
Russefeiringen er blitt en millionindustri og et sosialt minefelt, mener rådgiver Hanne Backe-Hansen i Blå Kors. Hun etterlyser sterkere fellesskap mellom foreldre – for ungdommens skyld.
Vi er et av verdens mest likestilte samfunn, men samtidig har vi skapt en av de mest ekskluderende ungdomstradisjonene, sier Hanne Backe-Hansen, rådgiver med ansvar for forebygging i Blå Kors.
Hun peker på hvordan gruppepress, økonomiske forskjeller og alkoholkultur i økende grad setter rammer for hvem som får være med og hvem som blir stående utenfor i russetiden.
Millionindustri med bismak
Russefeiringen har utviklet seg dramatisk de siste tiårene. Fra å være en enkel overgangsmarkering for skoleelever, er den i dag tett knyttet til kommersielle aktører, russebusser og kostbare klespakker.
– Når en enkel avgangsmarkering blir til en millionindustri, er det på tide at vi snakker om hvilke verdier som styrer ungdomskulturen vår, sier Backe-Hansen.
Presset starter tidlig
Det er ikke bare selve feiringen som skaper utfordringer. Ifølge Backe-Hansen starter mekanismene som fører til utenforskap allerede på ungdomsskolen.

– Vi ser at ungdom føler seg presset lenge før de får på seg den første russelua. Sosiale medier spiller en stor rolle i å forsterke dette presset, sier rådgiveren i Blå Kors.
En elevuttalelse fra en landsomfattende undersøkelse i gjennomført for Blå Kors av Ipsos i 2024 underbygger dette:
«Det er et konstant sosialt jag for å være med i en ‘fet’ gruppe. Hvis man ikke er med, blir man dumpet sosialt. Det er gøy for de som er med – men ikke for dem som står utenfor.»
Ett av fire barn usikre på om de får være med
Tall fra Blå Kors viser at én av fire ungdommer er usikre på om de får være med i en russegruppe, og 16 prosent har allerede opplevd å stå utenfor. Det understreker behovet for å styrke forebyggingen, mener Backe-Hansen – og hun peker spesielt på foreldrenes rolle.
– Foreldre tror ofte at russetiden er noe ungdommene må ordne selv, men sannheten er at foreldrefellesskap kan være det viktigste verktøyet vi har for å skape mer inkluderende feiringer, sier hun.
Dette kan foreldre gjøre
Backe-Hansen mener det er mulig å gjøre en forskjell, og at det må starte tidlig – lenge før ungdommene fyller 18.
– Når foreldre snakker sammen og blir enige om felles normer, skaper de trygghet for ungdommene. Samtaler om press, inkludering og alkohol bør være en naturlig del av foreldremøtene allerede i 9. klasse, sier hun.
Blå Kors anbefaler foreldre å:
- Ta initiativ til samtaler om drikkepress, økonomi og inkludering.
- Etablere foreldrenettverk for felles retningslinjer.
- Bevisstgjøre ungdommene sine om hvordan ekskludering skjer – og hvordan de kan motvirke det.
Uavhengighet er ikke nok
Ifølge World Value Survey er uavhengighet den viktigste verdien norske foreldre ønsker å lære barna sine. Men Hanne stiller spørsmål ved om det er nok.
– Vi oppdrar barna våre til å klare seg selv, men glemmer vi kanskje verdien av fellesskap på veien? spør hun.
Hun viser til forskning fra FN som peker på foreldrenettverk og kompetanse som sentrale beskyttelsesfaktorer mot utenforskap. Likevel finnes det få strukturer i samfunnet som hjelper foreldre til å ta denne rollen.
– Vi må stå sammen
Backe-Hansen mener en kulturell dreining er nødvendig for å få til endringer.
Foreldre som samarbeider, setter grenser og deler verdier, kan endre kulturen i russetiden. Ikke med pekefingre, men med tydelige felles normer og varme samtaler. Kanskje er det på tide at vi ikke bare lærer barna våre å stå på egne bein – men også å stå sammen.