Leveren tåler mer alkohol enn relasjonene og jobben

Ailin Strømsholm er klinikksjef ved Blå Kors Poliklinikk i Oslo. (Foto: Bente Bjercke/Akan-magasinet)

Til Blå Kors Poliklinikk kommer hele spekteret av mennesker. For noen er det blitt i overkant for mye. Alkohol, rus eller spill. Majoriteten av disse menneskene er i jobb.

– Samfunnet kan spare enorme summer på å beholde folk i jobb, sier Ailin Strømsholm til Akan-magasinet, der artikkelen er publisert første gang.

Hun er klinikksjef ved Blå Kors Poliklinikk i Oslo. Årlig er rundt 400 personer innom poliklinisk behand­ling for rus­ eller spillproblemer. Nesten halvparten av pasientene som strever med et rusproblem har et arbeidsforhold, eller er sykmeldt fra et arbeidsforhold.

Av de med et rus­problem er rundt halvparten i arbeid, for de som har spillproblem er ande­len 67 prosent i jobb. Hos Blå Kors er målet å gi behandling før man drikker, ruser eller spiller seg vekk fra viktige rela­sjoner og fra jobb.

– Mye handler om å komme inn tidlig nok, for det er et stykke vei å gå for de fleste pasientene våre. Når det gjelder alkohol og rus har som regel omverden oppdaget det lenge før man selv erkjenner problemene. Spill er mye mer skjult og kommer ofte som et sjokk på omgivelsene.

Trygger arbeidsgiver og pasient

Samarbeidet mellom Blå Kors og Akan kompetanse­senter har utgangspunkt i prosjektet «Akan-modellen et virkemiddel for arbeidsreinkludering».

– Arbeidsplassen er en kurativ arena. For de som faller inn i rus eller spill er jobb et gode. Det er langt vanskeligere å komme tilbake når man først har mistet jobben, enn å klare å beholde den til tross for utfordringer.

– Akan er en anerkjent og respektert aktør som sitter på mye kompetanse når det gjelder arbeidsliv og rus­ og spill­ problematikk. Samarbeidet er også en måte å øke vår egen kompetanse på, sier Strømsholm.

Hun mener at et godt samarbeid er med på å gjøre tilbudet bedre.
– Vi må hele tiden spørre oss selv; hva får pasienten ut av det? Ved å bli bedre på å initiere individuelle Akan­avtaler mellom pasienter og arbeidsplassen trygger vi begge parter: Arbeidsgiver til å bli trygg i samarbeidet og pasienten på at de beholder jobben hvis de overholder avtalen.

– Det er ikke vanskelig å forstå arbeidsgiver heller. På den andre siden skal vi hjelpe pasienten til å stole på at arbeidsgiver vil dem vel. Derfor er det så viktig at vi kommer inn tidlig. Komme til kjernen med arbeidsgiver og pasient i et samspill, fortsetter hun.

Vanskelig for å inn­rømme

Rollene i arbeidslivet er mange; han som alltid er den artige på fredagspil­sen, hun som alltid er litt for høyrøs­tet på firmafestene eller han litt gamle som danser for tett, og ikke er helt stødig på foten på julebordet.

– De fleste har vanskelig for å inn­rømme at alkohol er et problem eller er i ferd med å bli et problem. Når man blir den som ikke klarer det alle andre klarer, nemlig å drikke med måte, blir det skamfullt.

Når livet blir et nummer for stort

Til Blå Kors kommer mennesker fra alle samfunnslag: Karrierekvinnen hvor det ble litt i over­kant mye representasjon, litt og litt ble til mere og mere. Studenten som drik­ker tre til fire ganger i uka, og han som døyver smerten med en whisky før han legger seg for natta. Etter hvert holder det ikke med et glass. Livet er blitt et nummer eller to for stort. Alkohol og rusmidler brukes for å mestre livet.

– Leveren tåler mer alkohol enn relasjonene, for å sitere Frid Hansen, som i mange år jobbet for Blå Kors Borgestadklinikken. Sagt på en an­nen måte; på et tidspunkt tåler ikke de rundt deg mer. Det gjelder familie og venner, og det gjelder arbeidsplassen.

«Hverdagsdrik­kingen» er blitt mer normalisert

En kvinne sitter på en stol ute i hagen og drikker vin. Det står chips på bordet også.
Illustrasjonsbilde: Unsplash

Alkoholvanene i Norge har endret seg mye de siste tiårene. Vin til maten, vin til kos, vin når du er sliten, vin når vi skal hygge oss. «Hverdagsdrik­kingen» er blitt mer normalisert og vi drikker oftere enn før.

– Selv om det blant en del unge er blitt mer trendy og ikke drikke, og vi opplever en større bevissthet rundt alkohol blant unge mennesker, er det fortsatt mange som drikker. Blant eldre øker alkoholkonsumet, sier Strømsholm.

Hun mener en lavere terskel, bedre kunnskap om, og kjennskap til er nøkkelen. Det er mye å hente for både arbeidsgivere og de som er i behand­ling i et tettere samarbeid mellom Akan og behandlingsapparatet.

– Samfunnet kan spare millioner av kroner ved å se viktigheten av å beholde folk i jobb. Det gjelder både private og offentlige virksomheter. Vår oppgave er å hjelpe folk til å fylle glasset med noe annet enn alkohol – og hjelpe dem til å beholde relasjoner og jobb, avslutter hun.

Akan-modellen er et virkemiddel for arbeidsreinkludering. Med utgangspunkt i pasienter som har en arbeidstilhørighet, er hypotesen at Akan-modellen fremmer en vellykket tilbakeføring til arbeid for personer med rus- og avhengighetsproblemer. Målet er å beholde folk i arbeid.

6 behandlingsinstitusjoner og rundt 90 ansatte deltar i prosjektet, og har fått opplæring i Akan-modellen. Mål og aktiviteter er rettet mot pasienter som har en arbeidstilhørighet. Prosjektet startet opp i 2018.