Noen situasjoner skal ingen måtte oppleve. Småbarnsmoren Miriam så ingen annet utvei enn å starte på nytt.
Hos Blå Kors barnas stasjon er det pyntet til høytid, og de siste gjestene for dagen er i ferd med å gå, men «Miriam» blir igjen. Hun er spent, og vil gjerne fortelle.
Det første møtet
– Jeg hørte om Blå Kors barnas stasjon for første gang på krisesenteret. En jeg ble kjent med der, fortalte at det kunne være noen for meg. Jeg tok kontakt en dag jeg hadde så mye angst at jeg tenkte; «dette kan være farlig for meg, nå må jeg snakke med noen».
– Jeg ringte først, og så avtalte jeg å komme hit på middag med barna mine, sier «Miriam» som ønsker å være anonym.
– Var du spent?
– Ja, jeg visste ikke hva jeg gikk til, og måtte føle meg frem. Jeg visste ikke om jeg kunne stole på dette. Men jeg skjønte fort at det kunne jeg. Vi opplevde en varme og trygghet fra første stund. Sånn er det fortsatt. Barna mine gleder seg alltid til å komme hit. For meg har det blitt kjempeviktig.
I flere år har hun besøkt Blå Kors barnas stasjon sammen med barna sine. Miljøterapeuten som Miriam har hatt mest kontakt med, sitter sammen med oss når Miriam drar oss gjennom reisen sin.
En uutholdelig situasjon
Målgruppen til Blå Kors barnas stasjon er småbarnsforeldre i sårbare livssituasjoner. Noen kommer på henvisning fra barnevernet, helsestasjon og noen på eget initiativ. I møtet med foreldrene og familiene, kartlegger man ressurser. Det er ofte veldig mye fint å bygge videre på.
Etter hvert kan man jobbe fram hva man ønsker og trenger å jobbe mer med. De som benytter tilbudet er forskjellige, men felles er at de ønsker og trenger en endring til det bedre, for seg og sin familie.
For alle som har vært eller kjenner noen som er småbarnsforelder, er det enkelt å forstå at det iblant blir mye å stå i. Det skal ikke så mye til før totalbelastningen blir for stor.
Sa tydelig ifra da han slo henne
Men noen situasjoner krever alt, alt for mye, og er noe som ingen skal måtte oppleve.
– Jeg sa tydelig ifra til eksmannen min første gangen han slo meg, at det ikke var greit. Jeg ventet og ventet – jeg har vokst opp i en familie der man behandler hverandre med respekt. Dette var ikke noe jeg ville akseptere, verken for meg selv eller for barna mine å vokse opp med.
Tok med barna til et krisesenter
– Jeg har bare et liv. Hvis gutten min ser dette, lærer han seg at det er greit å slå kona si. Og hvis datteren min opplever å bli slått av mannen sin når hun blir voksen, hva kan jeg si da?
Mannen hennes endret ikke adferd, og til slutt ble Miriam tvunget til å velge. Hun tok med seg barna på krisesenter. Der fikk hun støtte til å finne leilighet gjennom NAV, og til gå på norsk-kurs. Blå Kors barnas stasjon ble en viktig støttespiller i arbeidet som ventet henne med å bygge opp et nytt liv. Miriam er i dag alenemor.
Alt blir bra – med tiden
Miriam tar vare på små, men viktige øyeblikk.
– Jeg tenker at alt blir bra. En dag jeg og datteren min var ute gikk tur, så vi mange regnbuer på vinduene bortover gata. Dette var under koronatid, og jeg spurte datteren min; «hva betyr det, tror du?»
Hun svarte; «mamma, det betyr at alt blir bra en dag». Og jeg husker at jeg tenkte, «ja, min kjære, alt blir bra – med tiden». Ting tar tid, men det kommer på plass til slutt. Sånn tenker jeg fortsatt!
Et sted å få – og gi støtte
Miriam bruker Blå Kors barnas stasjon som et sted å hente krefter, få støtte og veiledning. Miljøterapeut Mia beskriver Miriam som en viktig ressurs – en som har strakt ut en hånd til de andre foreldrene.
Det er mange med lignende erfaringer som Miriam i Blå Kors barnas stasjon. Å bygge opp et nettverk er viktig for, slik at tryggheten som tilbudet gir, også kan tas med ut i hverdagen. I et trygt miljø, er det enklere å ta til seg ny kunnskap og tørre å dele hvordan man har det. Tilbudet veileder og støtter i hvordan å være den forelderen man ønsker, på å ta vare på seg selv.
– Det er ikke lett å finne venner. Men her er vi åpne med hverandre. Vi kan støtte hverandre, ingen er redde for at noen hører det vi sier. Det er godt å kunne være en støtte for andre, også. Nå er det noen som kjenner meg og min historie godt og kan si; «du er helt topp, Miriam». Det betyr masse!
Miljøterapeut Mia er enig.
– Jeg tenker det er viktig – dere mødrene har funnet hverandre på en fin måte, og støtter hverandre. Dere gir hverandre råd, deler erfaringer, barna finner hverandre og det blir et veldig sterkt fellesskap. Det er en fin samling av familier som gjør en viktig innsats for hverandre.
Miriam nikker bekreftende:
– Ja! Jeg har en venninne her. Når vi snakker sammen, kan en av oss si; «vi har vært på krisesenter, nå har vi leilighet, vi har Blå Kors barnas stasjon som en plattform. Vi gir ikke opp, og holder motivasjonen gående. Vi må opp, Miriam», forteller hun hun.
Byggeklosser for barna
Blå Kors barnas stasjon har flere tilbud som er rettet mot barn, der hele eller deler av familiene er med. Aktivitetene gir flere trygge voksenpersoner for barna, og flere ressurser å spille på for de voksne. Når Miriam forteller om barna sine, lyser ansiktet hennes. Barna er 6 og 9, og er med på flere aktiviteter gjennom Blå Kors barnas stasjon.
– Vi var på tur i skogen her om dagen, og det var så fint vær, og vi lagde bål. Vi har dratt i skogen flere ganger alene også, det er så hyggelig. Det er ikke alltid pengene strekker til som alenemor, og det er godt å kunne gjøre noe som ikke koster så mye.
– Og så er det veldig gøy når jeg kan si at vi kan dra steder som jeg ikke ville hatt råd til ellers, gjennom tilbudet. Å kunne være med på noe av det «alle andre gjør», betyr masse for barna.
Trygge rammer
For barn som deltar i aktiviteter, er de trygge rammene tilbudet gir, med på å bygge selvfølelse. De gode opplevelsene, tryggheten til å prøve seg frem, og felleskapet blant familiene, er viktige byggeklosser for små og store.
I tillegg er aktivitetstilbudet med på å utjevne forskjeller, ved å kunne tilby deltakelse på arenaer som for mange er for dyre å delta på selv. Det er store ulikheter i Norge. Aktiviteter er ikke bare «her og nå»-opplevelser, men bygger også erfaringsgrunnlag som er viktige for barna og familiene og ta med seg videre i livet.
«Det er nå de har sin barndom»
Miriam forteller om hva det betyr å få støtte til å dra på aktiviteter. Hun har vært på en organisert tur med overnatting sammen med barna sine:
– Det er så mye jeg må prioritere før vi kunne dratt på en sånn tur på egenhånd; jeg må få meg fast jobb, jeg må kjøpe leilighet, jeg må tenke på barna først, jeg må skaffe meg førerkort, jeg må kjøpe bil. Det er så lenge til det kunne gått, kanskje barna har rukket å bli voksne før den tid. Men det er jo nå de har sin barndom!
Det er mye å stå i med hovedansvar for barn, og Miriam er mor som passer godt på. Blikket og omsorgen for barn, har gjort at hun snart skal på praksisplass i en barnehage. Innsatsen til Miriam er imponerende.
I tiden frem mot jul, skal hun og barna delta på juleverksted og turer på stasjonen. Barna gleder seg!
Jeg spør om Miriam får gjort noe for seg selv. Hun ser på Miljøterapeut Mia, og på meg, smiler og sier; «jeg kommer hit».
