Ny undersøkelse viser store forskjeller i nordiske drikkevaner

Et par sitter i sofaen og drikker øl. De ler.
Illustrasjonsbilde

Nordmenn er minst negative til å være fyllesyke, men er mest restriktive til alkohol rundt barn, ifølge ny nordisk undersøkelse.

Hvor like er de nordiske landene, Norge, Sverige, Danmark og Finland, når det kommer til alkoholkultur? Og stemmer forestillingene vi har om våre naboers alkoholbruk?

I følge en fersk nordisk undersøkelse, gjennomført av svenske IQ-initiativet, kommer det fram at det alkoholpolitisk finnes både likheter og store forskjeller mellom de nordiske landene.

Blant annet skiller Norge seg ut ved at vi er minst negative til å bli fyllesyke.

Mens over halvparten av svenskene mener det er feil å drikke så mye at man blir fyllesyk dagen derpå, mener bare 4 av 10 nordmenn det samme.

– Det at nordmenn aksepterer «fyllesyken» mer enn sine nordiske naboer signaliserer at vi kanskje synes det er greit å drikke for mye. Dette kan handle om investeringsverdien vi mener å oppnå på fest og være sosiale med alkohol, sier rådgiver Hanne Backe-Hansen i Blå Kors.

Nordmenn mest restriktive rundt barn

Selv om vi aksepterer bakfylla mer, er derimot Norge det landet i Norden der det er minst akseptert å bli full når barn er til stede. Over 9 av 10 mener dette er feil. Her er også svenskene restriktive.

Barns tilstedeværelse når voksne drikker alkohol i Danmark derimot, er mer akseptert. Her mener kun 7 av 10 dansker at dette er feil.

– Det er mange måter å lese disse svarene på. Det er viktig at vi har med kontekst når vi leser disse tallene, sier Backe-Hansen.

For eksempel er aldersgrensen 16 år for å kjøpe alkohol i Danmark, mens den er 18 år i de andre nordiske landene. Denne aldersforskjellen har nok mye å si for hvordan respondentene svarer.

En ung jente med lilla genser og brunt langt hår sitter på sengekanten med en beskyttende arm rundt bamsen mens hun sitter alvorlig inn i kameraet.
Norge det landet i Norden der det er minst akseptert å bli full når barn er til stede. Illustrasjonsbilde.

I Norge og Sverige, som er de mest restriktive landene når det gjelder alkohol og barn, svarer for eksempel rundt 7 av 10 at det er feil å gi alkohol til ungdom under 18, mens i Danmark er det kun er 2 av 10 som mener at dette er feil.

– Dette må vi helt klart se i sammenheng med aldersgrenseforskjellene. Dette er et eksempel på hvordan statlige regler er med på å prege våre holdninger til alkohol og nordiske drikkevaner, forklarer Backe-Hansen.

Nordmenn og finner mest positive til hverdagsdrikking

Når det kommer til det å drikke i hverdagen, er nordmenn og finner mest liberale, ifølge undersøkelsen.

Her svarer rundt halvparten i begge landene at å drikke et glass vin eller to til middagen på en vanlig tirsdag, er riktig. Til sammenlikning mener kun 3 av 10 svensker og 4 av 10 dansker at dette er innafor.

I arbeidslivet finner vi også svært ulike syn om alkohol på jobben i de nordiske landene. Her er det Norge som har de mest restriktive holdningene til å drikke alkohol i arbeidstiden, da over halvparten mener at dette er feil. Finland har de mest liberale holdningene til dette, der bare en fjerdedel synes at det feil å skåle med alkohol i arbeidstiden.

en tegning av en mann og dame som skåler med vin og øl.
Nordmenn og finner er mest liberale når det kommer til hverdagsdrikking. Illustrasjonsbilde: Blå Kors

Drikking i arbeidstiden

I følge en undersøkelse gjennomført av FHI, rapporterte norske arbeidstakere at drikking i arbeidstiden er svært uvanlig, og de viste relativt restriktive holdninger når det gjaldt drikking i arbeidstiden og beruselse på sosiale arrangementer i jobbregi.

– Dette kan handle om kulturen vi har i arbeidslivet, og at det også statlig og politisk legges føringer for forebygging av rus- og alkoholproblematikk på arbeidsplassen. For eksempel gjennom instanser som kompetansesenteret Akan, som eies av LO, NHO og staten, påpeker Backe-Hansen.

Men selv om drikking i arbeidstiden og beruselse på sosiale arrangementer blir sett på som problematisk, mener samtidig en tredjedel at alkohol bidrar til å styrke arbeidsmiljøet og at alkohol spiller en viktig rolle for nettverksbygging.

Altså ser det ut til at det i Norge er et tydelig skille mellom holdninger til moderat konsum i jobbrelaterte situasjoner og drikking i arbeidstiden, eller fyll på sosiale arrangementer.

Fakta om nordiske drikkevaner: 

Norge

  • Nordmenn er minst negative til å bli fyllesyke. 
  • I Norge er det minst akseptert å bli beruset når barn er tilstede. 91 prosent av nordmenn mener at det er feil. 
  • Nordmenn er mer tillatende til alkohol enn svenskene, men mer restriktive enn dansker og finner. 

Danmark 

  • Danskene er mer tillatende til å la barn komme i kontakt med alkohol
  • Danskene er mest aksepterende i Norden til å bli beruset på jobbfest 

Finland

  • Finner er mest aksepterende til hverdagsdrikking
  • Finner er mest tillatende til å bli full når man spiser middag på restaurant
  • Finner skåler gjerne i bobler i arbeidstiden når det går bra på jobben. 56 % mener det er riktig (Sverige 31 %). 26 % mener det er feil (Sverige 47 %).

Sverige

  • Svenskene er mest restriktive til alkohol – både når det gjelder hverdag, fest og beruselse. 
  • Sverige er minst jevnstilt i Norden mellom kjønnene når det gjelder synet på beruselse – men mest jevnstilt når det gjelder hverdagsdrikking. 

Alkoholindex er gjennomført av IQ-initiativet, som er et frittstående datterselskap til Systembolaget.

Les mer på IQ.se

Pandemien har endret holdningene til alkohol

Under pandemien skiller særlig holdninger i Norge seg ut når det gjelder å drikke alkohol i hjemmet på hverdagene. Disse holdningene har blitt mer liberale, særlig i Norge. Her svarer hele 1 av 3 at det har blitt mer akseptert å drikke alkohol på en hverdag under pandemien.

I Danmark, Sverige og Finland er holdningene til dette spørsmålet svært annerledes, da bare litt over 1 av 10 mener det samme.

– Her er det nok lurt å sammenligne restriksjonene de ulike landene har hatt med nedstenging av restauranter og barer, sier Backe-Hansen. For eksempel var Norge det eneste nordiske landet som gjennomførte skjenkestopp, og hadde i tillegg de strengeste skjenkereglene i hele Norden.

– Det har nok en stor betydning for hvorfor Norge skiller seg ut i besvarelsene her. Det kunne vært interessant å se hvordan disse svarene endrer seg når samfunnet åpner opp igjen. Hvordan vil det påvirke våre nordiske drikkevaner?

Senest oppdatert: 28. februar 2022

Var dette nyttig?