– Jeg ville ikke være her

– Å snakke med en psykolog er viktig, men det aller viktigste er å snakke med noen som forventer noe positivt av deg, sier Leo.
(Foto: Kathrine Nygård)

NRK-profil Leo Ajkic om utenforskap:

Den prisbelønte NRK- journalisten Leo Ajkic (35) snakker av erfaring når han reflekterer over å være utenfor.

– Jeg har bodd steder med sterk politisk uenighet. Som barn kunne vi ikke snakke politikk fordi det var krig og crazy stemning.  Tidlig fikk jeg en følelse av at noe var galt. Jeg ville ikke være her. Dette var ikke en del av meg.

Leo og familien måtte flykte da borgerkrigen herjet i Jugoslavia. Elleve år gammel kom han til Norge. Han havnet i en bydel i Bergen hvor mange var utenfor. – Det var mange innvandrere, mange med dårlig økonomi og mange med skilte foreldre, forteller han.

Er det nok folk utenfor blir det kult

Hvordan var ditt møte med Norge?

– I nabolaget hadde vi vår egen kultur. Jeg var ikke den den første bosniske gutten der. På innvandrerskole lærte jeg norsk. Deretter gikk jeg på norsk skole og ble kjent med folk. For meg var det greit. Men sammenlignet med resten av samfunnet, skjønte jeg senere at mulighetene på en måte var de samme, men likevel ikke på en annen måte.

–  Kan det å være utenfor også bety å være innenfor?

–  Ta for eksempel rusmiljøet. Vennskap som fantes i rusmiljøet, er det de savner mest de som slutter med rus. Eller, er det nok folk utenfor, da blir det kult å være utenfor.

 Det handler om ren kjærlighet

– Hva kan vi i Norge gjøre for å komme utenforskap til livs?

– Det har ikke med økonomi å gjøre. Det er nok penger i Oljefondet. Kanskje har det noe med fordeling å gjøre? Det handler om hvordan vi lever livene våre på slutten av dagen. Hvordan snakker vi med naboen? Dette er ikke matematikk og kan regnes ut. Det handler om ren kjærlighet. Følelser som er abstrakte. Vi kan tilrettelegge festivaler der folk møtes. Men hva gjør vi etter disse møtene? Det er ingen fasit på det.

Unge mennesker må lære mer om rus

Hvordan snakke om rus?  Igjen er det et tema som Leo Ajkic ser fra mange synsvinkler. Først og fremst, unge mennesker må lære mer om rus og de forskjellige narkotika. Og ikke bare det: – Ta alkohol for eksempel. Alkohol er ikke det minst farlige. Er det riktig at alkohol skal være lovlig og vi kan bare «tømme» det i oss?

– Hvor tidlig bør opplæringen starte?

– Det vet jeg ikke. Smarte folk og demokratiet bør snakke om det. Jeg ser at ungdom tidlig i tenårene holder på med forskjellige ting. Opplæring må i alle fall starte før de begynne med rus. Det samme gjelder sex.

– Hvilke råd vil du gi til Blå Kors som arbeider med rusforebygging?

– Om man vil at folk skal ta avstand fra stoff, er det viktig at man ikke tar avstand fra de menneskene. Å snakke med mennesker i depresjon, i et depressivt rom, i en depressiv samtale kan føre til mer depresjon. I stedet må samfunnet by på så mye fett at man velger bort rus. Jeg har snakket med mange unge som venter på at livet skal begynne. Ungdomstiden kommer og forsvinner, og plutselig er man myndig og skjønner at dette er livet. Det blir vanskelig.

– Hva har gått galt?

– Kanskje handler det om måten voksne snakker til dem? Kanskje er det måten samfunnet ser på dem? Vi er ulikt skrudd sammen. Alle opplever alt forskjellig. Når jeg tuter på deg på veien får du hjertet i halsen, andre vil slåss eller noen bryr seg ikke.

-Å snakke med en psykolog er viktig, men det aller viktigste er å snakke med noen som forventer noe positivt av deg. 

Leo Ajkic

Gi meg noen ekstreme folk og jeg har interessante spørsmål!

– Hva var drivkraften da du laget din første film om utenforskap?

– Først og fremst var jeg den ekstreme på den tiden. Gi meg noen ekstreme folk og jeg har en million spørsmål fordi samfunnet vårt i dag er lite ekstremt. Når du får deg en jobb og lever et A4 liv, får du ikke med deg de tinga som skjer der ute. Jeg har vokst opp med forskjellige mennesker rundt meg. Når jeg skal intervjue noen i en livssituasjon som er negativ eller utenfor, har jeg en million spørsmål.  Derfor vil jeg jobbe med utenforskap. Jeg er veldig nysgjerrig. Det er litt av min drivkraft. 

– Hva har gjort at du er så åpen?

– Jeg er ikke A4. Jeg har ikke vært den mest utenfor. Jeg har de beste samtalene med folk som er litt utenfor. Jeg har også masse samtaler med folk som er A4 eller straight. Vi har forskjellige måter å uttrykke hva vi vil med livet.

– Du har fått flere priser for arbeidet ditt. Hva har det gjort med deg?

– Jeg føler meg godtatt. Folk liker det jeg har gjort. Det er det samme som når du lager vafler og folk står i kø for å kjøpe. Du får bekreftelse og de liker deg, men når noen mobber deg, tenker du at de ikke liker deg.  Da er det lett å oppleve hat mot fellesskapet.

Vi må lære å stå i det vanskelige

– Dersom jeg var din venn, og du så at jeg opplevde sterkt utenforskap. Hva kunne du gjøre?

– Jeg kan ikke hjelpe alle. Da hadde jeg blitt et nervevrak, ødelagt. Jeg kan akseptere alle, men ikke elske alle. Jeg kan respektere alle, men jeg må velge. Utenforskap er også en del av det å være menneske. Vi må lære oss å stå i det vanskelige. Det er ikke så farlig å ikke bli likt av alle.

– Om du får egne barn, hva vil være viktig å gi dem som ballast?

– Det handler om mer enn økonomiske verdier. Det er dumt å si at økonomi ikke er viktig, spesielt når du har opplevd forandring og vært et annet sted. Likevel er verdier som tid og kjærlighet viktigere, avslutter Leo.

Senest oppdatert: 16. januar 2020

Var dette nyttig?