Allerede på fødestua troppet politiet opp med 2 barnevernsarbeidere. De hadde bestemt at hun skulle miste omsorgsretten for sønnen sin. Det var krenkende og sårt.
En tilsynelatende sprek, fargerik dame ikledd treningstights og knallrød jakke møter oss i døra på Blå Kors barnas stasjon. Marie ser frisk og glad ut, men det har vært en lang og knalltøff reise. Etter flere år som rusmisbruker er hun nå nykter på syvende året.
Strakk ikke til som barn
Følelsen av å kjenne seg utilstrekkelig ble hun kjent med allerede som barn. Etter hvert begynte hun å ruse seg. Det fortsatte hun med i voksen alder, og ble plutselig gravid med sitt første barn.
– Kommunen var bekymret for at jeg skulle få barn med de problemene jeg hadde. Det var en vanskelig og trøblete tid, så jeg kan forstå dem nå i ettertid, sier hun.
Politiet troppet opp
Allerede på fødestua troppet politiet opp med 2 barnevernsarbeidere. De hadde bestemt at hun skulle miste omsorgsretten for sønnen sin. Det var krenkende og sårt.
Da Marie ble gravid hadde hun ikke hørt om Blå Kors sine behandlingstjenester. Hun visste ikke at det var flere som kunne hjelpe henne utenom kommunen.
– Av en eller annen grunn fikk jeg ingen informasjon fra kommunen om at jeg kunne få rusbehandling og veiledning både på Blå Kors Lade Behandlingssenter og Blå Kors barnas stasjon i Trondheim. Det var en enorm glipp. Hadde jeg kommet i kontakt med Blå Kors tidligere kan det hende jeg hadde hatt sønnen min i dag, sier hun, og tar en pause.
Møtt med åpne armer
Hun er i dag tobarnsmamma. Et par år etter at hun fødte sønnen sin, som nå bor i fosterhjem, fikk hun en datter. Dette var etter at hun hadde kommet i kontakt med Barnas Stasjon.
– Jeg husker det første møtet innmari godt. Det var en dag jeg kjente meg ganske motløs. Jeg ble møtt med åpne armer og full forståelse. Det var liksom helt greit å bare være meg, forteller hun.
Etter det første møtet fortsatte Marie og datteren å få veiledning og mye kjærlighet hos Barnas Stasjon. Det ga henne håp i håpløse tanker og mot på motløse dager. Hun fikk hjelp til å bare være mamma.
Får hjelp til å være mamma
– Etter å ha levd det livet jeg har levd, er det ikke alt som har vært like enkelt å takle som voksen. Jeg har ikke lært meg å være tålmodig og annet man helst bør være stødig på når man er mamma. Jeg måtte få hjelp til å være en mamma, og det får jeg her, forteller Marie.
Marie forteller at selv om julefeiring ikke var noen stor glede for henne, har det vært viktig for henne å prøve å skape en hyggelig jul for datteren sin.
– Det er så mange forventinger til jula, særlig fra alle rundt en. Man skal ha fine gaver, fine klær, holde på tradisjoner og ikke minst skal man glede seg så veldig. Jeg har bare lyst å være med datteren min uten at noen av oss skal ha så store forventninger. Derfor har det vært fint for min datter og meg å bli med på Blå Kors’ julefeiring sammen med andre i samme situasjon. Det hjelper, smiler hun.
Et annet menneske i dag
Til tross for et liv med mye mørke er det lett å se at Marie er et annet menneske i dag. Etter flere år i Blå Kors sine ganger har hun opparbeidet seg en optimisme som smitter når man snakker med henne – og hun skaper håp om at ting kan bli bedre.
– Det trenger ikke være vanskelig for alltid. Det er hjelp å få, og på de mørkeste dagene kan man kan hjelpe seg selv mye mer enn det man er klar over, smiler hun.
