Da sønnen utviklet alvorlige rusproblemer, gikk Clas Brede Bråthen fra håp til konstant frykt. Nå forteller han og sønnen Sindre om skam, ærlighet – og hva foreldre kan gjøre når de mangler kunnskap og svar.
Noen ganger går det galt, selv uten tydelige faresignaler. For Sindre Bråthen var oppveksten preget av trygghet, aktivitet og tilhørighet.
Foreldreguiden – få tips til tenåringsfasen
– Jeg hadde egentlig en veldig fin oppvekst. Jeg var nysgjerrig, drev mye med idrett, hadde venner og trivdes. Det var mye som ble lagt til rette hjemme, og det var ikke sånn at jeg pushet grenser hele tiden, sier han.
Likevel tok livet en retning verken han selv eller foreldrene så komme.
Sindre er sønn av Clas Brede Bråthen, tidligere sjef for hopplandslaget. I dag står de fram sammen og forteller om årene der rusen tok stadig større plass – og om hva det gjorde med relasjonen mellom far og sønn.
Når nysgjerrighet glir over i noe mer
Sindre beskriver ikke starten som et opprør, men som en søken.
– Jeg var veldig nysgjerrig på nye opplevelser. Et vanlig A4 liv føltes ikke nok for meg da. I starten ga rusen meg akkurat det jeg lette etter – nye inntrykk og et annet følelsesspekter, forklarer Sindre.
Etter hvert begynte rusen å styre mer enn han selv forsto der og da.
– Hvis det eneste du gleder deg til er festen om to uker og det du skal ta der, så er det allerede et problem – selv om du ikke ruser deg hele tiden, sier han.
Det som skjer i det stille
Utad fungerte Sindre lenge tilsynelatende greit. Inni ham vokste skammen, hemmeligholdet – og arbeidet med å holde to virkeligheter fra hverandre.
– Det å holde det skjult tok enormt mye krefter. Du må hele tiden huske hva du har sagt, stokke historier, og være stresset for å bli avslørt. Jeg tror man kan bli syk av å lyve så mye over tid, forteller Sindre.
Han visste også innerst inne hvorfor han ikke delte det med foreldrene.
– Ingen som ender opp med å ruse seg hver dag har det så bra med seg selv. Jeg visste innerst inne at dette ikke var bra, og derfor holdt jeg det hemmelig, sier han.
Frykten en forelder lever med
For Clas Brede Bråthen kom alvoret brått. Erkjennelsen tok lengre tid.
Det var først da Sindre ble lagt inn på sykehuset med akutt hjertestans at Clas Brede forsto at sønnen hadde brukt rus.
– Det gikk halvannet år fra Sindres overdose til jeg klarte å erkjenne for meg selv at sønnen min hadde alvorlige rusproblemer, sier han.
Før det levde Clas Brede i håpet om at Sindre bare trengte å «skjerpe seg». Da forståelsen først traff, tok frykten over.
– Hver gang telefonen ringte fra et nummer jeg ikke kjente, var jeg sikker på at det var beskjeden jeg fryktet. Da slutter du å sove godt, sier Clas Brede.
Da skyldfølelsen slo inn
Samtidig kom en følelse av skyld.
– Jeg burde sikkert ha sett det. Jeg kunne i hvert fall ha mistenkt det. Men jeg gjorde ikke det, sier han.
Clas Brede mener i dag at mangelen på kunnskap gjorde det vanskelig å forstå hvor alvorlig situasjonen faktisk var – og at rus også kan ramme ungdommer med trygge rammer i oppveksten.
– Jeg skulle ønske jeg visste mer om hvor tilgjengelig rus er, og at det er mye vanligere enn mange foreldre tror, sier Clas Brede.
Det var heller ingenting ved Sindre som passet inn i bildet han selv hadde av hvem dette kunne ramme.
– Sindre var et høyt fungerende barn, med nettverk og ressurser. I min villeste fantasi så jeg ikke for meg at dette skulle skje hos oss.
Ærligheten som endret noe
For Sindre kom et vendepunkt først da han selv var klar for det.
– Det var først da jeg virkelig ville ut av det at jeg begynte å være ærlig mot meg selv og andre. Og det føltes utrolig godt. Skammen ble mindre når jeg slapp å bære alt alene, sier Sindre.
Ærligheten gjorde ikke fortiden enklere, men framtiden mer mulig.
– Jeg skulle ønske jeg visste mer
For Clas Brede handler det også om å tørre å ta inn over seg det som er ubehagelig – både som forelder og som menneske.
– Du må våge å tenke tanken at dette kan skje med ditt barn. Ikke bare en gang i framtiden, men nå, sier han.
Samtidig understreker han hvor krevende det er å vite hva man faktisk skal gjøre når mistanken først melder seg.
Han tror mange foreldre blir stående alene med usikkerheten, redde for både å overreagere og for å gjøre for lite.
– Det er lett å tenke at «dette gjelder nok ikke oss». Det tenkte jeg også. Derfor er kunnskap – og andres erfaringer – så viktig. Ikke for å skremme, men for å gjøre oss litt mindre naive, sier Clas Brede.
Der de står i dag
I dag beskriver både far og sønn en helt annen relasjon enn den de hadde da situasjonen var som mest krevende.
Sindre har hverdager han trives i, et liv han ønsker å leve – og en relasjon til foreldrene preget av åpenhet og tillit. For Clas Brede er gleden over å se sønnen ha det bra tett fulgt av takknemlighet.
– Det er nesten daglig jeg kjenner på hvor glad jeg er for at dette ser ut til å ha gått bra. Når jeg ser Sindre stå opp til jobb, ha det bra med kjæresten sin og snakke om framtid, så vet jeg hvor annerledes dette kunne endt, sier han.
Hva foreldre kan gjøre – og ikke gjøre
Begge er opptatt av hvordan foreldre kan møte ungdom på en måte som ikke stenger dialogen før den i det hele tatt har begynt.
Sindre forteller at han i ettertid ikke er sikker på om foreldrene kunne ha forhindret at han begynte å eksperimentere med rus.
– Jeg var nok på et sted der jeg hadde bestemt meg. Jeg tror egentlig at jeg hadde ruset meg uansett, sier han.
Samtidig er han tydelig på hva han mener er viktig at ungdom får høre fra foreldrene sine. For Sindre handlet mye om hvordan spørsmålene faktisk ble stilt.
– Det som stenger for samtale er når foreldre sier: «Du er vel ikke en av de som ruser seg?» Da blir svaret automatisk nei, sier han.
Han tror mange foreldre ønsker å spørre, men samtidig håper på et betryggende svar – og at akkurat det kan gjøre det vanskeligere å være ærlig.
– Da kan man heller sier: «Jeg vet hvor utbredt det er, og jeg forstår at det kan være lett å bli nysgjerrig. Hvis det blir vanskelig, vil vi heller at du kommer til oss enn at du står alene», avslutter Sindre.
Lær mer og få tips til hvordan ta samtalen om ulovlig rus og alkohol med ungdom på foreldreguiden.