Alkoholavhengighet kan ramme folk i alle aldre og fra alle samfunnslag. De aller fleste er i arbeid og lever et tilsynelatende normalt liv. Mange kommer ikke til behandling før etter langtids problematisk bruk av alkohol.
Symptomer
Pårørendes observasjon kan være:
- Drikker i skjul eller alene.
- Drikker mer enn planlagt og blir ofte for full, særlig i sosiale sammenhenger.
- Prioriterer alkohol foran familie, arbeid og andre forpliktelser.
- Har vansker med å stoppe når drikkingen først har startet.
- Overser eller bagatelliserer konsekvenser av alkoholbruken.
- Trekker seg sosialt tilbake eller får økende fravær fra arbeid.
- Kan utsette seg selv og andre for risiko, for eksempel ved å kjøre bil i påvirket tilstand.
Selvobservasjon kan være:
- Følelse av skam, skyld og angst knyttet til egen drikking.
- Bruk av alkohol for å dempe eller håndtere vanskelige følelser.
- Opplevelse av ensomhet og sosial tilbaketrekning.
- Sykmeldinger eller redusert fungering i arbeid og hverdagsliv.
- Manglende kontroll over egen drikking.
- Fysiske plager som mageproblemer, søvnforstyrrelser og hodepine.
Hvordan vite om du har en alkoholavhengighet?
Dersom inntaket går ut over familieliv, jobb eller andre forpliktelser, er det grunn til å stoppe opp og tenke seg om.
Når venner og familie reagerer negativt på alkoholinntaket har det kanskje allerede gått for langt. Hvis du for eksempel venter på at besøket skal gå sånn at du kan hente frem flaska, er det urovekkende.
Mange opplever at det er vanskelig å stoppe inntaket når en først har begynt, eller at det inntas mer alkohol enn planlagt. Det kan skje til tross for løfter om at man skal redusere alkoholinntaket. Hvis du drikker over anbefalt menge, og stadig har et sug etter alkohol, bør varsellampen lyse rødt.
Et problematisk alkoholinntaks mønster kan arte seg ulikt hos forskjellige personer. Men det er grunn til bekymring når det går ut over andre viktige faktorer i livet, som familie og venner. Det er et fare tegn hvis du begynner å føle at alkoholen spiller en for stor rolle i livet, eller hvis alkoholen går på bekostning av andre ting som burde ha vært viktigere.
Hvis du inntar alkohol på uvante tidspunkter, som for eksempel søndag formiddag, bør varsellampen lyse. Det kan også være urovekkende hvis du inntar alkohol slik at du blir overstadig beruset, mens du er alene.
Familie, venner og omgangskrets vil nok nøle med å kalle denne personen som avhengig, men det kan være et varsko om at noen er inne i en utvikling som bør snus. Dersom du nesten alltid inntar mer alkohol enn vennene dine på fest, er det urovekkende.
Dersom du inntar alkohol for å slukke sorger eller lindre andre ting som plager deg, bør du søke hjelp.
Jo mer av livet som dreier seg om alkohol, jo verre er det. Hvis du fortsetter å innta alkohol til tross for alvorlige skader, både fysisk og mentalt, indikerer det at du kan ha en alkoholavhengighet.
Behandlingen
Behandlingsprogrammet har en fast struktur som gir forutsigbarhet og kontinuitet, samtidig som innholdet tilpasses individuelt. Det består av undervisning om rusavhengighet og endringsprosesser, samt miljøterapi, gruppe- og individualterapi. Alle pasienter tildeles en fast kontaktperson som følger behandlingsforløpet tett og sikrer sammenheng og kontinuitet i samarbeid med pasienten og det tverrfaglige teamet.
Psykologfaglig oppfølging
Når pasienten er avruset, stabilisert og trygg i behandlingsmiljøet, kan mer sammensatte psykiske utfordringer komme til uttrykk. Dette kan være av en art som krever oppfølging av psykolog. Gjennom utredning og individuelle samtaler får pasienten støtte til innsikt, behandling og mestring av psykiske utfordringer.
Psykologen samarbeider tett med det tverrfaglige teamet og bidrar, til utforming av et helhetlig og individuelt tilpasset behandlingstilbud.
Hvordan søke behandling?
Klinikken tilbyr døgnbehandling i henhold til avtale med Helse Nord RHF med behandlingslengde inntil 6-12 måneder.
Slik går du fram for å bli henvist til Blå Kors klinikk, Tjeldsund:
- Ta kontakt med lege eller NAV for henvisning. Du kan ikke selv søke plass.
- Legen eller NAV sender egen søknad til en vurderingsinstans i den helseregionen du er bosatt.
- Fritt behandlingsvalg: I følge pasientrettighetsloven står pasienten fritt å velge behandlingssted. Hvis du ønsker behandling hos oss må dette komme klart fram i søknaden.