Illegale rusmidler

En mann som sitter i sofaen og heller kokain på et bankkort
Illustrasjonsbilde: Når man først begynner å ruse seg, gjør man det for å oppnå et velbehag. Etter hvert som man blir avhengig, vil man merke at man begynner å ruse seg for å unngå ubehaget som abstinensene gir.

Det finnes mange forskjellige typer illegale rusmidler (narkotika), og de fungerer ulikt på kroppen. Det de alle har til felles, er at de endrer vår virkelighetsoppfatning og adferd på en eller flere måter, avhengig av hva og hvor mye vi inntar. De kan også fungere ulikt fra person til person og dagsform.

Rusmidler virker på signalstoffene vi har i hjernen fra før av, men de fungerer ofte mye kraftigere og mer langvarige enn det som ville vært naturlig.

Mange forteller at de gjerne inntar illegale rusmidler sammen med alkohol. Andre sier de ofte bruker flere typer illegale rusmidler om hverandre.

Hvor utbredt er illegale rusmidler?

Statistikk viser at bruken av illegale rusmidler er forholdsvis lite utbredt, men at bruken av det mest vanlige illegale rusmiddelet cannabis, øker.

I Norge har rundt 1 av 4 prøvd cannabis i løpet av livet ifølge en SSB-undersøkelse fra 2019. Tallene viser at cannabis er mest populært blant unge personer mellom 25–44 år. I denne aldersgruppen oppgir nesten 1 av 3 at de har testet rusmiddelet. Til gjengjeld sier langt færre, rundt fem prosent, at de har brukt rusmiddelet i løpet av de siste tolv månedene.

En jente holder en urullet røyk med cannabis
Illustrasjonsbilde: Cannabis er det illegale rusmiddelet som er mest utbredt.

De sentralstimulerende stoffene kokain, ecstasy/MDMA og amfetaminer er de mest brukte illegale rusmidlene etter cannabis. Også disse stoffene er mest utbredt blant de yngste aldersgruppene.

Det anslås at mellom 3-5 prosent har prøvd enkelte av stoffene, mens kun rundt 1 prosent rapporterte bruk av de sentralstimulerende stoffene de siste 12 måneder. Forskning viser også at det er langt flere menn enn kvinner som har prøvd eller bruker illegale stoffer.

Forskjellig typer rusmidler

Vi kan dele opp illegale rusmidler i tre grupper:

  • Sentralstimulerende
  • Sentraldempende
  • Hallusinogener

Sentralstimulerende rusmidler

Sentralstimulerende rusmidler øker hjertefrekvensen, og utløser blant annet store mengder serotonin og dopamin som er naturlige stoffer du allerede har i kroppen. Stoffene påvirker nervecellene i belønningssystemet og gir deg dermed en følelse av velbehag.

For eksempel utløser hjernen stoffene dersom du spise sukker, har sex eller trener, men ikke på langt nær like store mengder som når du inntar sentralstimulerende rusmidler. Disse typer rusmidler får deg opp og gira, og behovet for mat og søvn minker. Selvtilliten øker, hemningene forsvinner og mange beskriver at de føler seg som «kongen på haugen» når de er påvirket.

Eksempler på sentralstimulerende rusmidler er:

  • Kokain
  • Amfetamin
  • Metaamfetamin.
  • MDMA/Ecstacy, som også er hallusinogener

Sentraldempende rusmidler

Sentraldempende rusmidler gir motsatt effekt på kroppen og virker sløvende på sentralnervesystemet. Hjertefrekvensen går ned og gjør deg søvnig og sanser, som talefunksjon, bevegelse og koordinering, svekkes. Sentraldempende rusmidler som opioider virker også gjerne bedøvende og smertelindrende.

Eksempler på sentraldempende rusmidler er:

  • Opioider og opiater (Heroin, morfin, fentanyl og en rekke andre medikamenter)
  • Benzodiazepiner (angstdempende midler og sovetabletter som Valium, Sobril, Xanor, Imovane osv.)
  • Cannabis (hasj og marihuana), som også er hallusinogener

Hallusinogene rusmidler

Hallusinognene rusmidler forstyrrer sanseoppfattelsen og fremkaller psykolignende forandringer i bevisstheten som illusjoner og hallusinasjoner. Farger og former endres, og synsinntrykkene blir sterkere og mer intense. Flere sier de får følelsen av å være ute av sin egen kropp og at det kan være vanskelig å skille mellom hva som er virkelig og ikke.

Noen sier de forstår verden bedre i form av nye åpenbaringer etter å ha inntatt rusmidlet. Andre opplever rusen som ekstremt skremmende. Hos mennesker som er disponerte, kan inntak av hallusinogene rusmidler utløse psykotiske lidelser og gi langvarige psykotiske tilstander.

De vanligste rusmidlene innenfor denne kategorien er:

  • LSD (lysergsyredietylamid)
  • Hallusinogene sopper som spiss fleinsopp
  • Cannabis, som også virker sentraldempende
  • MDMA/Ecstacy, som også er sentralstimulerende

Hvor avhengighetsskapende er illegale rusmidler?

I dag lider rundt 35,6 millioner mennesker av narkotikaavhengighet på verdensbasis, men bare 1 av 8 får den behandling de trenger ifølge FN.

Mange av de sentraldempende og sentralstimulerende rusmidlene er svært avhengighetsskapende, mens de hallusinogene rusmidlene er vanskeligere å bli avhengig av. Motivasjonen til å gjenta en rusopplevelse er som regel avhengig av effekten av opplevelsen man har hatt.

Se animasjonsvideoen om hvordan rusmidler påvirker hjernen din:

Det fysisk mest avhengighetsskapende illegale rusmiddelet er heroin. Folk som er avhengig av heroin, men prøver å slutte, kan oppleve svært sterke fysiske abstinenser som oppkast, diaré, skjelvinger, søvnløshet, samt muskel- og leddsmerter.

Det mest avhengighetsskapende psykiske rusmiddelet er kokain. Dette fordi det er det stoffet som skiller ut mest dopamin i kroppen. Mennesker som prøver å slutte, opplever som regel en ekstrem trang til å ta kokain, og livaktige drømmer og mareritt er ikke uvanlig.

Ved hyppig bruk kan det bli vanskelig å for eksempel føle naturlig glede fordi rusmidlene har forstyrret biokjemien i hjernen. Fine hverdagsopplevelser gir ikke like positive følelser lenger, men føles heller tamt og grått. Og det kan ta år før signalstoffene i kroppen fungerer optimalt igjen. Kokain gir derimot vanligvis ikke fysiske abstinenser.

.st0{fill:#086FB6;} .st1{fill:#0D76BC;}
Om du ønsker hjelp har Blå Kors behandlingstilbud flere steder i landet.

Hvem er brukerne?

Alle reagerer forskjellig på rus, og noen liker rett og slett følelsen av rus bedre enn andre. Det mange som blir avhengig av rusmidler sier, er at de elsker følelsen rusen gir dem. Flere forteller at de gjerne skulle ha «ruset seg hver dag fordi det er det deiligste de vet om».

Rusmisbruk kan også være arvelig. Det er ikke uvanlig at folk som blir avhengige, har vokst opp i hjem med foreldre som selv var rusbrukere.

Er man deprimert, sliter med traumer eller lider av en psykisk lidelse, er også sjansen større for at du er mer åpen for å prøve rusmidler som en form selvmedisinering.

Jeg savner rusen hver eneste dag selv om livet er bra. Har jobb, kjæreste, bil, boplass osv. Men hodet mitt vil ruse seg. Jeg vil ikke leve uten.

Sitat fra «Norske Hemmeligheter»

Man anslår at rundt halvparten av menneskene som blir avhengige, har en psykisk lidelse. Rusmisbruk kan også gi psykiske problemer eller imitere og / eller maskere psykiske symptomer.

Sjansen for at man får et problematisk forhold til rus er også større jo yngre du er når du begynner å eksperimentere. Dette er fordi man som ung ikke tenker like mye over konsekvensene av bruken, og gjerne er mer eventyrlysten og risikovillig. Hjernen er heller ikke ferdig utviklet, noe som fører til større skader ved bruk av rusmidler.

Det betyr derimot ikke at mennesker som lever et helt normalt A4-liv, ikke kan bli avhengige. Det finnes altså mennesker som har et godt og trygt liv som gjerne spør seg hvordan de kunne ende opp som rusavhengige.

Hva som er årsaken, varierer med andre ord fra person til person. Det finnes mange veier inn i rus og mange veier ut av det.

Hvordan vet man om man har et rusproblem?

Hvis rusbruken begynner å få negative konsekvenser for livet ditt, kan vi begynne å snakke om et problematisk bruk. Men man kan ha et problematisk bruk i mange år før man blir avhengig.

Først når rusen kommer før alt annet i livet, kan man begynne å snakke om en avhengighet. Et tegn på avhengighet er også at man forsøker å slutte, men ikke makter det.

Jeg bruker kokain minst en gang i uken. Kompiser syntes det er kult at jeg alltid har med på fest. Ingen vet at jeg sliter med avhengigheten hver dag!

Sitat fra «Norske Hemmeligheter»

For når man først begynner å ruse seg, gjør man det for å oppnå et velbehag. Etter hvert som man blir mer og mer avhengig, vil man merke at man begynner å ruse seg for å unngå ubehaget som abstinensene gir.

Rusavhengighet kan få store konsekvenser for:

  • Familieliv
  • Jobb
  • Helse
  • Økonomi

Risikoen for å få angst, depresjon eller psykoser øker også ved bruk av illegale rusmidler. I tillegg er det mange som mister kontroll, skader seg eller gjør ting de ellers ikke ville gjort når de er rusa.

Overdose

Overdoser vurderes av FN som et alvorlig folkehelseproblem globalt og nasjonalt. Norge har de siste årene ligget på topp når det kommer til antall overdoser per innbygger i Europa, og det anslås at rundt 260 personer dør av overdose i landet hvert år.

Etter hvert som toleransen øker, avtar virkningen av rusmiddelet. Det betyr at mange vil ty til stadig høyere dose for å oppnå ønsket effekt. Mange dør derfor av overdose på grunn av feildosering. Dette kan også skyldes at man ikke alltid vet hva stoffene man kjøper illegalt, faktisk inneholder. Andre overdose med vilje som en måte å ta sitt eget liv på.

Et svarthvit bilde av en jente som sitter i sofaen med en sprøyte i hånda.
Illustrasjonsbilde: Norge topper overdose-statistikken i Europa. De fleste dødsfall skyldes inntak av opioider med sprøyte.

4 av 5 dødsfall skyldes inntak av opioider, og da svært ofte ved bruk av sprøyte. Alle opioider, som heroin, er sentraldempende og svært avhengighetsskapende. Opioider påvirker pustesenteret i hjernen. Tar man for mye, kan pustefrekvensen gå så mye ned at man mister bevisstheten.

Dersom man blir liggende med for lav pustefrekvens over lengre tid, kan man få hjerneskader og i verste fall omkomme hvis man ikke får livreddende førstehjelp.

Å kombinere andre rusmidler med opioider kan også øke risikoen for overdose. Alkohol og benzodiazepiner for eksempel, er begge stoffer som også påvirker pustesenteret i hjernen og fører til redusert pustefrekvens.

Bruk av amfetamin, metaamfetamin og kokain kan også få fatale konsekvenser. Stoffene påvirker hjerte- og karsystemet og gi en økt risiko for blant annet hjerneblødning, hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser.

Hvordan få hjelp?

Man anslår at under 10 prosent av alle misbrukere søker hjelp. Det kan sitte langt inne å erkjenne at man har et problem fordi brukerne ofte føler mye skam og skyld. Man har mistet kontroll, og det er plutselig noe annet enn deg selv som styrer livet ditt.

En mann er i samtale med en mannlig behandler. Den ansatte sitter med det ene beinet over det andre

Mange som kommer for å søke hjelp og veiledninger, er ofte ressurssterke personer med jobb og studier, som merker at rusinntaket begynner å bli et problem.

Alle tror jeg er så sterk og har livet mitt på stell, sannheten er at jeg har sprekt på heroin etter 15 år rusfrihet. Jeg tør ikke si det til noen av frykt for reaksjonene.

Sitat fra «Norske hemmeligheter»

Det kan være ulike hendelser i livet som gjør at man ønsker å endre retning, men ønsket om å bli helt rusfri trigges gjerne ved større hendelser, som at man får seg jobb eller skal stifte familie. Mange vil trenge hjelp, selv om de aller fleste klarer å slutte på egenhånd

Terskelen for å be om hjelp kan føles høy. Da er det viktig å huske på at må ikke må ha noen langvarige problemer for å søke om hjelp, snarere tvert imot.

Jo tidligere man tar tak, jo lettere er det å gjøre noe med problemet. Noen ganger kan en samtale eller to være alt som skal til. Andre ganger krever det mer oppfølging.

Blå Kors tilbyr alt fra rådgivende samtaler, korttidsbehandling, familie- og parterapi, langvarig terapi, og avrusning/langtidsopphold. For å få hjelp må ha henvisning fra lege eller NAV.  All behandling er gratis, med unntak av ordinær egenandel hos poliklinikkene.

Senest oppdatert: 8. april 2021

Var dette nyttig?