– Jeg ville ikke være her

NRK-profilen Leo Ajkic om utenforskap: Den prisbelønte NRK-journalisten snakker av erfaring når han reflekterer over å være utenfor.

– Å snakke med en psykolog er viktig, men det aller viktigste er å snakke med noen som forventer noe positivt av deg, sier Leo.
(Foto: Kathrine Nygård)

– Jeg har bodd steder med sterk politisk uenighet. Som barn kunne vi ikke snakke politikk fordi det var krig og crazy stemning.  Jeg fikk tidlig en følelse av at noe var galt, og ville ikke være her. Dette var ikke en del av meg.

Leo og familien måtte flykte da borgerkrigen herjet i Jugoslavia. 11 år gammel kom han til Norge, der han havnet i en bydel i Bergen hvor mange var utenfor.

– Det var mange innvandrere, mange med dårlig økonomi og mange med skilte foreldre, forteller han.

Kult dersom det er nok folk utenfor

– Hvordan var ditt møte med Norge?

– I nabolaget hadde vi vår egen kultur. Jeg var ikke den den første bosniske gutten der. Det var på innvandrerskole jeg lærte norsk.

Deretter gikk han på norsk skole og ble kjent med folk. For Leo var det greit, men sammenlignet med resten av samfunnet, skjønte han senere at mulighetene på en måte var de samme, men likevel ikke.

– Kan det å være utenfor også bety å være innenfor?

– Ta for eksempel rusmiljøet. Vennskap som fantes i rusmiljøet, savner de som slutter med rus. Er det nok folk utenfor, da blir det kult å være utenfor.

Leo Ajkic møtte i 2012 de utenfor A4-malen for å prøve å forstå hvordan og hvorfor de lever som de gjør.

 Det handler om ren kjærlighet

– Hva kan vi i Norge gjøre for å komme utenforskap til livs?

– Det har ikke med økonomi å gjøre. Det er nok penger i Oljefondet. Kanskje har det noe med fordeling å gjøre? Det handler om hvordan vi lever livene våre, på slutten av dagen. Hvordan snakker vi med naboen?

– Dette er ikke matematikk og kan regnes ut. Det handler om ren kjærlighet. Følelser som er abstrakte. Vi kan tilrettelegge festivaler der folk møtes, men hva gjør vi etter disse møtene? Det er ingen fasit på det.

 Hør flere episoder i podcasten «Utafor», som er laget av Synva Hjørnevik i samarbeid med Blå Kors.

Unge mennesker må lære mer om rus

Hvordan snakke om rus er et tema som Leo Ajkic ser fra mange synsvinkler.

– Først og fremst, unge mennesker må lære mer. Ta alkohol, for eksempel. Alkohol er ikke det minst farlige av rusmidler. Er det da riktig at alkohol skal være lovlig, og at vi bare kan «tømme» det i oss?

– Hvor tidlig bør opplæringen starte?

– Det vet jeg ikke. Smarte folk og demokratiet bør snakke om det. Jeg ser at ungdom i tenårene holder på med forskjellige ting. Opplæring må i alle fall starte før de begynner med rus. Det samme gjelder med sex.

– Hvilke råd vil du gi til Blå Kors som arbeider med rusforebygging?

– Om man vil at folk skal ta avstand fra stoff, er det viktig at man ikke tar avstand fra menneskene. Å snakke med mennesker i depresjon, i et depressivt rom, i en depressiv samtale, kan føre til mer depresjon. I stedet må samfunnet by på så mye fett at man velger bort rus.

– Jeg har snakket med mange unge som venter på at livet skal begynne. Ungdomstiden kommer og forsvinner, og plutselig er man myndig og skjønner at dette er livet. Det blir vanskelig.

Å snakke med en psykolog er viktig, men det aller viktigste er å snakke med noen som forventer noe positivt av deg. 

Leo Ajkic

Gi meg noen ekstreme folk og jeg har interessante spørsmål!

– Hva var drivkraften da du laget din første film om utenforskap?

– Først og fremst var jeg den ekstreme. Gi meg noen ekstreme folk og jeg har 1 million spørsmål. Samfunnet vårt i dag er lite ekstremt. Når du får deg en jobb og lever et A4-liv, får du ikke med deg tinga som skjer der ute.

– Jeg har vokst opp med forskjellige mennesker rundt meg. Når jeg skal intervjue noen i en livssituasjon som er negativ eller handler om å være utenfor, har jeg 1 million spørsmål. Derfor ville jeg jobbe med utenforskap. Jeg er nysgjerrig. Det er min drivkraft. 

– Du har fått flere priser for arbeidet ditt. Hva har det gjort med deg?

– Jeg føler meg godtatt. Folk liker det jeg har gjort. Det er det samme som når du lager vafler og folk står i kø for å kjøpe. Du får bekreftelse og de liker deg, men når noen mobber deg, tenker du at de ikke liker deg. Da er det lett å oppleve hat mot fellesskapet.

Vi må lære å stå i det vanskelige

– Dersom jeg var din venn, og du så at jeg opplevde sterkt utenforskap. Hva kunne du gjøre?

– Jeg kan ikke hjelpe alle. Da hadde jeg blitt et nervevrak, helt ødelagt. Jeg kan akseptere alle, men ikke elske alle. Jeg kan respektere alle, men jeg må samtidig velge. Utenforskap er også en del av det å være et menneske. Vi må lære oss å stå i det vanskelige. Det er ikke så farlig å ikke bli likt av alle.

– Om du får egne barn, hva vil være viktig å gi dem som ballast?

– Det handler om mer enn økonomiske verdier. Det er dumt å si at økonomi ikke er viktig, spesielt når du har opplevd forandring og vært et annet sted. Likevel er verdier som tid og kjærlighet viktigere, poengterer Leo.