer. Det er ikke kun gamle menn som sitter i parkene eller slitne rusavhengige man ser i Brugata i Oslo eller på torget.
– De aller fleste som har rusproblemer, er helt normale mennesker med jobb, familie og venner som opplever at livet er strevsomt på en eller flere måter. De aller fleste med rusproblemer klarer også å kontrollere rusbruken sin i perioder, men ikke over lang tid.
Mack sier at de opplever at stadig flere tar kontakt med Blå Kors på et tidlig stadium for råd og veiledning.
– Det er vi veldig glad for. Vi ønsker jo å komme i kontakt med pasienter så tidlig som mulig, og aller helst før de har utviklet altfor store problemer.
– Hva bør mennesker som lurer på om de har et rusproblem, gjøre?
– Hvis noen lurer på om de har et rusproblem, er det ofte tegn på at de allerede opplever en form for uønskede konsekvenser av sitt rusbruk som kan være verdt å se nærmere på. Mitt klare råd er da å ta kontakt med noen som har kompetanse på området, for en uformell prat.
Blå Kors tilbyr alt fra terapi til avrusning, avhengig av hvilket behandlingsløp som passer for den enkelte. For noen pasienter kan noen få samtaler være nok. For andre kan innleggelse være løsningen.
– Vi i Blå Kors er svært opptatt av at våre pasienter lever i relasjoner og kontekster. Vi forsøker derfor også å involvere andre nøkkelpersoner i behandlingen, som partnere, foreldre, barn, venner og arbeidsgivere.
– Vi opplever ofte at også de trenger hjelp og støtte for sine egen del og ikke bare for å være en støttespiller for den som har et rusproblem. Da kan vi tilby familiebehandling og/eller pårørendebehandling, sier hun.
