Starten | Foreningsvekst | Medlemsvekst | «Kristenfolkets Ædruelighedsraad» | Kamp mot «drikkeskikkene» | Kursted og tilsynshjem | Organisasjonsstruktur | Landsstyreledere fra 1909 til d.d. | Generalsekretærer fra 1924 til d.d. | Ledere i KE/Rusfri fra 1939 til 2008 | Kilder
Blå Kors ble etablert i Norge i 1906, 29 år etter oppstarten i Sveits. Blå Kors-arbeidet hadde tre hovedmålsetninger: Hjelpe rusavhengige, utbre den rusfrie livsstilen og formidle det kristne budskapet gjennom ord og handling.
Det var sokneprest Ole Theodor Moe som tok initiativet til å stifte Blå Kors i Norge. Moe arbeidet i 1906 som prest i Kristiania Indremission (senere Oslo Indremisjon, i dag Kirkens Bymisjon i Oslo).
Inspirert av blåkorsarbeidet som allerede var etablert i Tyskland og Danmark, innkalte han 2. mars 1906 til et møte hvor han sammen med 10 andre interesserte stiftet den første blåkorsforeningen i Norge, Møllergata blåkorsforening i Oslo.
Etter å ha tatt beslutningen, samlet de 11 seg i bønn til Gud og innvigde seg til gjerningen. Foreningen inngikk som en av foreningene som allerede fantes innen Kristiania Indremission.
Det første offisielle blåkorsmøtet ble holdt søndag 26. august 1906 i Oslo, og 87 personer tegnet seg som medlemmer. Den 3. september samme år ble den første kvinneforeningen innen Blå Kors stiftet, og bespisningsmøter ble arrangert samme høst. De første “blåkorsstuer” kom i gang på Oslos østkant allerede i 1907.
Utover landet
Blåkorsarbeidet bredte seg etter hvert utover landet. I januar 1907 ble en blåkorsforening etablert i Fredrikstad med 120 medlemmer, og noe senere samme år ble en forening i nabokommunen Gressvik stiftet. Samtidig kom flere nye foreninger til i Oslo. I 1908 kom Blå Kors-arbeidet til Bergen, og i 1909 til Kristiansand.
I 1909 var tiden inne til å stifte en landssammenslutning av Blå Kors-foreninger. Det første landsmøte kunne avholdes. Her ble presten Oscar T. Hvalbye valgt til Blå Kors’ første landsstyreleder.
Oslo og omegn krets av Blå Kors ble dannet i 1909, og med jevne mellomrom fram til midten av 1950-tallet ble slike regionale sammenslutninger opprettet over hele landet. Den siste kretsen som kom til var Nordfjord krets (siden Sogn og Fjordane krets).
I 1909 ble også Blåkorshjemmet på Eina (i dag: Blå Kors klinikk Innlandet) innviet, landets første kursted for alkoholikere. Året etter ble det første herberget med plass til 30 mann etablert i Oslo.
Tilsvarende herberger ble gjennom de neste 24 år etablert i Kristiansand, Ålesund, Sandefjord, Drammen, Bergen, Horten, Tønsberg, Halden, Fredrikstad og Stavanger. I 1929 ble et herberge utelukkende for kvinner etablert i Oslo.
Medlemsvekst
Medlemstallet i Blå Kors vokste jevnt og trutt. I 1915 var det 10.000 medlemmer på landsplan, med Ålesund blåkorsforening som den største med hele 1.559 medlemmer. To år senere hadde medlemstallet på landsplan nådd 12.000. Dette året ble Blå Kors formelt skilt ut fra Oslo Indremisjon.
Et eget barnearbeid ble tidlig etablert i Blå Kors. I 1914 fantes 26 barneforeninger med til sammen 2.500 medlemmer. Tjue år senere var tallet på barneforeninger vokst til 314 med 5.512 medlemmer. Blå Kors’ første speidertropp ble etablert i Bergen i 1918.
Blå Kors var aktivt med i kampen for brennevinsforbud i Norge i forbindelse med folkeavstemningen i 1919. Organisasjonen sto her sammen med resten av avholdsbevegelsen, arbeiderbevegelsen og den kristne lekmannsbevegelsen.
Les mer om Blå Kors og folkeavstemningen i 1919 her.
I 1924 ble den første generalsekretæren Ole St. Isene ansatt i Blå Kors. Han ledet organisasjonen helt fram til 1939.
Kameratklubbarbeid kom i gang i Blå Kors i 1938, et eget ungdomsråd ble dannet av landsstyret i 1948 og et eget kvinneråd i 1960, og to år senere ble den første «husmorferien» arrangert.
«Kristenfolkets Ædruelighedsraad»
I 1925 ble paraplyorganisasjonen Kristenfolkets Ædruelighetsraad (senere: Rusfri – Kristenfolkets Edruskapsråd) etablert. Initiativet til samarbeidet var det Frelsesarméen som tok, og arméen fikk støtte fra landsomfattende organisasjoner som Indremisjonsselskapet og Blå Kors.
I alt 14 kristne organisasjoner og frikirkesamfunn var med ved stiftelsen, og Indremisjonsselskapets generalsekretær, Johan Martin Wisløff, ble valgt til rådets første formann. Tanken var blant annet å mønstre folket til forsvar for datidens brennevinsforbud. I oktober 1926 skulle spørsmålet igjen opp til folkeavstemning.
Kampen var i gang for å redde forbudet. Talere reiste land og strand rundt for å holde i overkant av 400 foredrag. Fylkes- og lokalnemnder ble dannet over hele Norge. Et fyrrig kampskrift og organisasjonsblad, Vardevakt, ble startet med Blå Kors’ generalsekretær Ole St. Isene som redaktør.
Bladet kom ut med sju nummer før folkeavstemningen og ble sendt gratis til alle abonnenter av organisasjonenes medlemsblader. Bladet ble trykket i hele én million eksemplarer i 1926. Et opprop til kristenfolket av 3. juni ble trykket i 100.000 eksemplarer.
I løpet av en helg i oktober greide en å samle 177 presteunderskrifter til et opprop for brennevinsforbud som et svar på et presteopprop mot forbud underskrevet av 61 prester. Det nye presteoppropet ble trykket i 150.000 eksemplarer.
Imponerende tall tatt i betraktning av at dette var Norge anno 1926 – med en befolkning på godt under tre millioner.
Kamp mot «drikkeskikkene»
Tross den enorme innsatsen skulle det allikevel i oktober 1926 vise seg at 531.000 velgere stemte mot fortsatt brennevinsforbud og kun 430.000 stemte for. I mangel av gode gallupverktøy kom resultatet overraskende på begge parter.
Avholds- og edruskapsbevegelsen i Norge gikk på en av sine største politiske nederlag, og Kristenfolkets Edruskapsråd skulle aldri igjen komme inn i offentlighetens søkelys og opinionens bevissthet på den måten de gjorde i sitt aller første virkeår. Men evnen til å se framover var på ingen måte borte:
– Vi blir ikke arbeidsløse om forbudet noen år går ut av det aktuelle program. Forbudet er ikke i seg selv noe mål. Det er bare et middel i kampen for edruskap, uttalte KE-styret i det første nummeret av Vardevakt etter folkeavstemningen.
Rådet skulle heretter legge størst vekt på kamp mot «drikkeskikkene» framfor «rusdrikktrafikken». Kampen skulle stå i de mange tusen hjem, og ikke på den politiske arena.
Kursted og tilsynshjem
Etter 2. verdenskrig satte institusjonsutbyggingen av Blå Kors for alvor i gang. I 1949 ble Lolandsheimen i Vennesla (i dag: Blå Kors klinikk Loland) etablert og gitt offentlig godkjenning som kursted. Året etter ansatte Blå Kors sin første sosialsekretær, Ingvald Nyhus, og årene 1952-58 så en veldig utbygging av tilsynshjem i Norge.
Vi fikk tilsynshjem i Stavanger i 1952 og i Oslo i 1954 – og på de fleste andre steder der Blå Kors fra før hadde herberger. Tilsynshjemmene skulle danne en viktig del av grunnstammen til det som ble Blå Kors’ mangfold av diakonale virksomheter. Tilsynshjemmene i Fredrikstad, på Askøy, i Tønsberg, i Skien, i Oslo og i Trondheim utviklet seg alle til å bli behandlingsinstitusjoner med høy faglig kompetanse.
Skogliheimen på Askøy ble etablert i 1957, og året etter fikk Blå Kors sin første klinikk i Storgata i Oslo (i dag: Blå Kors klinikk Oslo sentrum). Blå Kors Sosialhjem (i dag: Blå Kors klinikk Haugaland) ble etablert i Haugesund i 1963, mens Håkøya Helseheim ble etablert i Tromsø i 1970.
Blå Kors fikk i 1966 et tilbud om videregående opplæring i og med etableringen av Hop yrkesskole på Askøy (i dag: Hop videregående skole). Året etter ble en avdeling for yrkesopplæring etablert ved Lolandsheimen i Vennesla (i dag: Blå Kors videregående skole Øvrebø).
Det som skulle bli Aglo videregående skole i Stjørdal ble startet som en yrkeskursavdeling ved Solhaugen Helseheim i regi av Kristenfolkets Edruskapsråd i 1965, mens Seiersborg Treningsinstitutt ( i dag: Seiersborg videregående skole) fikk sin offisielle åpning i Fredrikstad i 1980.
1970-tallet var et særs aktivt utbyggings-tiår i Blå Kors. Da kom disse behandlingsinstitusjonene til: Blå Kors Klinikk Drammen (1976) (senere: Bragernes Behandlingssenter), Blå Kors Klinikk i Trondheim (1977 – i dag: Blå Kors klinikk Lade), Borgestadklinikken i Skien (1977 – i dag: Blå Kors klinikk Skien) og Blå Kors Sosialbygg i Bergen (1978). Sistnevnte ble fusjonert inn i Stiftelsen Bergensklinikkene i 1990.
Organisasjonsstruktur
I løpet av 1960-tallet ble en ny organisasjonsoppbygning utmeislet for Blå Kors i Norge, og organisasjonen fikk i 1974 fem klart definerte avdelinger: kameratklubbene, kvinnearbeidet, ungdomsforbundet, sosialavdelingen og en egen forkynner- og opplysningsavdeling. Organisasjonsoppbygningen ble forenklet gjennom 1990-årene.
I dag består Blå Kors i hovedsak av et landsstyre med et hovedkontor, de diakonale virksomhetene og et mangfold av lokale foreninger og tiltak. Kretsene i Blå Kors ble vedtatt nedlagt som administrative enheter under generalforsamlingen i 1999. Noen år etter det ble en ny regionstruktur i Blå Kors etablert.
Regionstrukturen ble i 2014 erstattet av en divisjonsstruktur med tre ledd: Divisjon Behandling, Divisjon Opplæring og Divisjon Barn, Omsorg og Frivillighet). Slik organiseres de mer enn 50 større og mindre diakonale virksomhetene rundt omkring i landet.
Fra organisasjonens aller nyeste historie ble 2008 noe av et merkeår. Da arrangerte NRK i samarbeid med Blå Kors TV-aksjonen Blå Kors. Det ble samlet inn nærmere 193 millioner kroner, og folkegaven gjorde det mulig for Blå Kors å etablere og utvikle tilbud som Blå Kors barnas stasjon og Blå Kors kompasset. Samme år ble sammenslåingen mellom Blå Kors og paraplyorganisasjonen Rusfri (tidl Kristenfolkets Edruskapsråd, etablert i 1925, se over) vedtatt.
Et vedtak under Blå Kors generalforsamling på Sanderstølen i 2008 fikk stor oppmerksomhet. Da ble kravet om avholdsløfte vedtatt strøket fra medlemsforpliktelsene. Fra 2008 har Blå Kors nøyd seg med å anbefale avhold fra alkohol uten å sette det opp som en forpliktelse for medlemmene, slik det var tidligere.
Landsstyreledere i Blå Kors Norge fra 1909 til i dag
Ole Theodor Moe, 1906-07, formann i den første Blå Kors-foreningen i Møllergata i Oslo
Ole St. Isene, 1907-09, formann i Blå Kors’ “centralstyre” i Oslo
Landssammenslutningen av Blå Kors ble etablert i 1909 (se bildet over).
Disse har vært landsstyreledere:
Oscar T. Hvalbye, 1909-14
A. Gundersen, 1914-20
Ole Steffensen Isene, 1920-24
Otto Halvorsen, 1924-36
Halvor Midtbø, 1936-48
Nils Høimyr, 1948-52
Halvor Midtbø, 1952-60
Egil Aarvik, 1960-62
Herman Rangøy, 1962-68
Rolf Wiersholm, 1968-70
Albert Johan Holsen, 1970-76
Kai B. Flå, 1976-82
Odd Holten, 1982-86
Kai B. Flå, 1986-88
Jorunn M. Johnsen, 1988-93
Per O. Mathiesen, 1993-99
Sigbjørn Kvistad, 1999-2011
Marit Brandt Lågøyr, 2011-16
Trine Stensen, 2016-20
Reidar Andestad, 2020-22
Torbjørg Aalborg, 2022-
Generalsekretærer i Blå Kors Norge fra 1924 til i dag
I perioden 1909-24 vekslet Ole St. Isene og Michael B. Olsen om å være lønnet sekretær i Blå Kors Norge.
Ole Steffensen Isene, 1924-39
Johs. Theodor Hovda, 1940-50
Johannes Ofstad, 1950-62
David Welander, fung. 1962-63
Vilhelm Nome, 1963-66
Jonn S. Follerås, 1967-70
Leif Fjeld, 1970-76
Torbjørn Ekroll, 1976-82
Lyder Johs. Verne, 1982-88
Finn Kristian Marthinsen, 1988-97
Geir Gundersen, 1998-2010
Jan Elverum, 2011-19
Kjetil Haga, 2019-20
Trine Stensen, 2020-
Generalsekretærer/daglige ledere i Kristenfolkets Edruskapsråd/Rusfri, 1939-2008
Kristenfolkets Edruskapsråd (KE) ble etablert i 1925. Dette samarbeidsorganet fikk senere navnet Rusfri og ble i 2009 slått sammen med Blå Kors Norge. Sammenslutningen ble vedtatt på ekstraordinære generalforsamlinger i begge organisasjoner 14. november 2008.
Einar Kvale, 1939-45
Rolf Wiersholm, 1945-48
Arne Kaurin, 1949 -51
Georg Rinvold, 1952-71
Bjarne Stoveland, 1972-81
Ivar Gjerdi, 1982-92
Odd-Arne Riise (landssekretær), 1992-98
Bjørn Hesselberg (rektor), 1998-2008
Kilder
- Ole Steffensen Isene: ET KORSTOG I NUTIDEN, Det Blå Kors i Norge gjennem 25 år (Lunde Forlag, Bergen 1931)
- Johs. Theodor Hovda: KJÆRLIGHETEN TVINGER, Det Blå Kors i Norge gjennom 40 år (utgitt av Det Blå Kors i Norge, Oslo 1946)
- O. St. Isene: BLÅKORSHJEMMET, Trekk fra alkoholismen og kurbehandlingen (utgitt av Det Blå Kors i Norge, Oslo 1955)
- Johannes Ofstad, Halvor Midtbø m fl: UNDER KORSETS MERKE, Det Blå Kors i Norge 1906-1956 (utgitt av Landsstyret for Det Blå Kors i Norge, Oslo 1956)
- Olav Hamran m fl: HIMMEL OG JORD I BEVEGELSE, Blå Kors i hundre (Press Forlag, Oslo 2006)
- Årsmeldinger for Blå Kors Norge 1909-2001, 2002-20
- Årsmeldinger for Kristenfolkets Edruskapsråd/Rusfri, 1925-2008
- Det blaa kors/Blåkorsbladet, årg. 1915-2008
- Vardevakt/Rusfri, årg. 1925-2008
- Blå Kors-magasinet Rusfri, årg. 2009-19
Som en vil se er flere kilder søk- og lesbare på Nasjonalbibliotekets hjemmeside.
