Historien

Vinteren 1947 ble eiendommen på Loland i Øvrebø, som i dag rommer både behandling og videregående skole, lagt ut for salg. Kretsstyret til Blå Kors fant at den var velegnet til rusbehandling. Avstanden var passelig til Kristiansand.

Til eiendommen hørte 257 mål inn- og utmark, beboelseshus med plass til 10-12 pasienter, leilighet til bestyrerfamilie og betjening, og en stor låvebygning. Overtakelse av eiendommen fant sted 1. mai 1947. Sørlandet krets av Blå Kors og Kristiansand Blåkorsforening betalte 100.000 kroner for eiendommen.

Omkring fem hundre mennesker overvar høytidsstunden da Lolandsheimen ble innviet 7. september 1947. Det var sokneprest Halvor Nordgård som vigslet stedet.

Godkjent som kurhjem

Den 22. november 1949 ble Lolandsheimen godkjent som kurhjem med 10-11 plasser, og var forbeholdt menn med alkoholproblemer.

Edruelighetsnemndene i kommunene rundt i landet kunne da sende pasienter til Loland for behandling. For å engasjere pasientene ble det innvilget statlige midler fra Sosialdepartementet, og det ble bygget sagbruk, innredet verksted og hønsehus.

I 1952 ble hovedhuset forlenget med 7 meter i full høyde og antall pasientplasser ble økt til 16. Gårdsdriften gav pasienten både arbeid og mat. Hovedhuset ble modernisert, og i 1961 ble pasienttallet økt til 28.

I 1965 sto de to første personalboligene ferdige, og 10 år senere var hele 11 boliger bygget. Boligene ble bygget av heimens egne krefter – ansatte og pasienter sammen.

Les mer om Blå Kors-historien i Norge

Egen yrkesavdeling

Oktober 1967 ble en yrkesavdeling åpnet på institusjonen. I forbindelse med denne åpningen, ble det bygget sju pasientrom. Lolandsheimen kunne nå ta mot 40 pasienter. Pasientavdelingen ble utvidet til 420 kvadratmeter fordelt på tre etasjer. I kjelleren ble det innredet nytt kjøkken og spisesal.

Den gamle kjøkkenavdelingen ble ominnredet til teori-rom for yrkesopplæringen. Den 4. april 1967 stod det siste tilbygget ferdig. Samme år ble verkstedbygget utvidet og i underetasjen ble det plass til tømrer-avdeling.

Vernehjem

Den 1. juli 1970 ble § 16 i straffeloven som omhandlet løsgjengeri opphevet. I stedet for løsgjengeri planlegges vernehjem for eldre alkoholikere.

Den 2. september 1972 ble Verneheimen innviet. Bygget hadde 16 enkeltrom med tilhørende bad som ble delt av to og to pasienter. Verneheimen hadde 16 plasser, og Kurheimen hadde 41. Dagen etter ble 25 års drift av institusjonen feiret.

På Kurheimen ble antall pasienter under 30 år nesten fordoblet. En så et økt tablettforbruk og en økning i psykiske lidelser blant pasientene. Det var fortsatt stor aldersforskjell på avdelingen. I 1972 var gjennomsnittsalderen 36 år. Innlagte dette året var: «sjømenn, 35 løsarbeidere og fabrikkarbeidere».

Familienes behov

De ansatte så i den tiden at også familiene trengte behandling. I 1974 ble det første familietreffet arrangert på Skjærgårdsheimen på Flekkerøy. 11 ektepar deltok.

I 1975 innvies idrettsplassen/fotballbanen. Ny driftsbygning tas i bruk i 1975. Plass til 16 kyr, 10 ungdyr, 40 griser og 600 høns. I oktober 1981 brant driftsbygningen. 600 høns brant inne. Takket være en iherdig innsats av pasienter og personale ble de øvrige dyrene reddet. Bygget ble restaurert i 1981. Gårdsdriften gikk frem til 1987 da den ble innstilt.

I 1976 bodde ansatte i boliger på institusjonen, og alle innkomne telefoner kom via sentralbordet. Dette var før telefonen ble automatisert. Hvis en skulle ringe utenfor kommunen måtte en ringe 011 til sentral og bestille samtale. Data var det ingen som visste noe om, og alt ble skrevet på skrivemaskin. Ansatte hadde også sin postkasse i resepsjonen. De ansatte deltok i denne tiden mye på sammenkomster på institusjonen om kveldene.

Arbeidstrening og sosialt liv

Det var stor aktivitet i arbeidstrening. Den gamle låven ble benyttet til palleproduksjon frem til 1980. I tillegg deltok pasientene på leirskole, i konfirmantundervisning og på besøk i ungdomsklubber med holdningsskapende innlegg mot rus.

Av andre aktiviteter på kveld og i helger var det hver tirsdag et kristent møte med besøk fra ulike menigheter fra Vennesla og Kristiansand. Det ble også reist ut til Blå Kors-møter utenfor institusjonen. Hver torsdag var det hyggekveld. Her var det servering av god mat, utlodning og ansatte og pasienter sto for underholdningen. Her var en velferdsgruppe bestående av 3-4 pasienter og en ansatt som hadde ansvar for å skape underholdning og aktiviteter til beste for alle.

I 1977 ble det holdt markering av at Blå Kors ble stiftet i Sveits for 100 år siden og at Lolandsheimen var 30 år. I 1981 ble nytt skolebygg innviet mellom kur og verneheimen, Øvrebø videregående skole. På kjøkkenet ble det bygget nytt fryse- og kjølerom og pasientrommene ble ominnredet slik at alle fikk enmannsrom. Ny resepsjon ble bygget.

Åpnet for kvinner

I 1982 åpnet Lolandsheimen opp for behandling av kvinner.

I 1985 overtok Vest-Agder fylkeskommune det økonomiske ansvaret for driften. Frem til dette var det staten som hadde ansvaret. Honnemyrheimen i Vennesla ble i denne tiden lagt ned, og pasientene ble overført til Verneheimen på Loland. Pasientantallet ved Verneheimen økes da fra 16 til 40. I en overgangsperiode benyttes ledige rom på «Tunet» og tre personalboliger. Verneheimen fikk i 1992 nytt tilbygg. Den gamle låven på «Tunet» ble innredet til et flott aktivitetsbygg i desember 1989. Bygget inneholdt gymnastikksal, dusj/badstue og trimrom. I 1987 ble antall pasienter på Kurheimen redusert til 25 plasser.

Nytt navn

I 1994 ble navnet på institusjonen endret fra “Lolandsheimen” til Loland Behandlingssenter. I 1995 ble Hybelavdelingen etablert – senere Ettervernsavdelingen – der pasienter kunne bo i en periode etter utskrivning. Denne avdelingen eksisterte frem til 2015.

I 1996 ble det oppstart av avdeling “Foreldre Barn” med tilbud til småbarnsfamilier. Denne avdelingen ble i 1998 slått sammen med Treningsavdelingen. I 1999 ble spisesalen pusset opp.

I 2001 åpnet institusjonen for å ta mot LAR-pasienter. I første omgang fem pasienter på én avdeling, senere flere på begge avdelinger.

Utnyttelse av natur og friluftsliv er ofte et forsømt område for mennesker med rusmisbruk, og i 1987 reiste den første gruppa ut på Villmarkstur. Turens hensikt var å skape vekst, økt selvtillit, utholdenhet og ansvarsfølelse. Turer i skog og mark er fortsatt en del av behandlingen.

Fram til 2000

Dette er en historie om litt av det som skjedde litt tilbake i tid, før år 2000. Alle bygninger står der fortsatt i dag, men flere er pusset opp og i bruk til andre formål. Driftsbygningen (tidligere fjøs) benyttes til verksted for driftsenheten og verneheimen kalles i dag «Base».

I år 2000 ble et utfordrende år med hensyn til data. Det pasientprogrammet vi hadde frem til 31. desember 1999 kunne ikke takle 00 som dato. Det ble gjort avtale med HK-Data, og Rusdata ble innført som pasientjournal.

Rusreform 2004

Frem til Rusreformen kom 1. januar 2004 drev institusjonen med avtale med Vest-Agder fylkeskommune. Med rusreformen kom det inn nye pasientrettigheter. Alle henvendelser om behandling skulle rettighets-vurderes ved en godkjent vurderingsinstans.

Dersom pasienten ble vurdert til “Rett til nødvendig helsehjelp”, fikk han/hun også en rettighetsdato. Pasienten var da garantert oppstart av behandling innen denne dato. Etter dette ble det en omlegging i behandlingsopplegget i tråd med den nye loven.

Driften ble underlagt avtale med Helse Sør og Olav Espegren ble ansatt som avdelingens første psykiater.

Borgestadklinikken avdeling Loland

I 2006 ble Loland Behandlingssenter slått sammen med Blå Kors Borgestadklinikken og fikk navnet Borgestadklinikken avdeling Loland. DIPS ble innført som pasientjournal i 2012.

I 2012 kom det melding om at Helse Sør-Øst ville sende færre pasienter til behandlingssenteret på Loland. Antall plasser ble redusert fra 45 til 32 plasser. I denne prosessen ble to avdelinger slått sammen, og all pasientaktivitet lagt til Base. Etter et års tid ble antall behandlingsplasser igjen økt og aktiviteten utvidet til Tunet.

Fritt Behandlingsvalg

Etter å ha mistet driftsavtalen med Helse Sør-Øst vinteren 2018, ble avdelingen skilt ut fra Borgestadklinikken og etablert som selvstendig avdeling. Avdelingen ble høsten 2018 igjen godkjent for Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) og drives nå under ordningen “Fritt Behandlingsvalg”.

Historier fra tiden med gårdsdrift

«En ung kvinnelig gårdsbestyrer mistet en grisunge ned i gjødselkjelleren. Hun vasset inn i møkk helt opp til armene og fikk reddet ut grisungen!»

«I en periode ble det samlet inn brød fra byens bakerier til bruk som grisefôr. Dette ble hentet med lastebil og brødene sto uinnpakket i trådkurver på lasteplanet. Dette vakte oppsikt da byens folk trodde det var brød som ble fraktet til butikkene…»

«Ett år brant fjøset til grunnen. Det lykkes å redde griser og kuer, men flere høner brant inne. Etter brannen fikk avdelingen flere telefoner fra folk som spurte etter grillete høns…»

SKRIBENTEN: Historien om Blå Kors Loland Behandlingssenter er oppsummert av Einar Moen, ansatt ved senteret i hele 42 år (1976-2018).